New Dawn Fades

Bobler går igjen i kunsten til Marit Følstad, som tok sin kunstutdanning i Glasgow og Chicago. I mange av verkene hennes hvor dette motivet inngår, mister boblen noe av skjørheten. I det tokanals videoverket New Dawn Fades er ikke ballongen tynn, og det er ingen fare for at den sprekker. Dens svarte, gummiaktige overflate ser tykk ut – det kan være en gymnastikkball, eller den typen ball som barn bruker til å sprette rundt med. Ballongen har det samme slitesterke friluftsutseendet som campingutstyr. Man får assosiasjoner til gummibåter, gummidekk og hvordan de lukter – det er en sterk og kjemisk lukt, som fabrikkgummi.

Det er ikke bare deres robuste fremtoning og koblingene til SM-utstyr som gjør at Følstads bobler virker mer truende enn skjøre. I Blow Up # 1 fra 2002 sprenges gummiballen i filler, og utøveren blir stående igjen forslått og dekket med spytt. I Bubbles fra 2003 ser vi Følstad mens hun tygger tyggegummi og blåser bobler. Når en boble sprekker, samler hun de myke tyggegummirestene fra ansiktet sitt med en finger, putter restene tilbake i munnen og fortsetter å tygge.

I New Dawn Fades blir kunstnerens ansikt slått gang på gang med den svarte gummiboblen eller -ballen, som så beveger seg videre i sakte kino. Det er det repeterende i verket som gjør at en morsom barnelek blir til en besettende handling som tyder på traumer og misbruk. Mange av Følstads verk tar for seg slike tvetydige øyeblikk, hvor glede eller lyst blir til smerte. Kunstnerens ansikt synes smertelig følelsesløst etter det som virker å være fysisk intense opplevelser.