Aske

I Aske danner en dyp, mørk skog rammen om et emosjonelt drama mellom mann og kvinne. Mannens ansikt er askegrått, og han sitter sammenkrøpet og tar seg til hodet i fortvilelse. Rett bak ham står kvinnen med viltert flommende hår, halvt avkledd. Hun løfter armene til hodet og vender seg ut mot betrakteren. I et brev datert september 1895 ble motivet omtalt som Adam og Eva etter syndefallet (emunch.no: MM K 2229), og ved den store Livsfrise-utstillingen i Berlin i 1902 var tittelen Etter syndefallet. Det er Bibelens historie om relasjonen mellom mann og kvinne som fortelles, men bildets tematikk har også en forankring i 1890-årenes kjønnsrolledebatt. På en litografisk versjon av motivet er følgende tekst påført: «Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop». Det forklarer tittelen og den stiliserte trestammen i forgrunnen som rammer inn motivet. I litografiet er trestammen blitt til en askehaug.

I Munchs symbolistiske motivkrets spiller skog og trær en sentral rolle. Det er også mange referanser til skogen i kunstnerens tekster. At handlingen utspiller seg i en skog, er vesentlig, og antakelig har paret og denne scenen vært tenkt plassert inn i en slik sammenheng helt fra begynnelsen. *Skogsinteriør *fra 1893 (Woll M 279) betraktes som en forstudie til Aske. De to maleriene ble utstilt samtidig hos Blomqvist høsten 1895. En tidligere eier omtalte da *Skogsinteriør *som: «... den underbart vackra målningskiss til Aske» (emunch.no: MM K 1637).

*Aske *fikk en sentral plassering i Berlin i 1902. Frisen ble i kunstnerens levetid stilt ut med varierende benevnelser og med ulikt antall og utvalg av motiver. De 22 maleriene som ble vist i Berlin i 1902, var strukturert med ett tema på hver av de fire galleriveggene. Første vegg bar tittelen «Kjærlighetens kime», mens fondveggen hadde tittelen «Kjærlighetens blomstring og fall». Her var *Aske * det innledende maleriet.

I 1909 økte Nasjonalgalleriet samlingen med fem Munch-malerier, deriblant Aske. I forbindelse med kjøpet sendte Munch et telegram til museumsdirektør Jens Thiis og stilte følgende krav: «Billederne for 10,000 kroner på hånden i 4 dage. 'Vampyr' og 'aske' betinger kort tid utlånt til 'kopiering' Munch» (Telegram 18.03.1909, NMFK/NG-1000/B-0003 (kopibok)). Brevet kan tyde på at han ønsket å lage en ny versjon av motivet. Dette ble gjennomført først mange år senere. I januar 1925 skrev Munch seg inn i Nasjonalgalleriets kopiprotokoll for å kopiere *Aske *og Livets dans. Versjonen fra 1925 har tilsvarende motiv og samme tittel, men enkelte detaljer er endret, fargene har høyere intensitet og utførelsen er mer summarisk (Woll M 1562).

Det har tidligere vært usikkerhet om når bildet ble malt. 1894 var lenge den vanligste dateringen, men nyere undersøkelser understøtter at maleriet med stor sannsynlighet ble fullført først i 1895. Med henvisning til et brev fra A. von Franquet, der han omtaler et nytt maleri av Munch som han kaller *Adam und Eva nach dem Sündenfall *(MM K 2229), anses 1895 som mer sannsynlig (Kneher 1994; Eggum 1983; Eggum 1990; Woll 2008). Motivet er også å finne i en av kunstnerens skissebøker som ellers har tekster og motiver fra 1895 (MM.T.0131). Munch laget som nevnt en litografisk versjon av Aske i 1896, og igjen i 1899 (Woll G 79; Woll G 146). Nasjonalmuseet eier et eksemplar av 1899-versjonen (kat. 136). Det eksisterer også flere tegninger relatert til motivet (MM.T.00348; MM.T.00343). Sannsynligvis er de utført i 1896 i forbindelse med utarbeidelsen av det første litografiet.

Vibeke Waallann Hansen

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 30.
• Knausgård, Karl Ove. Så mye lengsel på så liten flate: en bok om Edvard Munchs bilder. Oslo: Oktober, 2017. 77–8, 196.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 53.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 95–6.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 257, 262–3.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 32.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 133.
• Endresen, Signe. «Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891-1908», i «Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur», 2013. 220–21.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 160, 178.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 300.
• Gaillard, Nicole. «Munch: le triomphe de Carmen», i «Couples peints. Esthètique de la réception et peinture figurative», 2013. 97–8.
• Lampe, Angela. «Dislocated Motifs: Munch’s Tendency Towards Repetition», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 37.
• Clarke, Jay A. «Munchs ‘Pubertet’ som fiksert forvandling = Munch’s ‘Puberty’ as Metabolic Moment», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», 2012. 47.
• Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 61, 111.
• Høifødt, Frank. Kunsten, kvinnen og en ladd revolver. Edvard Munch anno 1900. Oslo: Press, 2010. 37.
• Høifødt, Frank. «Munken og det tomme kors - Edvard Munch (1863-1944) og kristendommen». Kirke og Kultur: Religion og Samfunn 114, nr. 2 (2010). 117.
• Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 98, 168, 176.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 378.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 64.
• Templeton, Joan. Munch’s Ibsen. A painter’s visions of a playwright. Seattle: Museum Tusculanum Press og University of Washington Press, 2008. 80.
• «Bodies of uncertainty. Edvard Munch’s ‘new men’ in the 1890s», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 121.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munchs maleri Aske. Analyse, tolkninger og kontekst». En Face. Kunsthistorisk Tidsskrift, nr. 2 (2004). 40–1.
• Billeter, Erika. «Aspekte der Melancholie. Zu Nachtbildern von Edvard Munch und Edward Hopper», i «Die Nacht», utstillingskatalog, 1998. 124.
• Kneher, Jan. «Edvard Munch in seinen Ausstellungen zwischen 1892 und 1912. Eine Dokumentation der Ausstellungen und Studie zur Rezeptionsgeschichte von Munchs Kunst». [avhandling, ph.d.]. Wernersche Verlagsgesellschaft, 1994. 397.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 43–4.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 339.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: Stenersen, 1990. 137.
• Skedsmo, Tone. «Edvard Munch», i «Nordiske Stemninger. Nordisk maleri fra århundreskiftet», utstillingskatalog, 1987. 226.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 135.
• Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 94–5.
• Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 59.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1278.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 87, 226.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1061.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 949.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 218, 231.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 82.
• Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 48.