Madonna

Kvinnen i halvfigur lener seg bakover med en arm over hodet, den andre bak ryggen. Mot en bakgrunn av bølgende og lysskimrende linjer er hun fremstilt nærmest som svevende og med lukkede øyne. Tittelen Madonna, en betegnelse på Jesu mor, står i kontrast til motivet og den alternative tittelen, Elskende kvinne. Kvinnen er gitt en glorie, men den er rød og ikke gyllen, som i religiøs kunst.

Motivet forener det erotiske og det religiøse. Kvinnen som elsker, men samtidig en hellig, opphøyd figur. Dette er et av Munchs mest populære og diskuterte motiver, og det har vært analysert inngående i en egen bok (Ydstie (red.) 2008). Mellom 1894 og 1897 malte han fem versjoner av Madonna-motivet (Woll 2008, M 365; M 366; M 367; M 368; M 369). I denne perioden var Munch knyttet til «Zum Schwarzen Ferkel»-miljøet i Berlin, en møteplass for en gruppe kunstnere, forfattere og musikere, med blant andre August Strindberg, Stanisław Przybyszewski og Dagny Juel. Her ble det diskutert inngående om kvinnen, kjærligheten, seksualitet og det kompliserte forholdet mellom kjønnene, samt om kunsten og kunstnerens rolle.

Kvinnen er et stort og gjennomgripende tema i Munchs kunst, og hans kvinnerepresentasjoner er framfor alt tvetydige og motsetningsfylte. Det kommer blant annet til uttrykk i en tekst han skrev i tilknytning til Madonna-motivet:

Billedet No -- Kvinden der gir sig

hen -- og får en Madonnas smertelige

{ ... }Skjønhed --

{ ... } ... ... Mystik{ ... }en er fra

en ‹hel› Udvikli{ ... }ng samlet i et

-- { ... }Da billedet {D}Kvinden { ... }der is sin ... Fjorskjelligartethed er

er for Manden et Mysterium -- Kvinden der på engang er Helgen

-- Hore og en ulykkelig hengiven

(Notat 1894--1895, emunch.no MM N 30).

Gjennom bilder og tekster utfordret Munch forestillingene om det mannlige og det kvinnelige, det maskuline og det feminine. Han framstilte kvinnen i ulike skikkelser, fra uskyldig og ung til forførende femme fatale, den dødelige kvinnen som lokker menn til seg og driver dem til fortapelse. Dette var en populær figur i tiden, som samlet opp i seg forestillinger om seksualitet, destruksjon, død og kunstnerisk skapelse. Femme* fatale *er forankret både i antikkens litteratur og i Bibelens framstillinger.

I 1894 utkom kunstnermonografien Das Werk des Edvard Munch som Przybyszewski hadde tatt initiativ til. I sin tekst skrev han om de seks maleriene som ble stilt ut under tittelen «Studie til en serie: 'Kjærligheten'» i Unter den Linden 19 i 1893. Blant disse var motivet Madonna-ansiktet (Madonna-Gesicht):

Det tredje bilde forestiller en madonna. ... en madonna i skjorte på krøllete laken med glorieskinnet av det kommende fødselmartyriet, en madonna holdt fast i øyeblikket, hvor den evige avlsrusen lar et hav av skjønnhet stråle opp i kvinnens ansikt, ... (Przybyszewski 1894 A, oversettelse i Vigeland*+**Munch*2015, 86).

Beskrivelsen gjelder åpenbart ikke madonna-motivet slik vi kjenner det, men en forløper som har gått tapt. Teksten kan likevel ha hatt betydning for Munchs utvikling av motivet og forståelsen av det (Høifødt 2008, 16--17). Motivets aktualisering av forholdet mellom liv og død kommer til uttrykk i Munchs egne tekster til motivet, eksempelvis:

Der glider Måneskin over Dit Ansigt

der er fuld af Jorderigs Skjønhed og Smerte Thi nu er det Døden rækker livet Hånden

og en Kæde knyttes mellem de tusind Slægter der er døde og de tusind Slægter der kommer

(1896, emunch.no: MM.T.2907).

Forestillingen om befruktningen og menneskets forplantning som noe hellig og mektig går igjen i resepsjonen av motivet, som eksempelvis hos Munchs venn, dikteren Sigbjørn Obstfelder:

For mig er hans Madonnabillede indbegrepet af hans kunst. Det er jordens Madonna, kvinden som føder i smerte. Jeg tror, man maa gaa til russisk litteratur for at gjenfinde en saa religiøs opfatning af kvinden, en saadan forherligelse af smertens skjønhed. (...) Det er kvinden som den, der i sin livmoder bærer jordens største under, Munch ser. (Obstfelder 1896, 21).

Et av Madonna-bildene som ble vist på utstillingen hos Ugo Barroccio i Berlin i mars 1895, skal ha blitt presentert i en symbolistisk ramme med påmalte sædceller og et foster (Thiis 1933, 218). I litografiet Madonna (1895--1902, Woll 2001, G 39) er kvinneskikkelsen omgitt av nettopp en slik ramme, med sædceller og et foster nederst til venstre.

De fem versjonene av madonna-motivet er nokså like både i framstilling og format. Dette gjør det vanskelig å bestemme hvilke bilder som ble vist på Munchs tidligste utstillinger. Første gang motivet ble vist, var hos kunsthandler Blanch i Stockholm i 1894 (Woll 2008, 352). Her inngikk det som del av serien «Studier till en stämningsserie: Kärlek». To katalognumre var oppført med tittelen Kvinnan som älskar. Ved flere anledninger stilte Munch ut to versjoner av madonna-motivet på samme utstilling, eksempelvis hos Barroccio i mars 1895. Der ble de vist som del av serien «Die Liebe». Det ene maleriet var her titulert Madonna, det andre Das liebende Weib (Elskende kvinne).

Bildet ble gitt i gave fra Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1909. De fem versjonene av Madonnamangler alle datering, og den kronologiske rekkefølgen er derfor vanskelig å avgjøre. Tradisjonelt er de tidfestet mellom 1894 og 1897. Gerd Woll følger rekkefølgen framsatt av Cornelia Gerner, der Nasjonalmuseets versjon er nummer to (Gerner 1993, 21; 1990 i bibliografien, ph.d.-avhandling). Ny forskning bekrefter nå at Nasjonalmuseets Madonna er det første i rekken (Ford 2022, 55). To grafiske versjoner foreligger av motivet, raderingen Madonna fra 1894 (Woll 2001, G 11), som inngikk i mappen med grafiske blad av Munch utgitt av den tyske kritikeren og skribenten Julius Meier-Graefe i 1894, og litografiet Madonna (1895/1902, Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19515, NG.K&H.A.19516; Woll 2001, G 39). Flere tegninger viser hvordan Munch kom fram til motivet (Munchmuseet, MM.T.0291; MM.T.2430).

Madonna ble vist på Munchs utstilling i Leipzig hos P.H. Beyer & Sohn i 1903. Her ble serien som senere ble omtalt som Livsfrisen, presentert som en sammenhengende frise. Utstillingen ble dokumentert, og av fotografiene ser vi Madonna plassert i frisen til venstre for Aske (Nasjonalmuseet, NG.M.00809) i den andre seksjonen, som tok for seg kjærlighetens blomstring og fall. (Woll 2008, M 400).

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 29.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 73–8.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 91–2.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 38, 91–2.
• Eggum, Arne. «The Scream as a vision of despair», i «Keys to a Passion», utstillingskatalog, 2015. 195, 197.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 54.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 32.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 133.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 302.
• Berman, Patricia G. «Çoğaltma, ekleme, çikarma. Warhol, Munch ve çoğaltilmiş baski», i «Munch/Warhol», utstillingskatalog, 2013. 30.
• Bjerke, Øivind Storm. «Edvard Munch og Røros», i «Kunst i Bergstaden», utstillingskatalog, 2013. 16–8.
• Mørstad, Erik. «Munch and the literary». Kunst og kultur 96, nr. 4 (2013). 213.
• Sjåstad, Øystein. «Das Bild von Oda Krohg als ’eine wahre Boheme-Prinzessin», i «Oda Krohg. Malerin und Muse im Kreis um Edvard Munch», utstillingskatalog, 2011. 36.
• Sjåstad, Øystein. «Absorbert og teatralt i Christian Krohgs og Edvard Munchs kunst». Kunst og kultur 93, nr. 3 (2010). 176.
• Alessandrini, Marco. La mente spiegata da Edvard Munch. Psicoanalisi in dialogo con un artista. Roma: Edizione Magi, 2009. 100.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 366.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 38–9, 46.
• Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 100.
• Høifødt, Frank. «Munchs Madonna - drøm og visjon = Munch’s Madonna - Dream and Vision», i «Madonna = Madonna», utstillingskatalog, 2008. 13, 46.
• Ydstie, Ingebjørg, red. «Dateringen av Munch-museets Skrik = The Dating of the Munch Museum’s Scream», i «Skrik = The Scream», utstillingskatalog, 2008.
• Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 32, 50–1.
• Buchhart, Dieter. «Das verschwinden im Werk Edvard Munchs. Experimente mit Materialisierung und Dematerialisierung». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Universität Wien, 2004. 118.
• Thurmann-Moe, Jan. Edvard Munchs «hestekur»: eksperimenter med teknikk og materialer. Oslo: Munchmuseet, 1995. 38.
• Gerner, Cornelia. Die «Madonna» in Edvard Munchs Werk: Frauenbilder und Frauenbild im ausgehenden 19. Jahrhundert. Morsbach: Literaturverlag Norden Max Reinhardt, 1993. 21.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 340.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 127–8.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1279.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1062.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 109, 147.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 950.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 216–7.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 78.