Om verket
Den mørke strandlinjen bukter seg diagonalt innover bildet. På bryggen i bakgrunnen skimtes tre skikkelser. Mannen i forgrunnen vender ryggen mot dem. Hodet og de lutende skuldrene tegner seg skarpt mot den lyse stranden, og formen gjentas i de store rullesteinene. Fargene, i hovedsak melankolske blåtoner, er dempet i den myke sommernatten. Her ser vi en klar påvirkning fra symbolismen, med forenkling og stilisering av form og farger. I en tekst som kan knyttes til dette motivet har Munch blant annet notert:
Jeg gik langs havet – det var måneskin gennem mørke skyer. Stenerne raget opover vandet mystisk som havmennesker. Det var store hvide hoder der grinede og lo. Noen op på stranden andre nede i vandet. Det mørke blå violete hav hævede sig og faldt – sukkene inmellem – stenerne […] men der er liv derborte ved bryggen. Det var en mand og en kvinde – og der kom endnu en mand – med årer over skuldren. Og båten lå der nede – færdig til at drage.
Tematikken i bildet refererer til Munchs venn Jappe Nilssen og hans ulykkelige kjærlighetsliv rundt denne tiden. Landskapet er hentet fra kysten ved Åsgårdstrand.
Motivet finnes i flere versjoner – både malerier og tresnitt. Det ble også vist i Berlin høsten 1892, da Munchs utstilling i Verein Berlin Künstler ble sterkt kritisert i pressen og stengte etter bare noen dager. Oppmerksomheten rundt utstillingen bidro imidlertid til at Munch og hans bilder ble lagt merke til og heftig diskutert i tidens kunstmiljø.
Nasjonalmuseets maleri ble gitt som testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad i 1959 og innlemmet i samlingen i 1970.
- Edvard Munch bestandskatalog
En buktende strand og en brygge i det fjerne med tre figurer og en båt. I forgrunnen er en mann framstilt i melankolsk positur med hodet hvilende i hånden. Maleriet har blitt beskrevet som «-- jalousiens uttrykte billede» (Thiis 1933, 182).
Maleriets forenklede og stiliserte form knytter det til syntetismen, med Paul Gauguin som den førende skikkelsen. I perioden mellom 1889 og 1892 hadde Munch ved flere anledninger oppholdt seg i Paris og sett hva som rørte seg i fransk kunst. I framstillingen av den sorgfulle figuren spiller Åsgårdstrands strandlinje med rullesteinene en sentral rolle. De bølgende linjene går igjen i hav, himmel og landskap og skaper et dynamisk linjespill. Om Munch skrev vennen og dikteren Sigbjørn Obstfelder: «han ser i bølgelinjer, han ser strandbredden sno sig saadan langs havet» (Obstfelder 1896, 18). Også Jens Thiis framhever «Aasgaardstrands- linjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og farverike strandlinje, som atter og atter går igjen i hans billeder og raderinger som en generalnevner for hans stil» (Thiis 1933, 58). Motivet inngikk i det som senere fikk betegnelsen Livsfrisen, der nettopp strandlinjen virker som et sammenbindende element. Melankoli-motivet var, sammen med kyss-motivet, et av de første Munch malte i den episke serien om kjærlighetens og livets gang. Begge er tidlige eksempler på hvordan Munch gjentar enkelte motiver. Å arbeide i serier med variasjoner over et motiv ble en viktig del av hans kunstneriske praksis.
Melankoli-motivet er blitt knyttet til kjærlighetsforholdet mellom Munchs venn, Jappe Nilssen, og Christian Krohgs kone, Oda, som utspilte seg i Åsgårdstrand sommeren 1891. Munch var vitne til forholdet der Nilssen fortvilet trakk det korteste strået. Hendelsen opptok Munch, som gjennom tekster og bilder befattet seg med besværlige kjærlighetsmøter (emunch.no: MM.T.2760). Han var på denne tiden i nær kontakt med et litterært miljø, og tekstproduksjonen spilte en viktig rolle i utviklingen av bildene hans gjennom 1890 årene.
Munch malte fem versjoner av melankoli-motivet (Woll 2008, M 241; M 284; M 316; M 359; M 360). Det er usikkerhet knyttet til dateringen og rekkefølgen av de ulike maleriene og hvilke som var representert på de forskjellige utstillingene (I. Langaard 1960, 135; Eggum 1991, 135; Eggum 1993, 213--223; Berg 1993, 213--223; Woll 2008, 267). Nasjonalmuseets Melankoli er angivelig det andre i rekken og skiller seg vesentlig fra de øvrige maleriene i måten det er utført på og plasseringen av figuren i nedre hjørne vendt mot høyre.
Munchmuseets *Aften. Melankoli *(Woll 2008, M 241) betraktes som den første versjonen (Berg 1993, 213--223; Woll 2008, 267). Det er datert 1891 og ble vist på Høstutstillingen samme år under tittelen Aften. I katalogen står det oppført under kategorien «Haandtegninger, Pasteller og Akvareller» (Katalog over Statens Kunstudstilling 1891, nr. 321). Det er utført i olje, blyant og fargestift på lerret og har en mer skisseaktig karakter enn de andre melankoli-bildene.
Etter Høstutstillingen skrev Christian Krohg en begeistret artikkel om Munchs Aften, som han mente Verdens Gangs kritiker hadde oversett på utstillingen. Artikkelen er viktig i resepsjonen av melankoli-motivet, men har også skapt forvirring. Er det Aften. Melankoli Krohg skriver om? «Munch skal ha Tak, fordi den Baaden er gul -- havde den ikke været det, saa havde han ikke malt Billedet», skrev Krohg (Verdens Gang og Dagbladet, 27. november 1891).
Krohg setter bildet i sammenheng med symbolismen, «den sidste Retning i fransk Kunst. Det siste Slagord nu er 'Klang' i Farven. Har nogen hørt slig Klang i farven, som i dette Billede». Han ser en endring i Munchs kunst som er i takt med samtidens franske kunst. Munch er, ifølge Krohg, den første norske kunstneren som «vover at bøie Naturen, Modellen osv. indunder Stemningen og forandrer dem for at opnaa mere» (Verdens* Gang *og Dagbladet, 27. november 1891).
Nasjonalmuseets Melankoli blir gjerne sett i sammenheng med en vignett Munch utførte på oppdrag for vennen og dikteren Emanuel Goldstein i forbindelse med diktsamlingen Alruner (1892). I denne nyutgivelsen av Vekselspillet. Psykologiske* Digte *(1886) ba Goldstein Munch om en tegning til boken. Han la til en føring:
«Det skulde jo være noget symbolsk» (Goldstein til Munch, 12. desember 1891, emunch.no: MM K 1497). Noen uker senere bekreftet han at Munchs maleri vist på Høstutstillingen var aktuelt som utgangspunkt for vignetten (emunch.no: MM K 1545). I et brev fra Nice klaget Munch over hvor vanskelig det var å utføre oppdraget uten å ha maleriet foran seg.
«Var jeg hjemme i Norge gik det let så kunde jeg simpelthen copiere maleriet -- nu er det et træf om det blir godt» (emunch.no: MM N 3036). Under oppholdet i Sør-Frankrike laget Munch en rekke skisser av motivet etter hukommelsen. I kunstnerens skissebøker fra denne perioden finner vi utkast som ligger nært opp til Nasjonalmuseets Melankoli (Munchmuseet, MM.T.00128; MM.T.00129). Tegningene skiller seg i likhet med maleriet fra de andre melankoli-motivene ved at figuren er plassert nederst i høyre hjørne og er vendt mot betrakteren, ikke framstilt sittende i profil. Han ser ikke «udover det samme stille Vand», som Krohg beskriver i sin artikkel om det første maleriet (Verdens Gangog Dagbladet, 27. november 1891).
Første gang Nasjonalmuseets maleri ble stilt ut, var på Munchs utstilling i Tostrupgården høsten 1892, da med tittelen Trist Aften. Det ble også vist på den såkalte skandaleutstillingen i Berlin året etter. Melankoli-motivet var med på Munchs utstilling på Unter den Linden i Berlin 1893. Her var det presentert som del av serien «Studie til en serie: 'Kjærligheten'». I sin tekst om Munch, som ble publisert i 1894, skriver Stanisław Przybyszewski om motivet: «I forgrunnen ser man, som på kinesiske bilder, et mannshode som kikker ut av billedrammen, med et øye som ser ut som en trekant: Et symbol på en av de mest banale og smertefulle følelsers evige varighet» (Przybyszewski 1894 A, oversettelse i Vigeland + Munch 2015, 86). Thiis bemerket senere komposisjonen og hvordan bildet er «på japansk vis dristig skåret av med rammekanten» (Thiis 1933, 182).
Melankoli-motivet framstiller figuren i den klassiske posituren for melankoli med hodet hvilende i hånden. Patosformelen som forener tungsinn og kunstnerisk genialitet, er solid forankret i kunsthistorien med blant annet Albrecht Dürers *Melencholia *I (1514) og Rodins Tenkeren i Helvetesporten, påbegynt i 1880. Melankoli-posituren hadde Munch også benyttet tidligere i Natt i Saint-Cloud (Nasjonalmuseet, NG.M.01111).
Maleriet var en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad og kom inn til museet i 1970. Gjennom en rekke skisser kan vi følge Munchs arbeid med melankoli-motivet (Nasjonalmuseet, NG.K&H.1952.0025; Munchmuseet, MM.T.2760; MM.T.2355; MM.T.00128--25; skissebok MM.T.00129). Munch laget også grafiske versjoner med utgangspunkt i dette motivet, tresnittene *Aften. Melankoli I *(1896, Nasjonalmuseet, NG.K&H.1968.0167; Woll 2001, G 91) og Melankoli III (1902, Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19104; Woll 2001, G 203). I Reinhardt-frisen (1906--1907, Woll 2008, M 736) var den mannlige figuren erstattet av en kvinne i rød kjole.
Wenche Volle
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
- Datering:
- Antagelig 1892
- Andre titler:
- Malinconia (ITA)
Melancholy (ENG) - Betegnelse:
- Maleri
- Materiale og teknikk:
- Olje på lerret
- Teknikk:
- Olje
- Materiale:
- Lerret
- Mål:
- 64 x 96 cm
- Emneord:
- Bildende kunst
- Klassifikasjon:
- 532 - Bildende kunst
- Motivtype:
- Landskap
- Inventarnr.:
- NG.M.02813
- Registreringsnivå:
- Enkeltobjekt
- Påskrifter:
- Primær, Signatur, nede venstre: E. M.
- Ervervelse:
- Testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad 1959, innkommet 1970
- Proveniens:
- Tidligere eier, Conrad Pineus
Tidligere eier, Christian Nicolai Mustad
Tidligere eier, Charlotte Mustad - Eier og samling:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
- Foto:
- Børre Høstland/Lathion, Jacques
- Det magiske nord. Finsk og norsk kunst rundt 1900 (Hovedtittel/ anvendt/ Norsk)Helsinki, Finland(2015)Landschaft als Kosmos der Seele. Malerei des nordischen Symbolismus bis Munch 1880–1910Köln, Tyskland(1998)Dreams of a summer night. Scandinavian painting at the turn of the centuryLondon, Storbritannia(1986)The mystic north. Symbolist landscape painting in northern Europe and north America 1890-1940Canada(1984)The mystic north. Symbolist landscape painting in northern Europe and north America 1890-1940Cincinnati, Ohio(1984)Munch exhibition(1982)
- Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 19.
- Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
- Bartrum, Giulia. «The inner soul of the artist. Munch’s background and the development of his Frieze of Life», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019, [34-57]. 53.
- Kaaring, Liza. «Et vekselspil. Venskabet mellom Edvard Munch og Emanuel Goldstein», i «Munch og Goldstein. Intense linjer», utstillingskatalog, 2019. 30–1.
- Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 65–7.
- Brandtzæg, Kari J., red. Hode ved hode. Cronqvist, Bjørlo, Munch. Kunsten og livet. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet, 2017. 39.
- Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 23, 168, 191, 264–5, 268–9.
- Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 155.
- Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 93.
- Huusko, Timo, et al. Det magiske nord: finsk og norsk kunst omkring 1900. Oslo: Nasjonalmuseet, 2015. 233; kat.nr. 25.
- Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 25.
- Stafne-Pfisterer, Lin. «Norske og finske forbindelser i kunstlivet omkring 1900», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 91.
- Hansen, Vibeke Waallann. «Landskap som sjelstilstand», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 164.
- Henningsen, Rune, red. Edvard Munch i Åsgårdstrand. En fotografisk vandring i Munchs Åsgårdstrand = Edvard Munch i Åsgårdstrand. A photographic Tour in Munch’s Åsgårdstrand = Edvard Munch in Åsgårdstrand. Ein photographischer Blick aus Munchs Åsgårdstrand. Åsgårdstrand: Aasgaardstrand og omegn historielag, 2014. 23.
- Guleng, Mai Britt. «Edvard Munch and Authentic Expression», i «Anxiety and exploration. Polish and Norwegian Artists at the Points of Breakthrough», utstillingskatalog, 2014. 367, 370.
- Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand - Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen. Oslo: Sem og Stenersen, 2013. 11, 75–7, 81.
- Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 131.
- Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 349.
- Endresen, Signe. «Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891-1908», i «Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur», 2013. 220.
- Rognerud, Hilde M. J. Munch! — Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär. Utstillingskatalog. Stockholm: Thielska galleriet, 2013. 48.
- Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 178.
- Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 331, 333.
- Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 61.
- Shiff, Richard. «Vibrations», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri’», utstillingskatalog, 2010.
- Ydstie, Ingebjørg. «Åsgårdstrand i Munch og Munch i Åsgårdstrand - Landskapet som mening og sammenheng», i «Kjærlighetens strand. Edvard Munch og Åsgårdstrand», utstillingskatalog, 2010. 39, 46.
- Buchhart, Dieter. «Edvard Munch og Danmark. København, en bro til moderniteten», i «Edvard Munch og Danmark», utstillingskatalog, 2009. 19.
- Ditteney, Eva. «Skandinavier in Berlin. Untersuchung zur Malerei von Lovis Corinth, Akseli Gallen-Kallela, Walter Leistikow, Max Liebermann, Edvard Munch und Anders Zorn anhand ihrer Ausstellungstätigkeit in Berlin zwischen 1892 und 1910». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Albert-Ludwigs-Universität, 2009. 111, 124, 140.
- Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 284.
- Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 182.
- Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 91–2, 100.
- Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 213.
- Zarobell, John. «A year in Paris. Edvard Munch’s Mermaid», i «Edvard Munch’s Mermaid», utstillingskatalog, 2005. 12.
- Ormhaug, Knut. «Angst and Melancholy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 56.
- Czymmek, Götz. «Edvard Munchs Weg zur symbolistischen Landschaft», i «Landschaft als Kosmos der Seele. Malerei des nordischen Symbolismus bis Munch 1880-1910», utstillingskatalog, 1998. 74.
- Berg, Knut. «Om dateringen av et Munch-maleri». Kunst og Kultur 76, nr. 4 (1993). 213, 222.
- Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 338.
- Bøe, Alf. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1992. 21.
- Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 135.
- Skedsmo, Tone. «Edvard Munch», i «Nordiske Stemninger. Nordisk maleri fra århundreskiftet», utstillingskatalog, 1987. 218–20.
- Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 79–80.
- Eggum, Arne. «Commentaries», i «The Masterworks of Edvard Munch», 1979. 20.
- Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 2–3.
- Nergaard, Trygve. «Despair», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978. 124–5.
- Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 150.
- Langaard, Johan H. «Munch og Baudelaire». Oslo kommunes kunstsamlinger. Årbok 1852–1959, 1960. 136–7.
- Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 182–3.
- Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 49.
- Obstfelder, Sigbjørn. «Edvard Munch. Et forsøg». Samtiden, 1896. 21.
- Przybyszewski, Stanisław. «Das Werk von Edvard Munch», i «Das Werk des Edvard Munch. Vier Beiträge/Herausgegeben von Stanisław Przybyszewski», 1894. 86–7.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.
Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!
Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.
"Melankoli" relaterer til
Flere verk av Edvard Munch
Natt i NiceEdvard Munch(1891)
Mor og datterEdvard MunchAntagelig 1897
MåneskinnEdvard Munch1895
Vinter ved fjordenEdvard Munch1915
Franskmannen. Marcel ArchinardEdvard MunchAntagelig 1904
Fru SchwarzEdvard Munch(1906)
PubertetEdvard Munch(1894)
Hagen i snø IIEdvard MunchPlaten utført 1913; trykket 1913
SkrikEdvard Munch1893
StudiehodeEdvard Munch1883
MadonnaEdvard Munch(1894)
Kragerøgate med barnEdvard Munch1910


















































