Studiehode

Maleriet ble vist på «Den norske Industri- og Kunstudstilling» i Kristiania i 1883, og var det første arbeidet Munch fikk antatt til en utstilling. Motivet føyer seg inn i en gruppe av små portrettstudier han laget i årene 1882--1885. Det dreier seg om nærmere 20 bilder av både identifiserte og uidentifiserte personer. I dette tilfellet er modellen uidentifisert. Utstillingen ble omtalt i Dagbladet, og Munchs maleri ble framhevet: «Den ganske unge Edv. Munch har udstillet et Studiehoved. Det minder stærkt om Hans Heyerdahl, men røber dog samtidig Selvstændighed. Et ungt Fruentimmer, rødhaaret, smaaøjet og styg, men karakteristisk og levende. Huden og Lysets forskjellige Virkninger paa denne er det bedste i Billedet, i Hudbehandlingen er der endog noget aldeles fortrinlig.» (Dagbladet, 12. juli 1883). Mange år senere, i et brev til Jens Thiis skrevet i 1930-årene, nevner Munch bildet og bekrefter at Heyerdahl var en inspirasjonskilde: «Kvindestudien (Dedichen) er malt efter at Krohg havde korigeret mig. Det er dog ganske ulikt Krohg. Da heller Heyerdahl.» (emunch.no: MM N 3111).

Utstillingen ble også omtalt i Bergens Tidende, men maleriet framheves ikke spesifikt der. Derimot uttrykte kritikeren skepsis til at så mange unge og uetablerte kunstnere hadde fått innpass: Dilettanteriet -- eller ialfald nybegynder-elevstadiet breder sig paa væggene; det er ikke Mæningen, at ikke ogsaa de unge, eller rettere de yngste skal få lov til at være med i Stævnet; men det er et trist syn, naar de er dominerende -- paa en kunstudstilling af denne art.» (Bergens Tidende, 30. juli 1883). Kritikeren siktet nok til Munch og hans unge «malerkamerater», som var godt representert på utstillingen.

Det må ha virket motiverende for en 19-åring å få stille ut sammen med etablerte kunstnere som Frits Thaulow, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Asta Nørregaard. Dette var en første offisiell bekreftelse på Munchs talent -- og i desember samme år debuterte han på Høstutstillingen.

Studiehode ble kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1964 og er det sist innkomne Munch-maleriet i Nasjonalmuseets samling.

Vibeke Waallann Hansen

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022)

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 4.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 121.
• Marcellàn, Clara. «Munch before the Mirror: A Biography», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 208.
• Nielsen, Trine Otte Bak. «Vigeland + Munch. Bak mytene», i «Vigeland + Munch. Bak mytene», utstillingskatalog, 2015. 23.
• Malmanger, Magne. «En ung norsk maler», i «Munch og malervennene på Modum», utstillingskatalog, 2013. 167, 182.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr.98
• Bjerke, Øivind Storm. «Stil og teknikk som strategiske virkemidler innenfor ‘Mellomgenerasjonen’ 1882-86», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 41.
• Næss, Atle. Munch. En biografi. Oslo: Gyldendal, 2004. 50.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 335.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 32.
• Thue, Oscar. «Edvard Munch og Christian Krohg». Kunst og kultur, nr. 4 (1973). 243.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1261.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 11, 13.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 87.