Blikk

Irma Salo Jæger fikk sitt gjennombrudd med en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1968. Hun bidro, ved siden av blant andre Jakob Weidemann, Inger Sitter og Gunnar S. Gundersen, til å etablere det abstrakte maleriet i Norge. Hennes uttrykk formuleres i strenge horisontale og vertikale streker og fargefelt.

I 1970 tok Jæger, sammen med Jan Erik Vold og Sigurd Berge, på seg et oppdrag for det nylig åpnete Henie Onstad Kunstsenter. Det besto i å skape et kunstverk under temaet «Mennesket i rommet». Sammen skapte de det multimediale Blikk. Som maler var Jæger opptatt av at kunsten skulle appellere til flere sanser enn blikket, og hun konstruerte verkets skulpturelle og bevegelige del. Poeten Vold laget dikt og Berge komponerte lyd. Kunstnerne var opptatt av at bruk av den nye audiovisuelle teknologien i kunsten påvirket persepsjonen ytterligere og skapte en ny kommunikasjon med betrakter.

Blikk besto opprinnelig av fem kvadratiske moduler av reisverk, satt sammen i en stor konstruksjon. Inni modulene er det bevegelige skovler med plastringer i primærfarger. All lyd, bevegelse og diktopplesning ble synkronisert i et spesiallaget elektronisk system ved hjelp av motorer, lyskastere, lasere, speil, høyttalere, projektorer og avspillingsutstyr. Her var Jæger tidlig ute og viste et kinetisk verk som favnet omgivelsene videre enn andre kinetiske 1960-tallsverk. Blikk er et av de tidligste moderne allkunstverkene som baserer seg på utstrakt samarbeid mellom ulike kunstarter og datidens hypermoderne teknologi.