Aske
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1895)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Mot en mørk bakgrunn av slanke trestammer står en lyskledd kvinne vendt mot oss. Hennes oppspilte øyne, utslåtte hår og åpne kjoleliv forteller om det som har skjedd. Hun holder armene opp til hodet; stillingen uttrykker fortvilelse, men også makt og seier. Nederst i bildet sitter en mann som vender seg bort fra kvinnen. Han støtter hodet i hånden og har sunket inn i seg selv. Den eneste kontakten mellom de to etter det som nettopp har funnet sted i den dystre skogen, er gjennom hennes lange, røde hår.
”Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop”, skrev Munch på en litografisk versjon av motivet. Det forklarer både bildets tittel og den stiliserte trestammen som befinner seg foran mannen. Også i bruk av farger og former er bildet fylt av kontraster og spenninger: Åpne mot lukkete former, rette mot buete linjer, mørke mot lyse farger.
Maleriet er kanskje et av Munchs mest pessimistiske når det gjelder synet på forholdet mellom mann og kvinne. Mannen er den svake i forholdet og taperen, kvinnen den sterke og seirende. Med dette bildet uttrykker Munch både personlige erfaringer og noe typisk når det gjelder samtidens komplekse kvinnesyn: ”Kvinnen der på en gang er helgen – hore – og en ulykkelig hengiven.”
Bildet ble innkjøpt til museet i 1909, for A.C. Houens fond.
Tekst: Frithjof Bringager
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
