Kyss

Et interiør med et par i tett omfavnelse, kyssende. De står i et mørklagt rom, bak en hvit blondegardin. Utsikten gjennom vinduet viser byen om natten, med lys fra bygningen vis-a-vis, noen skikkelser på fortauet og en sypress til venstre. Med mange korte penselstrøk har Munch skapt en dynamisk billedflate som gir inntrykk av at paret er i bevegelse. Bildets blåtoner følger opp stemningen fra Natt i Saint-Cloud, 1890 (Nasjonalmuseet, NG.M.01111).

Kyss ble malt under Munchs andre opphold i Nice. Den første versjonen hadde han malt under oppholdet i den sørfranske byen året før (Woll 2008, M 257). I Nasjonalmuseets versjon har Munch flyttet det kyssende paret fra venstre mot høyre i bildet. Vi ser mannens ansikt i bortvendt profil, mens kvinnens er skjult i kysset. Figurene er som smeltet sammen til en sammenhengende form. Ingrid Langaard har kommentert hvordan bildet får en «sceneaktig virkning, hvor de agerende er de to som står i en tett omfavnelse» (I. Langaard 1960, 147).

Kyss-motivet føyer seg inn i serien av kjærlighetsmotiver Munch arbeidet med i 1890-årene. Kyssende par finner vi også hos samtidige kunstnere som Gustav Klimt, Auguste Rodin, Stephan Sinding og Gustav Vigeland.

Munch malte flere versjoner av Kyss og befattet seg med motivet gjennom store deler av sin karriere. I tegning og grafikk kan vi følge det fra den tidlige, realistiske tegningen Adjø (Kyss), 1889--1890 (Munchmuseet, MM.T.02356), til det siste, tresnittet Kyss på marken IIfra 1943 (Woll 2001, G 707). Kyss er et godt eksempel på hvordan Munch gjorde gjentakelsen av enkelte motiver til en kunstnerisk metode. De ulike variantene viser hvordan han eksperimenterte med romframstilling, fargeholdning, narrativ, forenkling og abstraksjon.

Trygve Nergaard så framstillingen i sammenheng med det klassiske vindusmotivet og dets forankring i romantikkens kunst. Vinduet aktualiserer den spenningsfylte kontrasten mellom inne og ute, mellom det lukkede og det uendelige og mellom mørke og lys som Munch også hadde benyttet i blant annet Det syke barn (Nasjonalmuseet, NG.M 00839) og Vår (Nasjonalmuseet, NG.M.00498) (Nergaard 2002, 118). Framstillingen av vinduet bidrar formalt til bildets linjespill gjennom vinduskarmen og sprossenes vertikale og horisontale linjer, som står mot gardinens buede diagonal og parets bølgende form. Kyss-motivet var et de tidligste motivene i den episke serien Livsfrisen og inngikk i dens første seksjon «Kjærlighetens kime» i Berlin i 1902. Som omfavnelsesmotiv foregriper det paret i Livets dans (Nasjonalmuseet, NG.M. 00941). I Munchs såkalte Saint Cloud-manifest (1889--1890) inngikk også en tegning av et par som omfavner hverandre, og denne kan ses i sammenheng med Kyss (I. Langaard 1960, 146; Munchmuseet, MM N 289, 5).

Kyss er et tidlig eksempel på Munchs tvetydige kjærlighetsmøter. Den polske dikteren Stanisław Przybyszewski er den første som skrev om motivet. Han la vekt på hvordan Munch formidlet begjærets fortærende kraft:

... all kyssets brunst, den fryktelige makten til den kjønnslige, smertefullt higende lengselen, personlighetsbevissthetens forsvinning, sammensmeltning av to nakne personligheter er så ektefølt at man beveger seg ut av det frastøtende og uvanlige. (Przybyszewski 1894 A, oversettelse i Vigeland + Munch 2015, 85).

Maleriet var del av en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad som kom inn til museet i 1970. Munch malte fem versjoner av Kyss, hvorav Nasjonalmuseets er det andre i rekken (Woll 2008, M 257; M 266; M 267; M 400; M 401). I tillegg finnes en variant der paret er framstilt nakne (Woll M 397). Han laget også fire tresnitt av motivet (Woll 2001, G 114; G 115; G 124; G 204; Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19517) og en radering der paret er nakne (Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19065; Woll 2001, G 23). Han tok dessuten opp motivet med det kyssende paret i ulike andre sammenhenger (Woll 2008, M 731; M 1096; M 1405; Woll 2008, 243; Munchmuseet, MM.T.02356). Dette maleriet var oppført som nr. 7 på det anerkjente Hamburg-galleriet Commeters liste i 1906. Det har hatt tittelen Kyss siden det ble vist første gang på Munchs utstilling i Tostrupgården høsten 1892, men Gerd Woll har valgt å kalle det Kyss ved vinduet.

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 17.
• Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
• Bartrum, Giulia. «The inner soul of the artist. Munch’s background and the development of his Frieze of Life», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019, [34-57]. 53.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 36.
• Lloyd, Jill. «Van Gogh og Munch: Et spørsmål om stil», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 126.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 266.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 44.
• Schneede, Uwe M. «Bilder i samklang: Van Goghs ‘dekorasjon’ og Munchs Livsfrise», i «Munch + Van Gogh», utstillingskatalog, 2015. 161.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 54.
• Clarke, Jay. «Kunst=Liv? Munch og biografiens problem», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 53.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 84.
• Nordkvelle, Trine. «Gjentatte Kyss - visuelle fortellinger. Et narratologisk eksperiment», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 271.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 199.
• Hansen, Dorothee, et al. «Die ausgestellten Werke», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 50.
• Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 61, 67.
• Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 50–1, 65, 99, 124.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 266.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 194.
• Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 92.
• Pettersen, Petra. «Munch a Nizza», i «L’oro e l’azzurro. I colori del sud da Cézanne a Bonnard», utstillingskatalog, 2003. 196.
• Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 52.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 338.
• Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 124–5.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 124.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 104.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 145.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 63.