Ingebrigt Viks Ynglingen regnes som et hovedverk innen norsk skulptur fra tidlig 1900-tall. Den viser en naken, ung mann som står med bena samlet og vekten på den ene foten. Armene holder han på ryggen, og kroppen gjør en lett vridning idet figuren bøyer hodet ned og ser mot bakken. Det hviler en stemning av melankoli og ettertenksomhet over den vakre skikkelsen.
Skulpturens overflate er jevn og glatt og reflekterer lyset på en måte som tydelig viser kroppens anatomiske struktur. Som modell brukte Vik en veltrent idrettsmann, men han valgte å modellere kroppen slankere og mindre muskuløs enn det modellen var i virkeligheten.
I sin eksponering av det maskuline og atletiske står skulpturen i en klassisk tradisjon. Samtidig er påvirkningen fra Auguste Rodin, og særlig hans skulptur kalt Bronsealderen, tydelig. Likevel bryter Viks skulptur med sitt stille, innadvendte, noe sørgmodige uttrykk både med antikkens heroiserende idealer og impresjonismens fokus på bevegelse og energi.
Vik kom fra Hardanger. Han arbeidet i mange år som treskjærer og dekorasjonshåndverker før han utdannet seg som kunstner i København og Paris. Skulpturene hans er gjerne utført i et klassiserende naturalistisk formspråk. To ganger vant hans utkast førstepris i store monumentkonkurranser uten at det førte til noen bestilling. Det var etter en slik skuffelse at han modellerte Ynglingen. Vemodet speiler kanskje kunstnerens egen sinnstilstand i denne tiden.
