Om verket
Gjennom sitt lange liv malte Munch en rekke selvportretter. Vi kan følge ham gjennom alle livets tilskikkelser, fra en ung og dekadent kunstner til en aldrende og syk mann som ser døden i øynene. Gjennom disse bildene kommer vi kunstneren svært nær inn på livet.
Det er den arrogante og selvbevisste bohemen vi møter i dette selvportrettet fra 1886. Kunstneren var da 22 år gammel, og ved begynnelsen av sin karriere. På tross av sine unge år, hadde han allerede markert seg sterkt i det hjemlige kunstliv.
Portrettet viser den radikale utviklingen som fant sted i Munchs maleri i disse årene. Det er skrapt inn i overflaten, og ansiktet synes som å ligge under en dis. Denne teknikken brukte han også i sitt mest berømte maleri fra 1880-årene, Det syke barn, fra 1885–86. Senere skulle han endre sin malestil i retning av en mer flytende penselføring.
Portrettet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1938 for midler fra Olaf Schous gave. Det hadde tilhørt advokat Harald Nørregaard, som var gift med malerinnen Aase Nørregaard, en meget god venn av Munch.
- Edvard Munch bestandskatalog
Fra en kilde utenfor bildet belyses ansiktet slik at det vokser ut av et omkringliggende mørke. Hodet er framstilt i trekvart profil, langt framme i billedplanet og litt ned mot venstre, slik at det angis et åpent rom foran ansiktet. Det fine valørspillet og det konsentrerte blikket, vendt litt nedover, signaliserer en studerende innstilling. Den unge kunstneren framstiller seg selv som granskende, men også som en ambisiøs, poserende aktør. Verket står i forbindelse med flere kjente kunstneres arbeid med sjangeren, som Rembrandt, Francisco Goya, Gustav Courbet og Christian Krohg. Spesielt kan det virke som om de to sistnevntes selvframstillinger har fungert som forutsetninger.
Gjennom hele sin karriere arbeidet Munch med selvportretter. Dette er et av fire malerier i Nasjonalmuseets samling (Nasjonalmuseet, NG.M.00470, NG.M.01229, NG.M.01867). Verkets fargeholdning og maleriske gjennomføring er forankret i en naturtro skildring, men det er lagt vekt på en egenartet, subjektivt betont utførelse. Den oppløste formen antyder en orientering ut over 1880-årenes maleriske realisme.
Maleriet er det eneste signerte selvportrettet Munch utførte i løpet av 1880-årene. Det er ikke datert, men i litteraturen har det konsekvent blitt bestemt til 1886. Malerteknisk har det likhetstrekk med flere malerier utført i perioden 1885-1886. Det gjelder blant annet hvordan det er bygget opp i mange malingslag, dels tykt påført med palettkniv, dels sterkt fortynnet. Skraping og sår i overflaten gir en grov, stofflig virkning som knytter an til Det syke barn (Nasjonalmuseet, NG.M.00839). Verket ble trolig gitt i gave til Aasta Carlsen (1869-1908), senere Aase Nørregaard, som var en nær venn fra 1880-årene (Nasjonalmuseet, NG.M.01739 , NG.M.01794). Det var i familien Nørregaards eie fram til Nasjonalgalleriet ervervet verket i 1938, med midler fra Olaf Schous legat.
Øystein Ustvedt
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
- Datering:
- (1886)
- Andre titler:
- Self-Portrait (ENG)
- Betegnelse:
- Maleri
- Materiale og teknikk:
- Olje på lerret
- Teknikk:
- Olje
- Materiale:
- Lerret
- Mål:
- H 33 cm x B 24,5 cm x D 2 cm
- Emneord:
- Bildende kunst
- Klassifikasjon:
- 532 - Bildende kunst
- Motivtype:
- Selvportrett, Portrett
- Motiv - person:
- Munch, Edvard (avbildet person)
- Inventarnr.:
- NG.M.01915
- Registreringsnivå:
- Enkeltobjekt
- Påskrifter:
- Primær, Påskrift, nede høyre: E. Munch
- Ervervelse:
- Kjøpt for Olaf Schous gave 1938
- Proveniens:
- Tidligere eier, Aase Nørregaard
Tidligere eier, Harald Nørregaard - Eier og samling:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
- Foto:
- Børre Høstland/Høstland, Børre
- Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 9.
- Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
- Stein, Mille. «Patterns in Munch’s Painting Technique», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 34.
- Bal, Mieke. Emma and Edvard Looking Sideways: Loneliness and the Cinematic. Oslo: Munchmuseet, 2017. 47–8.
- Bruteig, Magne, et al. «Van Gogh + Munch. En innføring», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 29–30.
- Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
- Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munchs performative selvportretter», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 18–9.
- Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 133.
- Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 20–22; kat.nr. 3.
- Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 116–17, 128.
- Buchhart, Dieter. «Das verschwinden im Werk Edvard Munchs. Experimente mit Materialisierung und Dematerialisierung». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Universität Wien, 2004. 38–9.
- Buchhart, Dieter. «Das Verschwinden - Experimente mit Material und Motiv = Disappearance - Experiments with material and motif», i «Edvard Munch. Thema und Variation = Edvard Munch. Theme and Variation», utstillingskatalog, 2003. 23.
- Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 38.
- Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 336.
- Müller-Westermann, Iris. «Huden som speilbilde for selvopplevelsen». UKS, nr. 3/4 (1991). 6–7.
- Müller-Westermann, Iris. «Edvard Munchs Selbstbildnisse. Widersprüche als Herausforderung», i «Wunderblock. Eine Geschichte der modernen Seele», utstillingskatalog, 1989. 517.
- Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 39.
- Eggum, Arne. «Commentaries», i «The Masterworks of Edvard Munch», 1979. 14.
- Eggum, Arne. «Munch’s self-portraits», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [11-32]. 11–2.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1266.
- Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 23.
- Jedlicka, Gotthard. «Über einige selbstbildnisse von Edvard Munch». Wallraf-Richartz-Jahrbuch Vol. 20 (1958). 230.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1049.
- Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 60–1.
- Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 23.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.
Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!
Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.
Flere verk av Edvard Munch
Natt i NiceEdvard Munch(1891)
Mor og datterEdvard MunchAntagelig 1897
MåneskinnEdvard Munch1895
Vinter ved fjordenEdvard Munch1915
Franskmannen. Marcel ArchinardEdvard MunchAntagelig 1904
Fru SchwarzEdvard Munch(1906)
PubertetEdvard Munch(1894)
Hagen i snø IIEdvard MunchPlaten utført 1913; trykket 1913
SkrikEdvard Munch1893
StudiehodeEdvard Munch1883
MadonnaEdvard Munch(1894)
Kragerøgate med barnEdvard Munch1910




































































