Aase Nørregaard

Maleriets dempede fargeskala, med figuren gjengitt frontalt og mot en summarisk utført bakgrunn, er typisk for Munchs portretter rundt 1900. Det er en variasjon over sujettet i portretter som *Inger i sort og fiolett * og *Ragnhild Bäckström *(Nasjonalmuseet, NG.M.00499, NG.M.02814). Som i det førstnevnte er Aase Nørregaard utført med tynne maleriske sjikt som skaper fine slør- og lysvirkninger, i kontrast til det mer plastisk utformede ansiktet. Nørregaard er kledd i en stilfull kjole med puffermer, bred utringning og gjennomsiktige stoffpartier, karakteristisk for tidens borgerlige mote. Ut over dette er det lagt liten vekt på tid- og stedspesifikke detaljer.

Aase Nørregaard (f. Aasta Carlsen, 1869--1908) var en nær venn av Munch fra og med annen halvdel av 1880-årene. Hun var selv billedkunstner, utdannet ved Tegneskolen. I 1888 debuterte hun på Høstutstillingen, og fram til 1902 deltok hun flere ganger på denne mønstringen. Hun var senere elev av både Gerhard Munthe og Harriet Backer. I sine arbeider var Nørregaard særlig opptatt av moderne, urbane eksteriører, utført i tråd med tidens realisme og stemningsmaleri. Dette gjelder eksempelvis for hennes maleri i Nasjonalmuseets samling: Kristianiagårder fra 1898 (NG.M.00960b).

Munch malte flere portretter av Nørregaard (1888-1889, Woll 2008 B, M 167, M 542). Hun sto også modell for enkelte figurer i større anlagte komposisjoner som Damene på bryggen (1902, Woll 2008 B, M 541). Flere brev og brevutkast tyder på at de utviklet en nær relasjon mot slutten av 1880-årene. I 1889 giftet hun seg imidlertid med juristen Harald Nørregaard. På grunn av navnelikheten som oppsto med den mer kjente kunstneren Asta Nørregaard (1853-1933), endret hun da sitt fornavn til Aase. Vennskapet med Munch vedvarte også etter at hun giftet seg.

Nørregaards betydning for Munch framgår tydelig av et brev stilet til enkemannen i forbindelse med hennes bortgang i 1908: «Du ved jeg ved hva Du har tabt -- Du syns Du har tabt alt Foraar og Sommer -- Og intet Ord kan trøste -- Du ved osså at jeg har tabt meget min beste Veninde» (1908, emunch.no: MM N 3671).

Portrettets datering har vært gjenstand for diskusjon. Det ble muligens stilt ut i Paris våren 1896, og man har antatt at det ble malt året før. På Munchs utstilling i Zürich/Bern/Basel i 1922, og senere i Nasjonalgalleriet i 1927, ble det imidlertid bestemt til 1899. Maleriet ligger nær dobbeltportrettet Aase og Harald Nørregaard fra 1899 (Nasjonalmuseet, NG.M.01794). Det er nærliggende å tro at maleriene ble utført omtrent samtidig (Eggum 1994; Woll 2008 M 457, M 458).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 38.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 457.
• Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 29.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 136–7.
• Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 9, 89.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 341.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1286.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1069.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 279.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 110.
• Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 80.