Selvportrett

Fra en kilde utenfor bildet belyses ansiktet slik at det vokser ut av et omkringliggende mørke. Hodet er framstilt i trekvart profil, langt framme i billedplanet og litt ned mot venstre, slik at det angis et åpent rom foran ansiktet. Det fine valørspillet og det konsentrerte blikket, vendt litt nedover, signaliserer en studerende innstilling. Den unge kunstneren framstiller seg selv som granskende, men også som en ambisiøs, poserende aktør. Verket står i forbindelse med flere kjente kunstneres arbeid med sjangeren, som Rembrandt, Francisco Goya, Gustav Courbet og Christian Krohg. Spesielt kan det virke som om de to sistnevntes selvframstillinger har fungert som forutsetninger.

Gjennom hele sin karriere arbeidet Munch med selvportretter. Dette er et av fire malerier i Nasjonalmuseets samling (Nasjonalmuseet, NG.M.00470, NG.M.01229, NG.M.01867). Verkets fargeholdning og maleriske gjennomføring er forankret i en naturtro skildring, men det er lagt vekt på en egenartet, subjektivt betont utførelse. Den oppløste formen antyder en orientering ut over 1880-årenes maleriske realisme.

Maleriet er det eneste signerte selvportrettet Munch utførte i løpet av 1880-årene. Det er ikke datert, men i litteraturen har det konsekvent blitt bestemt til 1886. Malerteknisk har det likhetstrekk med flere malerier utført i perioden 1885-1886. Det gjelder blant annet hvordan det er bygget opp i mange malingslag, dels tykt påført med palettkniv, dels sterkt fortynnet. Skraping og sår i overflaten gir en grov, stofflig virkning som knytter an til Det syke barn (Nasjonalmuseet, NG.M.00839). Verket ble trolig gitt i gave til Aasta Carlsen (1869-1908), senere Aase Nørregaard, som var en nær venn fra 1880-årene (Nasjonalmuseet, NG.M.01739 , NG.M.01794). Det var i familien Nørregaards eie fram til Nasjonalgalleriet ervervet verket i 1938, med midler fra Olaf Schous legat.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 9.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Stein, Mille. «Patterns in Munch’s Painting Technique», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 34.
• Bal, Mieke. Emma and Edvard Looking Sideways: Loneliness and the Cinematic. Oslo: Munchmuseet, 2017. 47–8.
• Bruteig, Magne, et al. «Van Gogh + Munch. En innføring», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 29–30.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munchs performative selvportretter», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 18–9.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 133.
• Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 20–22; kat.nr. 3.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 116–17, 128.
• Buchhart, Dieter. «Das verschwinden im Werk Edvard Munchs. Experimente mit Materialisierung und Dematerialisierung». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Universität Wien, 2004. 38–9.
• Buchhart, Dieter. «Das Verschwinden - Experimente mit Material und Motiv = Disappearance - Experiments with material and motif», i «Edvard Munch. Thema und Variation = Edvard Munch. Theme and Variation», utstillingskatalog, 2003. 23.
• Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 38.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 336.
• Müller-Westermann, Iris. «Huden som speilbilde for selvopplevelsen». UKS, nr. 3/4 (1991). 6–7.
• Müller-Westermann, Iris. «Edvard Munchs Selbstbildnisse. Widersprüche als Herausforderung», i «Wunderblock. Eine Geschichte der modernen Seele», utstillingskatalog, 1989. 517.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 39.
• Eggum, Arne. «Commentaries», i «The Masterworks of Edvard Munch», 1979. 14.
• Eggum, Arne. «Munch’s self-portraits», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [11-32]. 11–2.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1266.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 23.
• Jedlicka, Gotthard. «Über einige selbstbildnisse von Edvard Munch». Wallraf-Richartz-Jahrbuch Vol. 20 (1958). 230.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1049.
• Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 60–1.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 23.