Forente Nyanser

Marte Johnsliens installasjon har sitt utgangspunkt i FN-bygningen i New York. I 1957, samme år som Dag Hammarskjöld fikk fornyet tillit som FNs generalsekretær, tok han initiativ til å utvikle et meditasjonsrom i FN-bygningen. Rommet skulle kunne benyttes av besøkende og ansatte, uavhengig av religionstilhørighet eller livssyn. En vegg ble dekket av en freske med abstrakte, geometriske mønstre i modernistisk stil.

I Forente Nyanser finner vi igjen de geometriske formene fra fresken, oversatt til tredimensjonale objekter. En figur som minner om Barbara Hepworths skulptur Single Form (1961–64) henger fra taket. Skulpturen, som er til minne om Hammarskjöld, er plassert utenfor FN-bygningen.

Johnsliens installasjon inspirerer ikke nødvendigvis til sterkere tro; skulpturenes slappe, puteaktige gjengivelse er i ferd med å kollapse, og det er lite som minner om den patos meditasjonsrommet var ment å skulle ha. Da Forente Nasjoner ble stiftet i 1945, var troen på økt dialog og samarbeid mellom nasjoner sentral, men allerede i 1950-årene gjorde tvilen til FN seg gjeldende. Kald krig og koloniavvikling gjorde det politiske terrenget vanskelig å navigere i. I Forente Nyanser er tvil like mye til stede som tro; med hensyn til religiøse og politiske anliggender, og med hensyn til modernismen i kunst og arkitektur. Johnslien har i flere av sine prosjekter stilt spørsmål ved modernismens formspråk. I Forente Nyanser åpner hun opp for å stille spørsmål ved modernismens funksjon i institusjons- og nasjonsbyggingen i nyere historie.