Oppstilling

Fernand Léger utviklet med utgangspunkt i kubismen og futurismen en egen billedverden og en karakteristisk stil som er knyttet til maskiner og mekaniske prosesser. Motivene er gjerne hentet fra samtidens industrialiserte, urbane liv, utført i et dynamisk formspråk med kraftige konturer, redusert romvirkning og rene fargeplan. Léger omfavnet på en positiv måte den industrialiserte verdens teknologi og produksjonsmetoder samt dens oppbud av nye medier og populærkulturelle gjenstander.

Léger hadde flere tilknytninger til Norden. I annen halvdel av 1910-årene arbeidet han i nær dialog med norske Thorvald Hellesen. Gjennom sin innsats som lærer i Paris på midten av 1920-tallet ble han en viktig inspirator for flere kunstnere fra Norden, blant andre Otto G. Carlsund, Franciska Clausen og Ragnhild Keyser.

I årene etter første verdenskrig videreutviklet Léger sin ”mekaniske estetikk”. Maskinelle former, farger og overflater ble brukt som utgangspunkt for artikulering av visuell dynamikk og plastisk intensitet. Maleriet her hører til en serie mindre arbeider basert på enkle stillebensmotiver, utført i årene 1926 og 1927. En stor, vertikal krukkeform dominerer. Den etablerer ro og orden, men gjengivelsens fragmentariske struktur og spillet med atskilte, overlappende billedsjikt skaper bevegelse og rytme. Former, linjer og farger gjentas og kontrasterer hverandre. En arkaisk, urgammel bruksgjenstand og en klassisk sjanger er her sett og behandlet på en moderne måte.