I Aske danner en dyp, mørk skog rammen om et emosjonelt drama mellom mann og kvinne. Mannens ansikt er askegrått, og han sitter sammenkrøpet og tar seg til hodet i fortvilelse. Rett bak ham står kvinnen med viltert flommende hår, halvt avkledd. Hun løfter armene til hodet og vender seg ut mot betrakteren. I et brev datert september 1895 ble motivet omtalt som Adam og Eva etter syndefallet (emunch.no: MM K 2229), og ved den store Livsfrise-utstillingen i Berlin i 1902 var tittelen Etter syndefallet. Det er Bibelens historie om relasjonen mellom mann og kvinne som fortelles, men bildets tematikk har også en forankring i 1890-årenes kjønnsrolledebatt. På en litografisk versjon av motivet er følgende tekst påført: «Jeg følte vår kjærlighet ligge på jorden som en askehop». Det forklarer tittelen og den stiliserte trestammen i forgrunnen som rammer inn motivet. I litografiet er trestammen blitt til en askehaug.
I Munchs symbolistiske motivkrets spiller skog og trær en sentral rolle. Det er også mange referanser til skogen i kunstnerens tekster. At handlingen utspiller seg i en skog, er vesentlig, og antakelig har paret og denne scenen vært tenkt plassert inn i en slik sammenheng helt fra begynnelsen. *Skogsinteriør *fra 1893 (Woll M 279) betraktes som en forstudie til Aske. De to maleriene ble utstilt samtidig hos Blomqvist høsten 1895. En tidligere eier omtalte da *Skogsinteriør *som: «... den underbart vackra målningskiss til Aske» (emunch.no: MM K 1637).
*Aske *fikk en sentral plassering i Berlin i 1902. Frisen ble i kunstnerens levetid stilt ut med varierende benevnelser og med ulikt antall og utvalg av motiver. De 22 maleriene som ble vist i Berlin i 1902, var strukturert med ett tema på hver av de fire galleriveggene. Første vegg bar tittelen «Kjærlighetens kime», mens fondveggen hadde tittelen «Kjærlighetens blomstring og fall». Her var *Aske * det innledende maleriet.
I 1909 økte Nasjonalgalleriet samlingen med fem Munch-malerier, deriblant Aske. I forbindelse med kjøpet sendte Munch et telegram til museumsdirektør Jens Thiis og stilte følgende krav: «Billederne for 10,000 kroner på hånden i 4 dage. 'Vampyr' og 'aske' betinger kort tid utlånt til 'kopiering' Munch» (Telegram 18.03.1909, NMFK/NG-1000/B-0003 (kopibok)). Brevet kan tyde på at han ønsket å lage en ny versjon av motivet. Dette ble gjennomført først mange år senere. I januar 1925 skrev Munch seg inn i Nasjonalgalleriets kopiprotokoll for å kopiere *Aske *og Livets dans. Versjonen fra 1925 har tilsvarende motiv og samme tittel, men enkelte detaljer er endret, fargene har høyere intensitet og utførelsen er mer summarisk (Woll M 1562).
Det har tidligere vært usikkerhet om når bildet ble malt. 1894 var lenge den vanligste dateringen, men nyere undersøkelser understøtter at maleriet med stor sannsynlighet ble fullført først i 1895. Med henvisning til et brev fra A. von Franquet, der han omtaler et nytt maleri av Munch som han kaller *Adam und Eva nach dem Sündenfall *(MM K 2229), anses 1895 som mer sannsynlig (Kneher 1994; Eggum 1983; Eggum 1990; Woll 2008). Motivet er også å finne i en av kunstnerens skissebøker som ellers har tekster og motiver fra 1895 (MM.T.0131). Munch laget som nevnt en litografisk versjon av Aske i 1896, og igjen i 1899 (Woll G 79; Woll G 146). Nasjonalmuseet eier et eksemplar av 1899-versjonen (kat. 136). Det eksisterer også flere tegninger relatert til motivet (MM.T.00348; MM.T.00343). Sannsynligvis er de utført i 1896 i forbindelse med utarbeidelsen av det første litografiet.
Vibeke Waallann Hansen
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
