Pubertet

En ung jente sitter naken på sengekanten. Hun virker sjenert og usikker og holder armene foran seg i et forsøk på å skjule sin nakenhet. Den mørke skyggen er påfallende og underbygger det urovekkende i motivet. Ingrid Langaard gir en treffende beskrivelse av *Pubertet *i sin monografi over Munch: «Med sammenpressede ben, og øyne som er stive av angst og gru for det ukjente som vil maktstjele hennes legeme, prøver hun med en rent instinktiv bevegelse å stanse den prosess som med ett gjør barnet til kvinne. Bildet viser en inngående psykologisk forståelse av følelsesreaksjoner som skulle synes en mann fremmed -- den unge pikes gryende oppvåknen til forståelse av kjønnets mysterium.» (I. Langaard 1960, 28).

Munch malte fire versjoner av Pubertet-motivet. Den første (Woll M 141) ble malt allerede i 1886, men ble ødelagt i en brann hos eieren Axel Thoresen. Munch tok opp igjen motivet i Berlin i 1890-årene, og i 1894 utførte han to relativt like malerier, som nå tilhører henholdsvis Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Munchmuseets versjon (Woll M 346) ble utført i begynnelsen av 1894, og Nasjonalmuseets sannsynligvis noe senere samme år. Førstnevnte har undertegninger, er utført på ugrundert lerret og har et skisseaktig preg til forskjell fra Nasjonalmuseets versjon, som virker mer utarbeidet (Woll 2008; Topalova-Casadiego 2012). En fjerde, mer fargesterk og betydelig mindre variant, kom til ca. 20 år senere og befinner seg også i Munchmuseets samling (Woll M 1097). I tillegg til maleriene laget Munch en litografisk versjon i 1894 og en radering i 1902 (Woll G 14; Woll G 186).

Motivet har likhetstrekk med den belgiske symbolisten Félicien Rops bilde Don Juans vakreste kjærlighet, noe som ble bemerket av Munchs samtidige. Imidlertid hevdet Munch selv at han hadde laget sin første versjon av *Pubertet *før han ble kjent med Rops radering. «Du husker vel 'Piken på sengekanten' som du eiet og som blev brændt hos Dig» skriver Munch i 1929 til den tidligere eieren, legen Axel Thoresen, og videre:

«Jeg vilde gjerne ha en skriftlig beskrivelse af Billedet -- Du ved jeg har malt det samme op igjen og det hænger i galleriet -- Dette vet jeg er en nøiaktig gjengivelse af Dit Billede. Du husker det vist -- Piken siddende akkurat som i Galleriets og med den store mørke skyggen på væggen -- Hændene mellem knæerne som i kydskhed. Hun sidder midt på en seng. [...] Jeg vilde gjerne have denne beskrivelse fordi det mærkelige tilfælde er at Felicien Rops har gjort en liten radering der er så nøiagtig lig mit billede at jeg vilde, hvis det var gjort af en annen ha svoret at det var et fræk tyveri. Det billede der er i galleriet er malt i 1894.» (14.01.1929, PN 897).

I brevet refereres det til at Nasjonalmuseets bilde ble malt i 1894, og at dette er en gjentakelse av det brente maleriet fra 1886. Nasjonalgalleriet kjøpte maleriet i forbindelse med en utstilling hos Blomqvist i 1909. Direktør Thiis var fast bestemt på å gjøre et større innkjøp fra utstillingen og skrev til Kulturdepartementet for å få økonomisk støtte: «[...] jeg betenker mig ikke på at betegne den forestående Munch-utstilling som en stor [...] begivenhet i norsk kunstliv. [...] Hans billeder søkes av offentlige og private samlinger og hans priser er steget enormt» (11.03.1909, Thiis til departementet). Fire dager senere henvendte han seg på ny med informasjon om at han i samråd med flere kunstnere var kommet fram til fem bilder som ble anbefalt innkjøpt, deriblant Pubertet (15.03.1909, Thiis til departementet). Da bildet kom inn i samlingen, ble det ført inn med tittelen Nat, ung pike paa sengekanten. Litografiet har hatt tre ulike titler i tillegg til Pubertet, disse er: Om natten, Den unge modellen og Ung pike (påskrift på ett eksemplar) (Clarke 2012, 34). Den første, tapte maleriversjonen fra 1886 var med på Munch-utstillingen i Studentersamfundet i 1889, sannsynligvis som katalognummer 39, med tittelen Første gang Model.

*Pubertet *og *Dagen derpå *(Nasjonalmuseet, NG.M.000808) ble innkjøpt til Nasjonalgalleriets samling samtidig. Sistnevnte motiv var også utviklet i midten av 1880-årene, men denne versjonen gikk tapt noen år senere. 1894-versjonene av *Pubertet *og *Dagen derpå *viser trekk som knytter an til 1880-årenes realisme. Imidlertid har *Pubertet *også et innhold som knytter det til 1890-årenes symbolisme, hvor skildringer av livets stadier, tilblivelse, bevissthet om eget selv, alderdom og død var sentrale temaer. *Pubertet *er i dag et av Munchs mest kjente motiver. Det har blitt vist på mange utstillinger og er ofte omtalt i Munch-litteraturen. I 2012 tok Munchmuseet for seg ulike aspekter ved motivet og dets tematikk i en egen utstilling og publikasjon (Ydstie (red.) 2012).

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 26.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Rasmus Meyer: Den ‘umættelige’ Munch-samleren», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 70.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 90.
• Huusko, Timo, et al. Det magiske nord: finsk og norsk kunst omkring 1900. Oslo: Nasjonalmuseet, 2015. 21, 234; kat.nr. 9.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 257, 260, 262–3.
• Lahelma, Marja. «Symbolisme i Norge og Finland», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 19.
• Huusko, Timo. «Naturopplevelse og folketro som kunstnerisk drivkraft», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 181, 183.
• Stafne-Pfisterer, Lin. «Norske og finske forbindelser i kunstlivet omkring 1900», i «Det magiske nord. Finsk og norsk kunst omkring 1900», utstillingskatalog, 2015. 91.
• Clarke, Jay. «Kunst=Liv? Munch og biografiens problem», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 56.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 302, 304.
• Clarke, Jay A. «Munchs ‘Pubertet’ som fiksert forvandling = Munch’s ‘Puberty’ as Metabolic Moment», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», 2012. 32–54.
• Ydstie, Ingebjørg. «Akten som felt for ny symboldannelse», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», utstillingskatalog, 2012. 9–29.
• Topalova-Casadiego, Biljana. «Aspekter ved ‘Pubertet’. Resultater fra nyere studier / Aspects of ‘Puberty’. The Results of Recent Studies», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», utstillingskatalog, 2012. 66–84.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 347.
• Høifødt, Frank. «The Kristiania bohemia reflected in the art of the young Edvard Munch», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 24.
• Ormhaug, Knut. «Angst and Melancholy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 56.
• Schröder, Klaus Albrecht, et al., red. Edvard Munch. Thema und Variation = Edvard Munch. Theme and Variation. Utstillingskatalog. Wien: Albertina, 2003. 133–4.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munchs bruk av slagskygger». Kunst og kultur 86, nr. 2 (2003). 86–7.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch. Women, woman, and the genesis of an artist’s myth», i «Munch and Women. Image and Myth», utstillingskatalog, 1997. 22–3.
• Schulze, Sabine, red. Sehnsucht nach Glück: Wiens Aufbruch in die Moderne. Utstillingskatalog. Frankfurt am Main: Schirn Kunsthalle, 1995. 230.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 34–5.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 340.
• Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 91–2.
• Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 4.
• Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 50.
• Eggum, Arne. Die Brücke: Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet, 1978. 50, 172.
• Sherman, Ida. «Edvard Munchs ‘Pubertet’ og Felicien Rops». Kunst og kultur 59, nr. 4 (1976). 243.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1281.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 55.
• Gordon, Donald E. «Kirchner in Dresden». The Art Bulletin, nr. 48 (1966). 335–6.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1064.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munch som expressionist». Tidskrift för konstvetenskap, 1947. 174–5.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 92.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 948.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 218–9.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 93.
• Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 18–9.
• Nilssen, Jappe. «Edvard Munch 163 - 12. desember - 1913». Kunst og kultur 4 (1913). 95.
• Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 23.