Jonsokbål
- Kunstner: Nikolai Astrup
- Datering: 1912 og 1926
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Etter endt utdannelse slo Nikolai Astrup seg i 1902 ned i hjembygda Jølster som småbruker, maler og grafiker. Hans kunst er fast forankret i Jølsters landskap og folkeliv, som han hadde et sterkt følelsesmessig forhold til. Han var nær knyttet til den stedlige naturen, men tilhørte ikke selv bondestanden og kunne betrakte sambygdingenes livsform med en utenforståendes blikk. Hans frodige skildringer av vestlandsnaturen og av lokale skikker som Jonsoknattens bål har gitt ham en folkekjær posisjon.
Astrup gjentok gjerne motiver som særlig fascinerte ham, en rekke ganger, både som maleri og fargetresnitt. Den lokale St. Hansfeiringen fremstilte han for eksempel i flere malte versjoner og i både sort-hvitt- og fargetresnitt. Skikken med å tenne bål og samles til spill og dans i midtsommernatten
var en levende tradisjon med symbolske konnotasjoner. Astrup var selv opptatt av menneskenes samhørighet med naturen, og St. Hans-aftenens ritualer henspilte på naturens magiske krefter. Flammende bål, dans og blomstersanking virket dels beskyttende og dels besvergende.
I Nasjonalmuseets maleri er det store bålet på Sandalstrand i Jølster komposisjonens sentrale element. En mørk silhuett mot de lyse flammene forteller om en ensom skikkelse; i skråningen bortenfor bålet er de andre gruppert i samtale og sommerflørt. Scenen er omgitt av Jølsters mektige landskap med Kollen som fondmotiv. Kombinasjonen av realistiske og romantiske trekk er karakteristisk for Astrups kunst.
Tekst: Sidsel Helliesen
Kunstner/produsent
Nikolai Astrup
Billedkunstner, Grafiker, Maler, Tegner
Født 1880 i Bremanger, Sogn og Fjordane, død 1928 i Førde
Nikolai Astrup var aktiv som maler og grafiker. Han hentet sine motiver fra Jølster-området og hadde som mål å gjenskape de sterke naturinntrykkene han hadde derifra.
Astrup vokste opp i Jølster. Her tilbrakte han også omtrent hele sitt liv, kun avbrutt av kunstutdannelse i Kristiania og et år i Paris.
Barndommens naturopplevelser
Astrups far var prest i bygda, og prestegården, hvor familien bodde, var en fuktig og trekkfull gammel bygning. Nikolai Astrup hadde sterk astma, og de dårlige boforholdene forverret sykdommen. Mange netter gikk den unge gutten ut i den kjølige natteluften for å få puste. På disse nattlige vandringene i de sommerlyse nettene brant naturinntrykkene seg fast i minnet. Astrups kunstneriske ambisjon ble å gjenskape fargene og stemningene i naturen, like intenst som han hadde opplevd dem som barn.
Maler og grafiker
Nikolai Astrup betraktet seg selv først og fremst som maler. Likevel er det som grafiker at han kanskje var aller mest original og nyskapende. Astrup begynte med tresnitt i en tid da det bare var Edvard Munch blant norske kunstnere som hadde begynt å eksperimentere med teknikken. I likhet med Munch var Astrup selvlært som tresnittkunstner, men han ble raskt god på teknikken. Astrups første tresnitt er et lite sort-hvitt selvportrett fra 1904. Snart begynte han også å eksperimentere med trykk i farger, noe som krever at man skjærer ut flere treplater og trykker på papiret i flere omganger.
Japansk Jølster-stemning
Fugl på sten er et av Astrups mest populære tresnitt. Dette motivet trekkes ofte frem som et eksempel på at Astrup lot seg inspirere av japanske tresnitt. Selve signaturen, som er skåret i platen og sees til høyre på trykket, synes å imitere plasseringen av skrifttegnene i de japanske tresnittene. Astrup brukte gjerne penselen på det ferdige tresnittet og tilføyde litt maling der han syntes det manglet noe. I Fugl på sten har han for eksempel malt det grønne på grenene og forsterket det grå på stubbene med pensel.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
