Vinje som gjetergutt

Tidlig i karrieren studerte Christian Skredsvig fransk salongrealisme i Paris og vant, som eneste nordmann, gullmedalje på Salongen for maleriet Ferme à Venoix (1881). Men Skredsvigs gemytt var mer lyrisk- romantisk og fra midten av 1880-tallet inntok han en sentral plass i kretsen av kunstnere som innledet det nyromantiske maleriet her til lands. Skredsvig var særlig opptatt av å skildre norsk bygdeliv og ville gjennom dette formidle et nasjonalt særpreg.

Vinje som gjetergutt ble til under en studietur til Vinje i Telemark i 1887, og tittelen viser til nasjonaldikteren og språkmannen Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). Han var en av de norske forfatterne Skredsvig følte størst slektskap med. Vinje vokste opp på småbruket Plassen i Vinje og var gjetergutt i barndommen. I bildet står den unge Vinje med jakken over skulderen og skuer utover landskapet med en tankefull mine. Vi er vitne til hvordan han vokter dyrene med stor selvfølgelighet, samtidig som blikket viser at gutten er en tenksom person.

Maleriet preges formalt av Skredsvigs typiske neddempete og stemningsskapende lys. Det er ikke sollys, men dus skumring eller demring over landskapet. Fargene som dominerer er avdempet grønt og oransje. Motivet har en moderne avskjæring. Både gutten og den ene kua er trukket helt fram i billedkanten. Landskapet er også kuttet skrått, noe som øker spenningen i komposisjonen. Vi ser hvor bratt hellingen er, og skjønner at gjetergutten må ha en krevende oppgave med å passe på dyrene.