Henders bruk

  • Kunstner: Hannah Ryggen
  • Datering: 1949
  • Betegnelse: Tekstil

Om verket

Hannah Ryggens verk formidler politiske budskap på en original og tankevekkende måte. De senere årene har hun fått stor internasjonal oppmerksomhet. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1940-årene, og ble regnet som en av tidens mest betydningsfulle norske kunstnere. Hun arbeidet med temaer som krig og urettferdighet, og med det lille mennesket som blir kuet av overmakten. Selv om hun tok opp aktuelle problemstillinger fra samtiden, er hennes kunst universell og stadig aktuell.

I Henders bruk, som ble skapt fire år etter slutten av andre verdenskrig, er det krigens grusomhet som tematiseres, og det at unge menn bruker sine hender til å drepe i stedet for å bruke dem til noe positivt. Motivet viser en kvinne som leder en soldat gjennom et hav av mennesker, hester og kuler. Den blå kvinneskikkelsen står tydelig i kontrast til den rødlige bakgrunnen. Hun ser nærmest ut til å sveve over billedflaten.

Ryggen mottok i flere år maleundervisning, men i sitt valgte medium, billedveven, var hun tilnærmet selvlært. Hun vevde helt fritt uten mønster og gjorde alt selv, både spinning av garn, farging og veving. Ryggen ønsket å delta i hele prosessen, og brukte lang tid på hvert arbeid.

I tiden rundt andre verdenskrig var det mange som arbeidet med politisk engasjert kunst. Det som skiller Ryggen fra de andre politiske kunstnerne var hennes bruk av billedveven som uttrykksmiddel. På dette feltet var hun en pioner, og i 1953 ble hun den første tekstilkunstneren som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Tekst: Hilde Areng Skaara

Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Kunstner/produsent

Hannah Ryggen

Billedkunstner, Tekstilkunstner

Født 21.03.1894 i Malmø, død 02.02.1970 i Trondheim, Trondheim

Motstand mot krig, maktmisbruk og sosial urettferdighet var temaer Hannah Ryggen vevde inn i billedteppene sine. 

Flere av Ryggens verk oppstod som direkte reaksjoner på datidens politiske begivenheter slik de ble gjengitt i pressen, som i verket Fiske ved gjeldens hav fra 1933. Verket tar for seg de harde betingelsene som folk levde under da den store depresjonen rammet Norge på 1930-tallet.

Ryggen vokste opp i et arbeidermiljø i Malmö og utdannet seg til lærer. På dagtid arbeidet hun som lærer og tok samtidig kveldsstudier hos kunstneren Fredrik Krebs på Tekniska skolan i Lund. Deretter dro hun på studietur til Dresden, hvor hun traff den norske maleren Hans Ryggen, som hun senere giftet seg med. Det unge paret flyttet til Norge og inn i mannens nybygde hus ved familiegården på Ørlandet.

Favorittfargen var blått

Både når det gjaldt teknikk og materialer var Ryggen selvlært. Hun tok ofte kontroll over hele den kunstneriske prosessen – kardet, spant og farget garnet selv. Med ull farget av planter og med aktuelle politiske motiver bidro hun å løfte billedveven fra husflid til kunst.

Pisshinken sto alltid klar for gjestene – hun trengte mannfolkurin. Potteblått eller pissblått ble hovedfargen i teppene hennes og sto for det positive i livet, for lengsel og drøm. Selvportrettet Potteblå (1963, Nasjonalmuseet) viser hennes tilknytning til akkurat den fargen.

Krigens gru

Mange av Hannah Ryggens billedvever var aktivistiske. Kampen mot krig, fascisme og sosial urettferdighet preget verkene fra 1930-tallet. Etiopia (1935) skildret Italias angrep på det afrikanske landet. Det ble det første i en rekke ikoniske arbeider knyttet til kampen mot fascismens og nazismens terrorvelde.

Borgerkrigen i Spania var den tredje mest omtalte saken i norsk presse i 1935. To av Ryggens best kjente verk i Nasjonalmuseets samling sprang ut fra begivenhetene i krigen: Gru fra 1936 og Spania (La hora se aproxima) fra 1938. I førstnevnte tok hun for seg et av borgerkrigens mest grusomme fenomen: bombingen av byer med sivilbefolkningen som målskiver. I Spania og den innvevde teksten, La hora se aproxima (Timen nærmer seg), vender folkets tropper seg mot lederen for nasjonalistene: general Franco.

Under krigsårene vevde Ryggen flere tepper der hun protesterte mot tyskernes maktbruk og hedret nordmenn som gikk i døden for friheten. Hun laget også billedveven Grini i 1945, som viser mannen Hans, som ble arrestert og satt i Grini fangeleir.

Evig aktivist

I teppet Blod i gresset (1968) angrep Ryggen amerikanernes aggressive bombing av Nord-Vietnam, hvor det ble brukt kjemiske våpen som napalm og Agent Orange. Nok en gang var det sivilbefolkningen som ble rammet.

22. juli 2011

Vi lever på en stjerne (1958) ble laget til Erling Viksjøs nye regjeringsbygg, Høyblokka i Oslo. Det nakne paret og barna symboliserer livets evige fornyelse. De står på planeten jorden, som svever rundt i kosmos sammen med andre planeter og stjerner. Bildet kan være inspirert av science fiction-eposet Aniara, et verk om verdens undergang og mennesker på flukt i et romskip som svever formålsløst rundt i kosmos. «Universets mysterier og kjærlighetens viktige plass på vår jord». Slik lød teksten på plaketten montert ved verket.

Drøye 50 år etter at teppet ble montert i Høyblokka, fikk det fornyet aktualitet da Norge ble utsatt for et terrorangrep fra en nordmann med fascistisk og nazistisk ideologi, strømninger Ryggen kjempet mot i sitt kunstneriske virke. Hele sitt liv var hun en opprører og fredsforkjemper. Vevstolen var hennes fremste våpen i kampen mot urett, maktovergrep og menneskelig fornedring.

Verksinfo

Datering:
1949
Andre titler:
The Use of Hands (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Håndvevd billedvev i gobelinteknikk med renning av lintråd og innslag av ulltråd
Materiale:
Mål:
  • 192,5 x 208,5 cm
Produksjonssted:
Ervervelse:
Kjøpt 1953
Inventarnr.:
NG.M.02262
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Annar Bjørgli
Opphavsrett:
© Ryggen, Hannah/BONO