Franskmannen. Marcel Archinard

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: Antagelig 1904
  • Betegnelse: Maleri

Utstilt i: Rom 060 Samlingspresentasjonen - Edvard Munch

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner

Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Bestandskatalog:
Edvard Munch bestandskatalog
Bestandskatalogtekster:

Maleriet er typisk for Munchs mange helfigursportretter, en sjanger han arbeidet særlig mye med i årene 1902--1909, da han slo gjennom som moderne portrettmaler i Tyskland. Figuren er stilt frontalt opp mot et grunt rom og med et minimum av miljøbeskrivende elementer. Betrakteren stilles i en direkte dialog med den portretterte. Vi vet imidlertid lite om mannen ut over at Archinard var en bekjent av Munch fra Berlin-tiden, en fransk-sveitsisk litterat (Thiis 1933, 282). Her er han kledd i en dress med jakke, bukse og vest og med et rødt halstørkle strategisk plassert som en fargeklatt. Barten, det velpleide skjegget og de elegante, spissnutede skoene forsterker inntrykket av en urban, motebevisst karakter. Posituren med sigaretten i hånden trekker veksler på Selvportrett med sigarett (Nasjonalmuseet, NG.M.00470). Munch malte også et mindre portrett av samme mann (Woll 2008, M 577).

Mange av Munchs portretter i denne tiden ble utført på oppdrag, men enkelte kom til på kunstnerens eget initiativ, noe som kan ha vært tilfellet her. Verket ble åpenbart oppfattet som betydningsfullt, for det var med på Kunstsalon Cassirers store portrettutstilling i Berlin vinteren 1904--1905, sammen med Munchs bilder av Henrik Ibsen, Max Linde og August Strindberg.

Maleriet ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet fra en separatutstilling hos Blomqvist (Kristiania) i 1909, sammen med fire andre bilder. Dateringen har vært gjenstand for diskusjon. Verket var med på flere utstillinger i Munchs levetid og ble da tidfestet 1901. I nyere tid har derimot flere argumentert for 1904 som mer sannsynlig (Eggum 1994; Lange 2004; Woll 2008). Det ble trolig stilt ut første gang i 1904 (Heilbut 1904), noe som bekreftes av måten det omtales i Hermann Schlittgens bok Erinnerungen (Schlittgen 1926, 244). Munch utførte et portrett av Schlittgen som i denne boken tidfestes til 1904 (Woll 2008, M 579). Framstillingen tyder på at portrettet av Archinard ble laget omtrent samtidig. De to arbeidene har senere ofte blitt satt i forbindelse med hverandre som to kontrasterende typeportretter, henholdsvis Franskmannen og Tyskeren (Eggum 1994). Munch omtaler maleriet allerede i et notat datert 1904--1905 (emunch.no: MM N 31). Det finnes også flere bevarte brev som tyder på at kunstneren og modellen hadde jevnlig kontakt i årene 1903--1905 (emunch.no: MM K 1866; MM K 1867; MM K 1868; MM K 1895; MM K 1897).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

Datering:
Antagelig 1904
Andre titler:
The Frenchman. Marcel Archinard (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 185 x 70 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motivtype:
Inventarnr.:
NG.M.00811
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Litteratur:
  • Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 46.
  • Berman, Patricia G. «Self-Portraits ‘As’: Expressionist Embodiments», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 85.
  • Ustvedt, Øystein. «The Vitalist Impulse: Munch’s Renewal and the German Expressionists», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 77.
  • Lloyd, Jill. «Edvard Munch and the Expressionists: Influence and Affinity», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 22–3.
  • Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 260, 262.
  • Ustvedt, Øystein. «Edvard Munchs portretter. Kunstnerisk plattform og kilde til fornyelse», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 236.
  • Llorens, Boye, et al. Retratos de la belle époque. Valencia: Consorcio de Museos de la Comunidad Valenciana, 2011. 226.
  • Hansen, Dorothee. «Die Munch-Ausstellung im Februar/März 1909 in Bremen», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 210.
  • Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 578.
  • Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 12.
  • Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 130–1.
  • Cross, Elizabeth. «Edvard Munch - Reshaping the World», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 16.
  • Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 94.
  • Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 343.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1293.
  • Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1077.
  • Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 961.
  • Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 232, 282.
  • Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 120.
  • Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 131–5.
  • Heilbut, Emil. «Einige neue Bildnisse von Edvard Munch». Kunst und Künstler, nr. 2 (1904). 489–92.
Ervervelse:
Kjøpt med midler fra A.C. Houens fond 1909
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre