Natt i Nice

Bildet ble malt under Munchs første opphold i Nice i 1891. Han ankom tidlig i januar og ble der utover våren. Reisen var mulig takket være Statens reisestipend, som han mottok for andre gang. I et reisebrev med tittelen «Middelhavets Dronning», publisert i Verdens Gang 11. februar 1891, beskrev Munch Nice som «Glædens, Sundhedens og Skjønhedens By» (emunch.no: MM UT 3). Dette er en av de få publiserte tekstene av Munch i hans levetid.

På reisen til Nice ble Munch syk og innlagt på sykehus i Le Havre. Så snart han var frisk nok, dro han videre via Paris. I Nice og omegn fant han motiver til en serie malerier. Han malte Promenade des Anglais, palmene, stranden, en fiskergutt og, som i Natt i Nice, hustak.

Fra en høy utsiktsposisjon skuer vi utover takene, bygningene og den blå nattehimmelen. Arkitekturen gir bildet dets horisontale og vertikale linjer som står mot den buede konturen av fjellene bak. Byen sover, men i enkelte vinduer lyser det fortsatt, glødende. Den blå helhetskoloritten gir bildet dets stemningsfulle karakter,

«blåmaleri i månelys», skrev Jens Thiis (Thiis 1933, 182). Det såkalte blåmaleriet går igjen i Munchs bilder fra 1890-årene og tar opp tråden fra Natt i Saint-Cloud (Nasjonalmuseet, NG.M.01111). James McNeill Whistler var en av tidens inspirasjonskilder.

I flere bilder malt hjemme i Kristiania hadde Munch også tidligere eksperimentert med en høy utsiktsposisjon, eksempelvis fra Olaf Ryes plass (Woll 2008, M 90). Var Munch inspirert av sin venn og malerkollega Kalle Løchen, som hadde fått tilnavnet «takmaleren»? Løchen hadde vakt oppsikt med sine malerier av hustakene i Vika, sett fra atelieret. Framstillingene av utsikten fra et vindu er et godt eksempel på hvordan kunstnerne fant sine motiver i umiddelbar nærhet. Synsvinkelen med byen sett ovenfra tar Munch opp igjen i bildene fra Paris, som Rue Lafayette (Nasjonalmuseet, NG.M.01725) og Rue Rivoli (Woll 2008, M 233). Framstillingene av den moderne storbyen setter Munch i sammenheng med franske malere som Claude Monet, Gustave Caillebotte og Camille Pissarro.

I spillet med måneskinn over tak og husfasader eksperimenterte Munch med forskjellige typer lyskilder. Bildet lar seg knytte til tidens stemningsmaleri og nyromantiske strømninger. Det foregriper slik sett Munchs landskapsmaleri gjennom 1890-årene. Den dominerende, avstemte blåtoneskalaen er typisk i så måte, med innslag av rosa, lilla og kontrasterende oransje. Den løse, nærmest impresjonistiske formen kontrasteres av en fast struktur båret fram med vertikale, horisontale og diagonale linjer.

Dette var det første maleriet av Munch som ble ervervet til Nasjonalgalleriet. Museet var dermed den første offentlige samlingen som innlemmet et verk av Munch. Nat i Nizza, som det opprinnelig het, ble kjøpt på Høstutstillingen i 1891. Prisen var satt til 300 kroner, men Erik Werenskiold underrettet Munch om at museet hadde kjøpt bildet for 200 kroner (emunch.no: MM K 1224).

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 15.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Ford, Thierry, et al. «A non-invasive screening study of varnishes applied to three paintings by Edvard Munch using portable diffuse reflectance infrared Fourier transform spectroscopy (DRIFTS)». Heritage Science 7, nr. 84 (2019). [upaginert]
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 115, 163, 247.
• Marcellàn, Clara. «Munch before the Mirror: A Biography», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 210.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 261.
• Bruteig, Magne, et al. «Van Gogh + Munch. En innføring», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 12.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 349.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 224.
• Berman, Patricia G. «Den sublime storbyen og dannelsen av den moderne kunstner», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 146–7.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 192, 194.
• Pettersen, Petra. «Munch a Nizza», i «L’oro e l’azzurro. I colori del sud da Cézanne a Bonnard», utstillingskatalog, 2003. 189–90.
• Fredlund, Björn, red. Edvard Munch: Göteborgs konstmuseum, 28 september 2002 - 6 januari 2003. Utstillingskatalog. Göteborg: Göteborgs konstmuseum, 2002. 50.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 338.
• Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 112.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1272.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 118–9, 135.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1055.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 944.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 182.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 44.
• Skredsvig, Christian. «Edvard Munch i Monte Carlo», i «Dage og nætter blandt kunstnere», 1908. 113.
• Dietrichson, Lorentz. «Katalog over Kunstværker indlemmede i Nationalgaleriet efter Hovedkatalogens Udgivelse i 1886». Nationalgaleriets samling af malerier og billedhuggerarbejder: en historisk-kritisk beskrivelse (1887), 1893. 26, kat.nr. 361