Madonna

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: (1894–1895)
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Madonna er et av de viktigste og mest kjente motivene i Munchs produksjon, og står sentralt i hans serie ”Livsfrisen”. Motivet finnes i flere utgaver og bar opprinnelig tittelen Kvinne som elsker. Maleriet ble første gang vist med en ramme dekorert med sædceller og et foster.

Vi møter en kvinne hvis halvlukkete øyne og kroppstilling synes å vitne om elskov og unnfangelsens skjebnetunge øyeblikk. Mykt bølgende linjer danner en syklisk lignende form rundt henne som minner om en aura. Over hennes hode ser vi en ”glorie” – ikke gylden, men rød som kjærligheten og smerten. Både glorien og bildets tittel er religiøse elementer som stilles i overraskende kontrast til motivets tydelig erotiske innhold. Samtidig understreker disse religiøse elementene det eksistensielle alvor forbundet med bildets tematikk.

Munch sa selv følgende om dette motivet:

Pausen da al Verden standset sin Gang. Dit Ansikt rommer al Jorderiks Skjønhed. Dine Læber karmosinrøde som den kommende Frukt glider fra hinanden som i Smerte. Et Ligs Smil – Nu rækker Livet Døden Haanden. Kjæden knyttes der binder de Tusind Slægter der er døde til de Tusind Slægter der kommer.

Maleriet var en gave fra Olav Schou i 1909.

Tekst: Nina Denney Ness

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
(1894–1895)
Andre titler:
Madonna (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 90,5 x 70,5 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motiv:
Motivtype:
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1909
Inventarnr.:
NG.M.00841
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre