Liten danserinne

Han eksperimenterte både med tematikk og materialer og oppsøkte ulike miljøer. Én periode hentet han inspirasjon fra kafé- og teaterlivet i Paris. I 1870-årene tilbrakte han mange timer i Paris-operaen og dens ballettskole, hvor han studerte de unge danserne i bevegelse, for senere å kunne formidle inntrykkene gjennom sin kunst.

Her fant han også den unge eleven Marie van Goethem. En rekke skisser og studier av henne i ulike klassiske danseposisjoner ble videreført i en voksskulptur i tilnærmet naturlig størrelse. Den ble ikledd tøykjole og ballettsko, og fikk en parykk av hestehår med sløyfe i. Denne voksskulpturen stilte Degas ut på den sjette impresjonistutstillingen i Paris i 1881. Den fikk svært blandet mottakelse. Flere av kritikerne mente at en slik ukonvensjonell kombinasjon av materialer ikke passet til framstilling av høyverdig kunst. De syntes dessuten at modellen var lite tiltrekkende. Degas etterlot seg flere slike studier i voks, som etter hans død ble støpt i bronse. Det er en av disse som nå er i Nasjonalmuseets eie.

Studien av den unge Marie er forholdsvis liten. Hun står slank og langlemmet med utadvendte føtter, løftet hode og hendene hvilende på ryggen, som om hun tøyer ut armer og skuldre i en uformell positur. Den ene hoften stikker litt ut og gir kroppen en svak s-kurve. Kroppen er keitet, spinkel og uferdig. Den har noe sårbart over seg, men også en stolthet i holdningen.