Aase Nørregaard

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: Antagelig 1899
  • Betegnelse: Maleri

Ikke utstilt

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner

Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Bestandskatalog:
Edvard Munch bestandskatalog
Bestandskatalogtekster:

Maleriets dempede fargeskala, med figuren gjengitt frontalt og mot en summarisk utført bakgrunn, er typisk for Munchs portretter rundt 1900. Det er en variasjon over sujettet i portretter som *Inger i sort og fiolett * og *Ragnhild Bäckström *(Nasjonalmuseet, NG.M.00499, NG.M.02814). Som i det førstnevnte er Aase Nørregaard utført med tynne maleriske sjikt som skaper fine slør- og lysvirkninger, i kontrast til det mer plastisk utformede ansiktet. Nørregaard er kledd i en stilfull kjole med puffermer, bred utringning og gjennomsiktige stoffpartier, karakteristisk for tidens borgerlige mote. Ut over dette er det lagt liten vekt på tid- og stedspesifikke detaljer.

Aase Nørregaard (f. Aasta Carlsen, 1869--1908) var en nær venn av Munch fra og med annen halvdel av 1880-årene. Hun var selv billedkunstner, utdannet ved Tegneskolen. I 1888 debuterte hun på Høstutstillingen, og fram til 1902 deltok hun flere ganger på denne mønstringen. Hun var senere elev av både Gerhard Munthe og Harriet Backer. I sine arbeider var Nørregaard særlig opptatt av moderne, urbane eksteriører, utført i tråd med tidens realisme og stemningsmaleri. Dette gjelder eksempelvis for hennes maleri i Nasjonalmuseets samling: Kristianiagårder fra 1898 (NG.M.00960b).

Munch malte flere portretter av Nørregaard (1888-1889, Woll 2008 B, M 167, M 542). Hun sto også modell for enkelte figurer i større anlagte komposisjoner som Damene på bryggen (1902, Woll 2008 B, M 541). Flere brev og brevutkast tyder på at de utviklet en nær relasjon mot slutten av 1880-årene. I 1889 giftet hun seg imidlertid med juristen Harald Nørregaard. På grunn av navnelikheten som oppsto med den mer kjente kunstneren Asta Nørregaard (1853-1933), endret hun da sitt fornavn til Aase. Vennskapet med Munch vedvarte også etter at hun giftet seg.

Nørregaards betydning for Munch framgår tydelig av et brev stilet til enkemannen i forbindelse med hennes bortgang i 1908: «Du ved jeg ved hva Du har tabt -- Du syns Du har tabt alt Foraar og Sommer -- Og intet Ord kan trøste -- Du ved osså at jeg har tabt meget min beste Veninde» (1908, emunch.no: MM N 3671).

Portrettets datering har vært gjenstand for diskusjon. Det ble muligens stilt ut i Paris våren 1896, og man har antatt at det ble malt året før. På Munchs utstilling i Zürich/Bern/Basel i 1922, og senere i Nasjonalgalleriet i 1927, ble det imidlertid bestemt til 1899. Maleriet ligger nær dobbeltportrettet Aase og Harald Nørregaard fra 1899 (Nasjonalmuseet, NG.M.01794). Det er nærliggende å tro at maleriene ble utført omtrent samtidig (Eggum 1994; Woll 2008 M 457, M 458).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

Datering:
Antagelig 1899
Andre titler:
Aase Nørregaard (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 131 x 109 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motivtype:
Inventarnr.:
NG.M.01793
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Litteratur:
  • Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 38.
  • Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 457.
  • Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 29.
  • Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 136–7.
  • Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 9, 89.
  • Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 341.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1286.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1069.
  • Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 279.
  • Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 110.
  • Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 80.
Påskrifter:
Primær, Signatur, nede høyre: E. Munch
Ervervelse:
Gave fra Harald Nørregaard 1935
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland