De fattiges måltid

En kvinne og en mann sitter sammensunkne over et bord i et dystert interiør. Ansiktsuttrykkene og kroppsspråket deres vitner om resignasjon. Kvinnen ser mot oss med et ufokusert blikk. Det bleke ansiktet hennes lyser hvitt mot de dunkle omgivelsene. Hun ser ut til å være innhyllet i et teppe.

Mannen sitter tett ved hennes side. Hans mørklagte øyne ser ned og vekk, og hans ansikt synes merket av dype arr. Det virker som om han holder om kvinnen med den ene armen. Den andre armen hans ligger tungt på bordet, med en hånd som proporsjonalt er liten i forhold til kroppen. Foran paret, på bordet de sitter ved, står et drammeglass og en karaffel.

Maleriet tilhører Pablo Picassos såkalte ”blå periode” som strakk seg over årene 1901 til 1904. Denne fasen i hans kunstnerskap har fått en slik benevnelse på grunn av den blålige koloritten som preger bildene. Typisk for motivene hans i disse årene er skildringen av fattige, fortvilte mennesker – sosialeoutsidere som drankere, prostituerte og tiggere. Dette ble i hans etterfølgende ”rosa periode” erstattet av et lystigere motivvalg og en varmere koloritt. Picassos mange endringer hva gjelder stil og tematikk er et karakteristisk kjennetegn ved hans kunstnerskap, og forklares blant annet ut fra en betydelig eksperimenteringslyst.

Picasso ble født i Spania, men var fra 1904 fast bosatt i Frankrike.