Skogbekk, Jura

Courbets landskapsmotiver kan grovt deles i to kategorier: sjømotiver og innlandsmotiver. Innlandsmotivene stammer fra hans barndomstrakter i området omkring Ornans, en by i nærheten av Jurafjellene på grensen mellom Frankrike og Sveits. Skildringen av dette områdets karakteristiske kalksteinsklipper og frodige vegetasjon er typisk for bildene hans i 1860-årene.

Det forlokkende ved Skogbekk, Juraer inn- trykket det gir av ro og fred. Vi befinner oss på et avsidesliggende sted, antakelig langt fra sivilisasjonen. For Courbet, som også var kjent som en provokatør i sin kritikk av Salongen i Paris, var naturen et kjærkomment tilfluktssted hvor han kunne vandre alene, bortgjemt og tilbaketrukket, omgitt av barndommens kjente skoger og fjell. I kontrast til den vide horisonten vi møter i sjølandskapene, viser Skogbekk, Jura kunst- nerens blikk for naturens mer intime, mørke, ”lukkete rom”.

Courbet erklærte i et brev til en venn datert 1850: ”… i vårt siviliserte samfunn føler jeg det er nødvendig å leve en villmanns liv.” Nærhet til naturen var en del av dette. Det er også noe ”vilt” i måten Courbet har arbeidet på lerretet, ved å skrape og risse i malingen for å få en ønsket effekt av det umiddelbare.

Tekst: Vibeke Waallann Hansen