Jonsokbål

Etter endt utdannelse slo Nikolai Astrup seg i 1902 ned i hjembygda Jølster som småbruker, maler og grafiker. Hans kunst er fast forankret i Jølsters landskap og folkeliv, som han hadde et sterkt følelsesmessig forhold til. Han var nær knyttet til den stedlige naturen, men tilhørte ikke selv bondestanden og kunne betrakte sambygdingenes livsform med en utenforståendes blikk. Hans frodige skildringer av vestlandsnaturen og av lokale skikker som Jonsoknattens bål har gitt ham en folkekjær posisjon.

Astrup gjentok gjerne motiver som særlig fascinerte ham, en rekke ganger, både som maleri og fargetresnitt. Den lokale St. Hansfeiringen fremstilte han for eksempel i flere malte versjoner og i både sort-hvitt- og fargetresnitt. Skikken med å tenne bål og samles til spill og dans i midtsommernatten

var en levende tradisjon med symbolske konnotasjoner. Astrup var selv opptatt av menneskenes samhørighet med naturen, og St. Hans-aftenens ritualer henspilte på naturens magiske krefter. Flammende bål, dans og blomstersanking virket dels beskyttende og dels besvergende.

I Nasjonalmuseets maleri er det store bålet på Sandalstrand i Jølster komposisjonens sentrale element. En mørk silhuett mot de lyse flammene forteller om en ensom skikkelse; i skråningen bortenfor bålet er de andre gruppert i samtale og sommerflørt. Scenen er omgitt av Jølsters mektige landskap med Kollen som fondmotiv. Kombinasjonen av realistiske og romantiske trekk er karakteristisk for Astrups kunst.