Mor og datter

Det er sommer, og de to kvinnene befinner seg i et åpent landskap. Fargemotsetningene, de ulike kroppsholdningene, blikkretning og plasseringen av kvinnene i et stemningsladet landskap, innbyr til en symbolsk tolkning. Motivet kan leses som en visuell framstilling av ulike livsstadier. I Munchs billedunivers finnes mange eksempler på ulike sammenstillinger av kvinnetyper. Figurene utgjør en form for kvinnetypologi, som eksempelvis i Kvinnen i tre stadier (1894, Woll M 362) og Livets dans(Nasjonalmuseet, NG.M.00941). Monumentaliteten i Mor og datter, plasseringen av figurene i et forenklet landskap og den melankolske stemningen knytter det til verk som Inger på stranden (1889, Woll M 182), Sommeraften(1889, Woll M 183), *Måneskinn *(1893, Nasjonalmuseet, NG.M.01914) og Løsrivelse(1896, Woll M 393). For øvrig er det et av Munchs tresnitt som motivisk ligger tettest opptil: To kvinner ved strandenfra 1898 (Nasjonalmuseet, NG.K&H.A.19098) er antakelig laget med dette maleriet som utgangspunkt. I de fleste tilfeller utførte Munch grafiske versjoner etter maleriene, ikke omvendt. I tresnittet er det lagt vekt på kontrasten mellom den gamle og den unge kvinnen (Flaatten 2013, 112), og uttrykket preges i større grad av stilisering. Maleriet er skisseaktig i partiet til høyre, hvor det antydes noen former i brunt. En av disse ser ut til å være omrisset av en stein som den eldre kvinnen sitter på. I tresnittet sitter hun på en tydelig definert stein.

Mor og datter plasseres gjerne i en melankolikontekst, senest i utstillingen «Edvard Munch. Archetypes» i Museo Thyssen-Bornemisza i Madrid i 2015. Motivet analyseres i katalogteksten i sammenheng med Aftenstund (1888, Woll M 163), som anses for å være et startpunkt for melankolitemaet i Munchs kunst. Røntgenundersøkelse har vist at det opprinnelig var en stående, frontal kvinneskikkelse med i Aftenstund, noe som tydelig knytter komposisjonen til Mor og datter (Alarcó 2015, 23).

Den noe skjematiske framstillingen i Mor og datter fremmer en følelse av personenes ensomhet og isolasjon. Komposisjonens monumentalitet er påfallende. Jens Thiis kommer inn på det klassisistiske ved bildets komposisjon i omtalen av det i sin store bok om Munch fra 1933. Han kritiserer her de to figurene for å være skjematiske og oppstilte. Men samtidig ser han nettopp skjemaet som interessant, og han finner at bildets oppbygging har noe «strengt klassisk, nærmest egyptisk» over seg (Thiis 1933, 230).

Maleriet var oppført med 1897? på utstillingen i Nasjonalgalleriet i 1927, og denne dateringen har siden vært gjeldende. Bildet skal ha blitt vist ved Den Frie Udstilling i København i 1898, oppført som kat. nr. 126, med tittelen Sommernatt. Det var da i Olaf Schous eie (Skedsmo 1987, 113). Senere har det vært pekt på likhetstrekkene med Munchs monumentale arbeider fra 1899, og det faktum at han i 1897 primært arbeidet med grafikk. Kan det ha vært et annet bilde som ble vist under tittelen Sommernatt i København i 1898 (Høifødt 2003)?

Mor og datter ble sannsynligvis malt i Åsgårdstrand. Sted for utførelse, samt dateringen 1897, styrkes av et brev fra Munch til tante Karen skrevet 19. mars 1898. I brevet viser han til et maleri som han planlegger å vise i København denne våren:

«Jeg kommer til at udstille en del ting på den frie Udstilling i Kjøbenhavn efter inbydelse. ... Sandsynligvis udstilles blant andet Du og Inger fra i sommer samt det store billede af Inger -- Inger udstilles altså i to exemplarer --» (emunch.no: MM N 828). Maleriet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet fra Olaf Schou i 1909.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 35.
• Coppel, Stephen. «Munch and the theatre in Paris», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019. 109.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand - Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen. Oslo: Sem og Stenersen, 2013. 112, 157.
• Stokkan, Torill, et al. Tante Karen: kvinnen bak Edvard Munch. Oslo: Orfeus, 2013. 137.
• Rognerud, Hilde M. J. Munch! — Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär. Utstillingskatalog. Stockholm: Thielska galleriet, 2013. 48.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 68.
• Høifødt, Frank. Kunsten, kvinnen og en ladd revolver. Edvard Munch anno 1900. Oslo: Press, 2010. 81–3.
• Ustvedt, Øystein. «Historien om et mesterverk», i «Edvard Munch. Det syke barn. Historien om om et mesterverk», 2009. 44.
• Junillon, Ingrid. Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d’un lecteur. Leuven: Peeters, 2009. 246, 293.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 404.
• Høifødt, Frank. «Edvard Munch - Stil und Tema um 1900 = Edvard Munch - style and theme around the year 1900», i «Edvard Munch. Thema und Variation = Edvard Munch. Theme and variation», utstillingskatalog, 2003. 58.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 68.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 342.
• Skedsmo, Tone. «Nasjonalgalleriets Munch-samling. En historikk», i «Edvard Munch i Nasjonalgalleriet», 1989. 25.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1287.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 396.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1070.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 956.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 230.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 109.
• Thiis, Jens. «Edvard Munch». Norske malere og billedhuggere vol. 2, 1907. 431.