Maleri

Natt i Saint-Cloud

Kunstner: Edvard Munch
Datering: (1890)

Utstilt i: Rom 060 Samlingspresentasjonen - Edvard Munch

Om verket

I årene 1889–91 oppholdt Munch seg i Frankrike med Statens kunstnerstipend i lommen. Da det brøt ut koleraepidemi i Paris i desember 1889, flyttet Munch til St. Cloud utenfor byen. Her leide han seg inn i etasjen over en kafé, med vakker utsikt over Seinen. I det stemningsfulle og melankolske Natt i St. Cloud ser vi både inn i hans mørke værelse og utsikten fra hans vindu en sen kveldstime. Ved vinduet sitter en mann, fordypet i egne tanker. Det kan være Munchs venn, den danske dikteren Emanuel Goldstein. Litt senere skulle Munch lage vignetten til Goldsteins symbolistiske diktsamling Alruner (1891), en illustrasjon som ble utgangspunktet for Nasjonalmuseets Melankoli (1892).

I 1929 innledet Munch katalogen til en separatutstilling hos Blomqvist med noen «Små utdrag fra min dagdok – 1889–1929». Her finner vi blant annet den berømte uttalelsen som senere er blitt kalt hans «kunstneriske manifest». Han daterer det til St. Cloud 1889: «Det skal ikke længre males interiører og folk som leser og kvinder som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og elsker og lider- / Folk skal forstaa det hellige ved det og de skal ta seg hatten af som i en kirke.» Deretter følger et sitat kunstneren daterer til 1889–1900: «Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg saa.» Gjennom disse utsagnene markerte Munch at han tok avstand fra realismens virkelighetsskildring. Natt i St. Cloud ble malt omtrent da dette «manifestet» angivelig skal ha blitt nedtegnet. Men det var først noen år senere Munch for alvor vendte seg mot den indre verden framfor den ytre. Natt i St. Cloud ble utstilt på Høstutstillingen i 1890 under tittelen Natt.

Bildet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet fra Fredrik Arentz’ bo i 1917.

Edvard Munch bestandskatalog
Motivet ble til i Saint-Cloud, rett i utkanten av Paris. Munch hadde fått sitt første statlige reisestipend og oppholdt seg i Paris-området gjennom vinteren 1889--1890. Det er kveld, og rommet er innhyllet i en uklar, mørk atmosfære. Lyset siver inn utenfra, og vindussprossene danner en korsform på den store gulvflaten. Formene er generaliserte og flate, malingen er påført med tydelige penselstrøk. Rommet og figuren ved vinduet står i direkte kontrast til verden utenfor. Motsetningen gir en melankolsk stemning. Med henvisning til Munchs samtidige nedtegnelser, har motivet blitt sett i sammenheng med farens død, som inntraff en måned før Munch slo seg ned i Saint-Cloud.

Dette er ett av hele ti malerier som Munch fikk antatt på Høstutstillingen i 1890. Det var da oppført i utstillingslisten med tittelen Nat. Munch skal også ha referert til bildet som «Symfoni i blått», noe som antyder at James McNeill Whistlers blåtone-dominerte «Nocturne»-malerier kan ha vært en inspirasjonskilde (Varnedoe 1982, 186). Kunsthistoriker Andreas Aubert skrev i forbindelse med utstillingen en lengre omtale av Munchs kunst i Dagbladet. Her trakk han fram maleriet som «det fineste Arbejde, han har git i aar,» -- «Jeg har ogsaa lagt Merke til, hvor det har hat Magt til at gribe Folk langt udenfor Malernes Kreds.» Aubert mente å finne en spesiell følsomhet hos den unge kunstneren og så hans arbeider i sammenheng med en ny europeisk dekadanse-estetikk, der dyrkingen av kunstnerens personlighet sto sentralt (Dagbladet, 5. november 1890). Bildet ble hyllet av mange i samtiden, blant andre forfatterne Sigbjørn Obstfelder og Vilhelm Krag. Krag skrev også diktet Natinspirert av Munchs maleri. Jens Thiis framhevet mange år senere motivet som «overordentlig betydningsfullt for Munchs nye og ganske særegne retning» (Thiis 1933, 176). Hans mening var at dette stemningsfulle «blåmaleri» innledet en ny periode i kunstnerskapet ved inngangen til 1890-årene.

Legen, geologen og friluftsmannen Fredrik Arentz kjøpte bildet på Høstutstillingen i 1890. Bildet var med på de fleste av Munchs utstillinger i 1890-årene, og at han tok seg bryet med å hente det inn til utstillinger, tyder på at han anså det som vellykket og sentralt. I 1891 planla Munch utstilling i Berlin, og i brev hjem til tante Karen ba han om hjelp med noen bilder han ville ha med på utstillingen, blant annet «maaneskinnsbilde som doctor Arentz kjøbte» (emunch.no: MM N 765).

Munch gjentok gjerne egne motiver og laget ulike variasjoner. Natt i Saint-Cloud er et av de tidligste eksemplene på denne praksisen. Motivet var populært, og han fikk bestilling på fire nye eksemplarer. Sannsynligvis laget han versjon nummer to i olje på lerret i Berlin i 1893 (Woll 2008 B, M 302). Da hadde han tilgang til den første versjonen, som var utlånt fra eieren til utstillingen i Verein Berliner Künstler. Motivet ble også gjentatt i to pasteller (Woll 2008 B, M 285; M 286) samt en versjon i olje på papir (Woll 2008 B, M 287). Videre laget han en versjon i raderingsteknikk som var med i en grafikkmappe utgitt av Julius Meier-Graefe i 1895. I den grafiske varianten av motivet er korsformen som dannes av vinduets refleksjon på gulvet fremhevet. Nasjonalgalleriet kjøpte Natt i Saint-Cloud fra Arentz' arvinger i 1917. Det ble da ført inn i museets inventarprotokoll med tittelen Natt. Fram til 1970-tallet var det bildets anvendte tittel, men siden har stedsnavnet blitt tilføyet.

Vibeke Waallann Hansen

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt(Oslo: Nasjonalmuseet, 2022)
Datering:
(1890)
Andre titler:
Night in Saint-Cloud (ENG)
Notte a St. Cloud (ITA)
Nacht in St. Cloud (DEU)
Betegnelse:
Maleri
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Olje
Materiale:
Lerret
Mål:
H 64,5 cm x B 54 cm
Emneord:
Bildende kunst
Klassifikasjon:
532 - Bildende kunst
Inventarnr.:
NG.M.01111
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Påskrifter:
Primær, Signatur, nede høyre: E Munch
Ervervelse:
Kjøpt med midler fra A.C. Houens fond 1917
Proveniens:
Tidligere eier, Fredrik Arentz
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre
Munch - Van GoghAmsterdam, Nederland(2015–2016)
Munch - Van GoghOslo(2015)
Munch 150Oslo(2013)
Munch blir «Munch» . Kunstneriske strategier 1880-1892Oslo(2008–2009)
Edvard Munch. Zeichen der ModerneSveits(2007)
Edvard Munch. The modern life of the soulNew York, USA(2006)
Munch 1863-1944Roma, Italia(2005)
Edvard Munch - Thema und VariationWien, Østerrike(2003)
Edvard Munch. Dal realismo all’espressionismoFirenze, Italia(1999–2000)
Edvard Munch og Harald Sohlberg. Sinnets landskapBærum(1996)
Edvard Munch and Harald Sohlberg. Landscapes of the MindNew York, USA(1995–1996)
Munch og FrankrikeOslo(1992)
Munch in FrankreichFrankfurt am Main, Tyskland(1992)
Munch et la FranceParis, Frankrike(1991–1992)
Edvard MunchEssen, Tyskland(1987)
Edvard MunchSveits(1987–1988)
Northern light. Realism and symbolism in Scandinavian paintingMinneapolis, USA(1983)
Munch exhibitionNara, Japan(1982)
Munch exhibition(1982)
Northern light. Realism and symbolism in Scandinavian paintingNew York, USA(1982–1983)
Munch exhibitionNagoya, Japan(1982)
[Malerier og grafikk av Edvard Munch]Russland(1982)
Northern light. Realism and symbolism in Scandinavian paintingWashington D.C., USA(1982)
[Malerier og grafikk av Edvard Munch]Moskva, Russland(1982)
Munch exhibitionJapan(1981)
Munch exhibitionSapporo, Japan(1981)
The masterworks of Edvard MunchNew York, USA(1979)
Edvard Munch. Symbols & ImagesWashington D.C., USA(1978–1979)
Norsk malerkunst fra 1800 til 1930-åreneKristiansand(1972)
Edvard MunchJapan(1971)
Edvard MunchNagoya, Japan(1970)
Edvard MunchKobe, Japan(1970)
Edvard MunchKamakura, Japan(1970)
Edvard MunchNew York, USA(1965–1966)
Edvard Munch. Malarstwo i grafikaWarszawa, Polen(1959)
Edvard Munch. Wiener FestwochenWien, Østerrike(1959)
Fyns Stiftsmuseums Edvard Munch udstillingFyn, Danmark(1955)
Ausstellung Edvard MunchKöln, Tyskland(1955)
Kunstforeningens Edvard Munch udstillingKøbenhavn, Danmark(1955)
Ausstellung Edvard MunchMünchen, Tyskland(1954)
La biennale di VeneziaVeneto, Italia(1954)
Edvard MunchOslo(1927)
Den Norske Kunst-udstillingKøbenhavn, Danmark(1915)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchDresden, Tyskland(1893)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchSilesia, Polen(1893)
Eduard Munch's samlede arbejderKøbenhavn, Danmark(1893)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchMünchen, Tyskland(1893)
Edvard Munchs maleriudstillingKristiania, Norge(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchTyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchBerlin, Tyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchKöln, Tyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchBerlin, Tyskland(1892–1893)
Münchener Jahresausstellung von Kunstwerken aller NationenMünchen, Tyskland(1891)
Høstutstillingen 1890Kristiania, Norge(1890)
Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 14.
Kaaring, Liza. «Et vekselspil. Venskabet mellom Edvard Munch og Emanuel Goldstein», i «Munch og Goldstein. Intense linjer», utstillingskatalog, 2019. 27.
Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 62.
Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 44, 191, 196, 229, 241, 244, 259.
Krämer, Felix. «The Blackness of Night / Die Schwärze der Nacht», i «Unheimlich. Innenräume von Edvard Munch bis Max Beckmann = The Uncanny Home. Interiors from Edvard Munch to Max Beckmann», utstillingskatalog, 2016. 118–9.
Lloyd, Jill. «Van Gogh og Munch: Et spørsmål om stil», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 126.
Dijk, Maite van. «Vive la France! Munch, Van Gogh og moderne fransk kunst», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 118.
Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 118, 262.
Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 349.
Ohlsen, Nils. «Edvard Munchs visuelle retorikk - en tilnærming med utgangspunkt i utvalgte interiører», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 200.
Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 40–1.
Mørstad, Erik. «Munch and the literary». Kunst og kultur 96, nr. 4 (2013). 209–10.
Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 115, 196–7.
Helleland, Allis. «Edvard Munch - et liv i angst», i «Edvard Munch. Angst», utstillingskatalog, 2012. 24.
Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 18.
Cathrine, Arnaud. «Itinéraire d’un enfant terrible», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», utstillingskatalog, 2011. 22–3.
Hansen, Dorothee, et al. «Die ausgestellten Werke», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 18, 72, 74.
Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 66.
Pettersen, Petra. «Munch. Un ‘outsider’ del suo tempo», i «Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo ottocento», utstillingskatalog, 2010. 106.
Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 12, 37, 40, 50, 62.
Junillon, Ingrid. Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d’un lecteur. Leuven: Peeters, 2009. 74.
Alessandrini, Marco. La mente spiegata da Edvard Munch. Psicoanalisi in dialogo con un artista. Roma: Edizione Magi, 2009. 93.
Buchhart, Dieter. «Edvard Munch og Danmark. København, en bro til moderniteten», i «Edvard Munch og Danmark», utstillingskatalog, 2009. 13.
Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 192.
López, Horacio. Grandes maestros de la pintura: Munch. Barcelona: Editorial Sol 90 S.L., 2008. 26.
Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 94, 98.
Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 216, 226–7.
Gott, Ted. «Munch and Paris», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 40.
Woll, Gerd. «A Good Picture Never Vahishes. The Artist and His Effects», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 23.
Cross, Elizabeth, red. «Woman, Love, Jealousy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 86.
Næss, Atle. Munch. En biografi. Oslo: Gyldendal, 2004. 104–9.
Lange, Marit. «Edvard Munchs ‘Natt i Saint Cloud’. Fortolkninger og forvrengninger», i «Fra romersk barokk til norsk nyromantikk. Utvalgte artikler», 2003. 79–80.
Billeter, Erika. «Aspekte der Melancholie. Zu Nachtbildern von Edvard Munch und Edward Hopper», i «Die Nacht», utstillingskatalog, 1998. 120.
Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch, Harald Sohlberg. Landscapes of the mind. Utstillingskatalog. New York: National Academy of Design, 1995. 30–1.
Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 18.
Pietsch, Ulrich. «Edvard Munch», i «Das Licht des Nordens», utstillingskatalog, 1993. 29.
Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 337.
Rapetti, Rodolphe. Munch et Paris 1889-1891. i «Munch et la France», utstillingskatalog. Paris: Réunion des Musées nationaux, 1991. 90–1.
Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 108.
Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 58, 65–6.
Varnedoe, Kirk. Northern light: Realism and Symbolism in Scandinavian Painting. Utstillingskatalog. New York: The Brooklyn Museum, 1982. 186.
Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 2.
Nergaard, Trygve. «Despair», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978. 118.
Heller, Reinhold. «Edvard Munch’s ‘Night’, the aesthetics of decadence, and the content of biography». Arts Magazine 53 (1978). 80–1.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1270.
Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 106–7.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1053.
Romdahl, Axel. «Edvard Munch som expressionist». Tidskrift för konstvetenskap, 1947. 175–6.
Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 943.
Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 176.
Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 40.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.

Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!

Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.

Om verket

Flere verk av Edvard Munch

Utforsk andre verk: