Franskmannen. Marcel Archinard

Maleriet er typisk for Munchs mange helfigursportretter, en sjanger han arbeidet særlig mye med i årene 1902--1909, da han slo gjennom som moderne portrettmaler i Tyskland. Figuren er stilt frontalt opp mot et grunt rom og med et minimum av miljøbeskrivende elementer. Betrakteren stilles i en direkte dialog med den portretterte. Vi vet imidlertid lite om mannen ut over at Archinard var en bekjent av Munch fra Berlin-tiden, en fransk-sveitsisk litterat (Thiis 1933, 282). Her er han kledd i en dress med jakke, bukse og vest og med et rødt halstørkle strategisk plassert som en fargeklatt. Barten, det velpleide skjegget og de elegante, spissnutede skoene forsterker inntrykket av en urban, motebevisst karakter. Posituren med sigaretten i hånden trekker veksler på Selvportrett med sigarett (Nasjonalmuseet, NG.M.00470). Munch malte også et mindre portrett av samme mann (Woll 2008, M 577).

Mange av Munchs portretter i denne tiden ble utført på oppdrag, men enkelte kom til på kunstnerens eget initiativ, noe som kan ha vært tilfellet her. Verket ble åpenbart oppfattet som betydningsfullt, for det var med på Kunstsalon Cassirers store portrettutstilling i Berlin vinteren 1904--1905, sammen med Munchs bilder av Henrik Ibsen, Max Linde og August Strindberg.

Maleriet ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet fra en separatutstilling hos Blomqvist (Kristiania) i 1909, sammen med fire andre bilder. Dateringen har vært gjenstand for diskusjon. Verket var med på flere utstillinger i Munchs levetid og ble da tidfestet 1901. I nyere tid har derimot flere argumentert for 1904 som mer sannsynlig (Eggum 1994; Lange 2004; Woll 2008). Det ble trolig stilt ut første gang i 1904 (Heilbut 1904), noe som bekreftes av måten det omtales i Hermann Schlittgens bok Erinnerungen (Schlittgen 1926, 244). Munch utførte et portrett av Schlittgen som i denne boken tidfestes til 1904 (Woll 2008, M 579). Framstillingen tyder på at portrettet av Archinard ble laget omtrent samtidig. De to arbeidene har senere ofte blitt satt i forbindelse med hverandre som to kontrasterende typeportretter, henholdsvis Franskmannen og Tyskeren (Eggum 1994). Munch omtaler maleriet allerede i et notat datert 1904--1905 (emunch.no: MM N 31). Det finnes også flere bevarte brev som tyder på at kunstneren og modellen hadde jevnlig kontakt i årene 1903--1905 (emunch.no: MM K 1866; MM K 1867; MM K 1868; MM K 1895; MM K 1897).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 46.
• Berman, Patricia G. «Self-Portraits ‘As’: Expressionist Embodiments», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 85.
• Ustvedt, Øystein. «The Vitalist Impulse: Munch’s Renewal and the German Expressionists», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 77.
• Lloyd, Jill. «Edvard Munch and the Expressionists: Influence and Affinity», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 22–3.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 260, 262.
• Ustvedt, Øystein. «Edvard Munchs portretter. Kunstnerisk plattform og kilde til fornyelse», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 236.
• Llorens, Boye, et al. Retratos de la belle époque. Valencia: Consorcio de Museos de la Comunidad Valenciana, 2011. 226.
• Hansen, Dorothee. «Die Munch-Ausstellung im Februar/März 1909 in Bremen», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 210.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 578.
• Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 12.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 130–1.
• Cross, Elizabeth. «Edvard Munch - Reshaping the World», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 16.
• Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 94.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 343.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1293.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1077.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 961.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 232, 282.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 120.
• Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 131–5.
• Heilbut, Emil. «Einige neue Bildnisse von Edvard Munch». Kunst und Künstler, nr. 2 (1904). 489–92.