Kunstnerviften
-
Kunstnere:
- Hans Heyerdahl
- Thorolf Holmboe
- Fredrik Kolstø
- Otto Sinding
- Gustav Lærum
- Gerhard Munthe
- Hans Gude
- Jacob Bratland
- Axel Ender
- Asta Nørregaard
- Eilif Peterssen
- Elisabeth Sinding
- Karl Uchermann
- Severin Segelcke
- Christian Skredsvig
- Amaldus Nielsen
- Carl Fredrik Sundt-Hansen
- Christian Krohg
- Datering: (1898)
- Betegnelse: Maleri
Kunstnere/produsenter
-
-
Thorolf Holmboe
Billedkunstner, Dekorativ kunstner, Gullsmed, Illustratør, Maler
Født 10.05.1866 i Vefsn, død 08.03.1935 i Oslo
-
-
-
-
-
-
-
-
Asta Nørregaard er særlig kjent for sine portretter. Hun utførte en rekke portretter av samfunnets øvre sjikt, både menn og kvinner. Mindre kjent er kanskje hennes mer sammensatte figurkomposisjoner som i altertavlen i Gjøvik kirke (1883) eller Julenattsmesse i et fransk kloster (1888–89).
Nørregaard vokste opp i en offisersfamilie i Oslo. Som 20-åring begynte hun ved Bergsliens malerskole. Hun var elev hos Eilif Peterssen i München i årene 1875–78 og studerte senere i Paris. Det var portrettet hun ønsket å spesialisere seg innen. Samtidig malte hun flere landskap og figurkomposisjoner. Nørregaard utførte en rekke formelle portrettframstillinger etter oppdrag.
Portretter av overklassen
Det var særlig kvinnene i de øvre samfunnslag som ville portretteres av Nørregaard, men ofte malte hun både mann og kone i en familie. Nørregaard framstilte oftest kvinnen ved hjelp av pastell, mens mennene ble portrettert i olje. Skulle barn portretteres, brukte hun gjerne også pasteller.
Nørregaards portretter gir ofte et inntrykk av sterk realisme. Du blir antakelig raskt overbevist om at modellen så nettopp slik ut.
En provoserende altertavle
Nørregaards mest prestisjefylte oppdrag var altertavlen til Gjøvik kirke. Kirken ble tegnet av arkitekt J.W. Nordan og innviet i 1882. Altertavlens motiv er den trøstende Kristus, og komposisjonen domineres av en stående Kristusskikkelse. Altertavlen ble malt i Paris. Den ble ikke godt mottatt da den ankom Gjøvik i 1883; man mente at Kristus var gjort for liten og betydningsløs. Resultatet ble at Nørregaard måtte endre komposisjonen og forlenge Kristusskikkelsen. Nørregaard så dette som et nederlag, men menigheten i Gjøvik var i det minste fornøyd.
-
-
-
-
-
-
-
-
Christian Krohg
Billedkunstner, Forfatter, Journalist, Jurist
Født 1852 i Vestre Aker, død 1925 i Oslo
Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet. Han var en av realismens store norske malere. Krohg malte arbeiderklassen i 1800-tallets Kristiania med medfølelse og ønske om endring.
Måtte han bli jurist som sin far? Kunne han ikke bli kunstner? Christian Krohg ble begge deler. Etter endte jusstudier i Kristiania reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for kunstutdanning. Da mange av de yngre norske kunststudentene reiste herfra til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Møtet med denne storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, et engasjement han beholdt livet ut.
Skagen
Møtet med den lille landsbyen Skagen i Danmark i 1879 gjorde inntrykk på Krohg. Skagen tiltrakk seg mange kunstnere, og for de fleste av dem var det landskapet og lyset som fascinerte. Krohg valgte heller å male menneskene som bodde der og de enkle forholdene de levde under. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag. Vi møter familiens eldste, Ane og Niels Gaihede, i det de skjærer brød, bøter fiskegarn eller tar seg en hvil. Deres barn og barnebarn ser vi sove, flette hår eller våke over en liten som er syk. Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger.
Sovende sypiker
Blant de tidligste sosialt engasjerte motivene av Krohg er skildringer av sypiken som har sovnet over arbeidet. I flere versjoner har han realistisk gjengitt den unge jenta som har sittet gjennom natta og sydd på oppdrag, for så til slutt å sovne ved symaskinen. Sypiken møter vi igjen i et av Krohgs viktigste prosjekter: fortellinga om Albertine. Med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt maler Krohg flere scener fra Albertines liv.
I Kristiania
Ved begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeene i hovedstaden. De var i opprør til den rådende samfunnsstruktur og gjorde seg høglytte tanker omkring moral, sex, rusmidler og den frie kjærlighet. De ledende innen «Kristiania-bohemen» var Krohg og Hans Jæger. Gruppa var aktive i pressen, skrev dikt og romaner, og Krohg og Jæger startet avisen Impressionisten. Det var her Jæger presenterte sine ni bud: leveregler for en god bohem. Til kretsen hørte også Oda Engelhart, som giftet seg med Krohg i 1888. Christian og Oda Krohg er foreldre til kunstneren Per Krohg og besteforeldre til kunstneren Guy Krohg.
Krohg har en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Særlig er hans mange portretter verdt å merke seg. Like inngående kunne han portrettere statsminister Sverdrup som en liten, unnselig gutt på en pinnestol. Hans evner til å karakterisere medførte at han fikk en rekke portrettoppdrag.
I årene 1901–09 var Krohg i hovedsak bosatt i Paris hvor han underviste ved Académie Colarossi. Impulser fra nye strømninger i tida gjorde at Krohgs så presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Motivmessig ble kunstnermodellen mer sentral enn tidligere.
Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, var Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde til sin død i 1925.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
