Barnedåp i Tanum kirke

En kvinne sitter på bakerste benk og vender seg i retning inngangen der dåpsfølget i samme øyeblikk nærmer seg. Det er først ved nøye ettersyn  at man oppdager en mann ved døren og to andre kvinner helt til høyre i bildet. Harriet Backer briljerer med de varierende lysvirkningene som oppstår på overflatene idet sollyset utenfor siver inn i kirkeinteriørets halvmørke. Ved å la betrakteren se fra kirkerommet og ut i det fri skapes det en sterk perspektivvirkning.

Stilistisk føres blikket fra den akademisk skolerte realismen i forgrunnen til en sterkt pastos impresjonisme i friluftsscenen som er rammet inn av døråpningen. Backer kan ha vært inspirert av Wilhelm Leibls Tre kvinner i kirken (1878–82), som hun hadde mulighet til å se i studietiden i München.

Valget av rom er likevel ikke bare formalt motivert. Kirkeinteriører spilte en viktig rolle i Backers kunstnerskap. Her fant hun et motiv som på en ideell måte forente et åndelig innhold med et nasjonalt tema, som er typisk for hennes kunst i 1890-årene. Den romanske Tanum kirke i Bærum er et tilbakevendende motiv. Hun betegnet selv Barnedåp i Tanum kirke som sitt hovedverk, og bildet ble valgt ut av en jury og vist på Verdensutstillingen i Chicago i 1893.

Harriet Backer studerte i München fra 1874 til -78, og senere i Paris, hvor hun bodde fra 1878 til -88. Hun var forankret i en realismetradisjon, og regnes både som naturalist og en tidlig impresjonist. Backer var sentral i kretsen av malere som møttes på Fleskum gård i Bærum sommeren 1886.