Melankoli

En buktende strand og en brygge i det fjerne med tre figurer og en båt. I forgrunnen er en mann framstilt i melankolsk positur med hodet hvilende i hånden. Maleriet har blitt beskrevet som «-- jalousiens uttrykte billede» (Thiis 1933, 182).

Maleriets forenklede og stiliserte form knytter det til syntetismen, med Paul Gauguin som den førende skikkelsen. I perioden mellom 1889 og 1892 hadde Munch ved flere anledninger oppholdt seg i Paris og sett hva som rørte seg i fransk kunst. I framstillingen av den sorgfulle figuren spiller Åsgårdstrands strandlinje med rullesteinene en sentral rolle. De bølgende linjene går igjen i hav, himmel og landskap og skaper et dynamisk linjespill. Om Munch skrev vennen og dikteren Sigbjørn Obstfelder: «han ser i bølgelinjer, han ser strandbredden sno sig saadan langs havet» (Obstfelder 1896, 18). Også Jens Thiis framhever «Aasgaardstrands- linjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og farverike strandlinje, som atter og atter går igjen i hans billeder og raderinger som en generalnevner for hans stil» (Thiis 1933, 58). Motivet inngikk i det som senere fikk betegnelsen Livsfrisen, der nettopp strandlinjen virker som et sammenbindende element. Melankoli-motivet var, sammen med kyss-motivet, et av de første Munch malte i den episke serien om kjærlighetens og livets gang. Begge er tidlige eksempler på hvordan Munch gjentar enkelte motiver. Å arbeide i serier med variasjoner over et motiv ble en viktig del av hans kunstneriske praksis.

Melankoli-motivet er blitt knyttet til kjærlighetsforholdet mellom Munchs venn, Jappe Nilssen, og Christian Krohgs kone, Oda, som utspilte seg i Åsgårdstrand sommeren 1891. Munch var vitne til forholdet der Nilssen fortvilet trakk det korteste strået. Hendelsen opptok Munch, som gjennom tekster og bilder befattet seg med besværlige kjærlighetsmøter (emunch.no: MM.T.2760). Han var på denne tiden i nær kontakt med et litterært miljø, og tekstproduksjonen spilte en viktig rolle i utviklingen av bildene hans gjennom 1890 årene.

Munch malte fem versjoner av melankoli-motivet (Woll 2008, M 241; M 284; M 316; M 359; M 360). Det er usikkerhet knyttet til dateringen og rekkefølgen av de ulike maleriene og hvilke som var representert på de forskjellige utstillingene (I. Langaard 1960, 135; Eggum 1991, 135; Eggum 1993, 213--223; Berg 1993, 213--223; Woll 2008, 267). Nasjonalmuseets Melankoli er angivelig det andre i rekken og skiller seg vesentlig fra de øvrige maleriene i måten det er utført på og plasseringen av figuren i nedre hjørne vendt mot høyre.

Munchmuseets *Aften. Melankoli *(Woll 2008, M 241) betraktes som den første versjonen (Berg 1993, 213--223; Woll 2008, 267). Det er datert 1891 og ble vist på Høstutstillingen samme år under tittelen Aften. I katalogen står det oppført under kategorien «Haandtegninger, Pasteller og Akvareller» (Katalog over Statens Kunstudstilling 1891, nr. 321). Det er utført i olje, blyant og fargestift på lerret og har en mer skisseaktig karakter enn de andre melankoli-bildene.

Etter Høstutstillingen skrev Christian Krohg en begeistret artikkel om Munchs Aften, som han mente Verdens Gangs kritiker hadde oversett på utstillingen. Artikkelen er viktig i resepsjonen av melankoli-motivet, men har også skapt forvirring. Er det Aften. Melankoli Krohg skriver om? «Munch skal ha Tak, fordi den Baaden er gul -- havde den ikke været det, saa havde han ikke malt Billedet», skrev Krohg (Verdens Gang og Dagbladet, 27. november 1891).

Krohg setter bildet i sammenheng med symbolismen, «den sidste Retning i fransk Kunst. Det siste Slagord nu er 'Klang' i Farven. Har nogen hørt slig Klang i farven, som i dette Billede». Han ser en endring i Munchs kunst som er i takt med samtidens franske kunst. Munch er, ifølge Krohg, den første norske kunstneren som «vover at bøie Naturen, Modellen osv. indunder Stemningen og forandrer dem for at opnaa mere» (Verdens* Gang *og Dagbladet, 27. november 1891).

Nasjonalmuseets Melankoli blir gjerne sett i sammenheng med en vignett Munch utførte på oppdrag for vennen og dikteren Emanuel Goldstein i forbindelse med diktsamlingen Alruner (1892). I denne nyutgivelsen av Vekselspillet. Psykologiske* Digte *(1886) ba Goldstein Munch om en tegning til boken. Han la til en føring:

«Det skulde jo være noget symbolsk» (Goldstein til Munch, 12. desember 1891, emunch.no: MM K 1497). Noen uker senere bekreftet han at Munchs maleri vist på Høstutstillingen var aktuelt som utgangspunkt for vignetten (emunch.no: MM K 1545). I et brev fra Nice klaget Munch over hvor vanskelig det var å utføre oppdraget uten å ha maleriet foran seg.

«Var jeg hjemme i Norge gik det let så kunde jeg simpelthen copiere maleriet -- nu er det et træf om det blir godt» (emunch.no: MM N 3036). Under oppholdet i Sør-Frankrike laget Munch en rekke skisser av motivet etter hukommelsen. I kunstnerens skissebøker fra denne perioden finner vi utkast som ligger nært opp til Nasjonalmuseets Melankoli (Munchmuseet, MM.T.00128; MM.T.00129). Tegningene skiller seg i likhet med maleriet fra de andre melankoli-motivene ved at figuren er plassert nederst i høyre hjørne og er vendt mot betrakteren, ikke framstilt sittende i profil. Han ser ikke «udover det samme stille Vand», som Krohg beskriver i sin artikkel om det første maleriet (Verdens Gangog Dagbladet, 27. november 1891).

Første gang Nasjonalmuseets maleri ble stilt ut, var på Munchs utstilling i Tostrupgården høsten 1892, da med tittelen Trist Aften. Det ble også vist på den såkalte skandaleutstillingen i Berlin året etter. Melankoli-motivet var med på Munchs utstilling på Unter den Linden i Berlin 1893. Her var det presentert som del av serien «Studie til en serie: 'Kjærligheten'». I sin tekst om Munch, som ble publisert i 1894, skriver Stanisław Przybyszewski om motivet: «I forgrunnen ser man, som på kinesiske bilder, et mannshode som kikker ut av billedrammen, med et øye som ser ut som en trekant: Et symbol på en av de mest banale og smertefulle følelsers evige varighet» (Przybyszewski 1894 A, oversettelse i Vigeland + Munch 2015, 86). Thiis bemerket senere komposisjonen og hvordan bildet er «på japansk vis dristig skåret av med rammekanten» (Thiis 1933, 182).

Melankoli-motivet framstiller figuren i den klassiske posituren for melankoli med hodet hvilende i hånden. Patosformelen som forener tungsinn og kunstnerisk genialitet, er solid forankret i kunsthistorien med blant annet Albrecht Dürers *Melencholia *I (1514) og Rodins Tenkeren i Helvetesporten, påbegynt i 1880. Melankoli-posituren hadde Munch også benyttet tidligere i Natt i Saint-Cloud (Nasjonalmuseet, NG.M.01111).

Maleriet var en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad og kom inn til museet i 1970. Gjennom en rekke skisser kan vi følge Munchs arbeid med melankoli-motivet (Nasjonalmuseet, NG.K&H.1952.0025; Munchmuseet, MM.T.2760; MM.T.2355; MM.T.00128--25; skissebok MM.T.00129). Munch laget også grafiske versjoner med utgangspunkt i dette motivet, tresnittene *Aften. Melankoli I *(1896, Nasjonalmuseet, NG.K&H.1968.0167; Woll 2001, G 91) og Melankoli III (1902, Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19104; Woll 2001, G 203). I Reinhardt-frisen (1906--1907, Woll 2008, M 736) var den mannlige figuren erstattet av en kvinne i rød kjole.

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 19.
• Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
• Bartrum, Giulia. «The inner soul of the artist. Munch’s background and the development of his Frieze of Life», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019, [34-57]. 53.
• Kaaring, Liza. «Et vekselspil. Venskabet mellom Edvard Munch og Emanuel Goldstein», i «Munch og Goldstein. Intense linjer», utstillingskatalog, 2019. 30–1.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 65–7.
• Brandtzæg, Kari J., red. Hode ved hode. Cronqvist, Bjørlo, Munch. Kunsten og livet. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet, 2017. 39.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 23, 168, 191, 264–5, 268–9.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 155.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 93.
• Huusko, Timo, et al. Det magiske nord: finsk og norsk kunst omkring 1900. Oslo: Nasjonalmuseet, 2015. 233; kat.nr. 25.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 25.
• Stafne-Pfisterer, Lin. «Norske og finske forbindelser i kunstlivet omkring 1900», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 91.
• Hansen, Vibeke Waallann. «Landskap som sjelstilstand», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 164.
• Henningsen, Rune, red. Edvard Munch i Åsgårdstrand. En fotografisk vandring i Munchs Åsgårdstrand = Edvard Munch i Åsgårdstrand. A photographic Tour in Munch’s Åsgårdstrand = Edvard Munch in Åsgårdstrand. Ein photographischer Blick aus Munchs Åsgårdstrand. Åsgårdstrand: Aasgaardstrand og omegn historielag, 2014. 23.
• Guleng, Mai Britt. «Edvard Munch and Authentic Expression», i «Anxiety and exploration. Polish and Norwegian Artists at the Points of Breakthrough», utstillingskatalog, 2014. 367, 370.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand - Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen. Oslo: Sem og Stenersen, 2013. 11, 75–7, 81.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 131.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 349.
• Endresen, Signe. «Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891-1908», i «Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur», 2013. 220.
• Rognerud, Hilde M. J. Munch! — Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär. Utstillingskatalog. Stockholm: Thielska galleriet, 2013. 48.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 178.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 331, 333.
• Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 61.
• Shiff, Richard. «Vibrations», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri’», utstillingskatalog, 2010.
• Ydstie, Ingebjørg. «Åsgårdstrand i Munch og Munch i Åsgårdstrand - Landskapet som mening og sammenheng», i «Kjærlighetens strand. Edvard Munch og Åsgårdstrand», utstillingskatalog, 2010. 39, 46.
• Buchhart, Dieter. «Edvard Munch og Danmark. København, en bro til moderniteten», i «Edvard Munch og Danmark», utstillingskatalog, 2009. 19.
• Ditteney, Eva. «Skandinavier in Berlin. Untersuchung zur Malerei von Lovis Corinth, Akseli Gallen-Kallela, Walter Leistikow, Max Liebermann, Edvard Munch und Anders Zorn anhand ihrer Ausstellungstätigkeit in Berlin zwischen 1892 und 1910». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Albert-Ludwigs-Universität, 2009. 111, 124, 140.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 284.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 182.
• Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 91–2, 100.
• Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 213.
• Zarobell, John. «A year in Paris. Edvard Munch’s Mermaid», i «Edvard Munch’s Mermaid», utstillingskatalog, 2005. 12.
• Ormhaug, Knut. «Angst and Melancholy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 56.
• Czymmek, Götz. «Edvard Munchs Weg zur symbolistischen Landschaft», i «Landschaft als Kosmos der Seele. Malerei des nordischen Symbolismus bis Munch 1880-1910», utstillingskatalog, 1998. 74.
• Berg, Knut. «Om dateringen av et Munch-maleri». Kunst og Kultur 76, nr. 4 (1993). 213, 222.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 338.
• Bøe, Alf. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1992. 21.
• Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 135.
• Skedsmo, Tone. «Edvard Munch», i «Nordiske Stemninger. Nordisk maleri fra århundreskiftet», utstillingskatalog, 1987. 218–20.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 79–80.
• Eggum, Arne. «Commentaries», i «The Masterworks of Edvard Munch», 1979. 20.
• Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 2–3.
• Nergaard, Trygve. «Despair», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978. 124–5.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 150.
• Langaard, Johan H. «Munch og Baudelaire». Oslo kommunes kunstsamlinger. Årbok 1852–1959, 1960. 136–7.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 182–3.
• Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 49.
• Obstfelder, Sigbjørn. «Edvard Munch. Et forsøg». Samtiden, 1896. 21.
• Przybyszewski, Stanisław. «Das Werk von Edvard Munch», i «Das Werk des Edvard Munch. Vier Beiträge/Herausgegeben von Stanisław Przybyszewski», 1894. 86–7.