Selvportrett

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: (1886)
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Gjennom sitt lange liv malte Munch en rekke selvportretter. Vi kan følge ham gjennom alle livets tilskikkelser, fra en ung og dekadent kunstner til en aldrende og syk mann som ser døden i øynene. Gjennom disse bildene kommer vi kunstneren svært nær inn på livet.

Det er den arrogante og selvbevisste bohemen vi møter i dette selvportrettet fra 1886. Kunstneren var da 22 år gammel, og ved begynnelsen av sin karriere. På tross av sine unge år, hadde han allerede markert seg sterkt i det hjemlige kunstliv.

Portrettet viser den radikale utviklingen som fant sted i Munchs maleri i disse årene. Det er skrapt inn i overflaten, og ansiktet synes som å ligge under en dis. Denne teknikken brukte han også i sitt mest berømte maleri fra 1880-årene, Det syke barn, fra 1885–86. Senere skulle han endre sin malestil i retning av en mer flytende penselføring.

Portrettet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1938 for midler fra Olaf Schous gave. Det hadde tilhørt advokat Harald Nørregaard, som var gift med malerinnen Aase Nørregaard, en meget god venn av Munch.

Tekst: Marit Ingeborg Lange

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
(1886)
Andre titler:
Self-Portrait (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 33 x 24,5 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motiv:
Motivtype:
Ervervelse:
Kjøpt for Olaf Schous gave 1938
Inventarnr.:
NG.M.01915
Del av utstilling:
Munch 150, 2013
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland