Vinter ved fjorden

Munch malte ofte utendørs, og mange landskapsbilder kom til i relasjon til spesifikke steder. Her har svaberg- og klippeformasjonene i Kragerø med utsyn til fjorden tjent som utgangspunkt. Kombinasjonen av stedsspesifikt naturstudium og en ganske fri, ekspressiv malerisk utførelse var karakteristisk for mange av landskapene som ble skapt her. Den harde kontrasten mellom svarte svabergpartier og hvit snø gir en grafisk virkning i dette verket, nyansert av et rikt fargespill i snøen og en samlende, blåfiolett helhetstone. Den sterke lysvirkningen og en mettet, grov penselføring signaliserer dynamikk og energi, noe som preger mange av Munchs malerier fra denne tiden.

Etter å ha vært innlagt på Dr. Jacobsons private klinikk i Danmark fra høsten 1908 til våren 1909, returnerte Munch til Norge. I første omgang slo han seg ned i Kragerø og leide eiendommen Skrubben. Den påfølgende Kragerø-tiden ble en kunstnerisk oppblomstringstid med ny vitalitet i arbeidene og et voksende nettverk av samlere og oppdragsgivere. Det kulminerte med utsmykningsarbeidet til Universitetets aula i Kristiania, som ble ferdigstilt i 1916. Både motivisk og stilistisk knytter maleriet an til dette arbeidet. Landskapets konturer og former har likhetstrekk med flere av aula-maleriene, deriblant Solen.

I perioden 1909-1916 skapte Munch en rekke tilsvarende vinterlige landskaper under sine opphold i Kragerø og i Hvitsten på østsiden lengre inn i fjorden. Dette maleriet er et av flere bilder med vinterlige landskaper som han utførte i 1915, det siste året han oppholdt seg i Kragerø. Det finnes to beslektede arbeider laget samme år (Woll 2008, M 1125; M 1127).

Verket er det eneste landskapsmaleriet fra Kragerø i Nasjonalmuseets samling. Det ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av ekteparet Charlotte og Christian Mustad i 1937.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 50.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 352.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Schede critiche», i «Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo ottocento», utstillingskatalog, 2010. 341.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Soloppgang i Kragerø: historien om Edvard Munchs liv på Skrubben 1909-1915. Kragerø kommune og Kragerø og Skåtøy historielag, 2009. 121.
• Hamran, Ulf. «Edvard Munchs Kragerø-bilder», i «Historieglimt. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag», 2009. 131.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1126.
• Ohlsen, Nils. «Ein Jahresfries. Die Landschaft im Spätwerk von Edvard Munch», i «Edvard Munch. Bilder aus Norwegen», utstillingskatalog, 2004. 19.
• Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 108–9.
• Prelinger, Elizabeth, et al. After the Scream: the late paintings of Edvard Munch. Atlanta: High Museum of Art og Yale University Press, 2002. 49.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 345.
• Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 220.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1301.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1082.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 297.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 217.