Mme Manet i vinterhagen

1918 I 1879 leide Édouard Manet et atelier av den svenske maleren Georg von Rosen i Paris. Atelieret var tilsluttet en vinterhage. Slike vinterhager med palmer og eksotiske vekster var siste mote, et sted for avslappet hvile og lavmelt passiar, og den perfekte scene for parisisk eleganse og la vie moderne. Her malte Manet et av sine mest berømte bilder, I vinterhagen, med ekteparet Guillemet som modeller. Bildet ble vist på årets salon, og var det første av hans bilder som ble ervervet av et museum, Berlins Nationalgalerie i 1896.

Manet benyttet anledningen til samtidig å male et bilde som ikke var ment for markedet: Mme Manet i vinterhagen. Det skulle være en gave til den portretterte, hans hollandske ektefelle Suzanne. De hadde holdt sammen siden begynnelsen av 1850-årene og han hadde ofte brukt henne som modell. Nå var hun blitt en litt stor, tung og rødmusset kone, svært ulik den raffinerte pariserinnen Mme Guillemet. Men det er med stor kjærlighet han avbilder hennes trekk, der hun sitter i finstasen med hendene hvilende i fanget.

I 1895 tvang økonomien Suzanne Manet til å selge bildet. Det hadde flere eiere før det i 1918 ble tilbudt Nasjonalgalleriet fra en privatsamling i Paris. Å ha en representativ Manet i sin samling var enhver museumsdirektørs drøm, men Manets bilder var svært høyt priset – langt mer enn eksempelvis Cézanne og helt uoppnåelig innenfor museets eget innkjøpsbudsjett. Nasjonalgalleriets Venner kjøpte bildet og ga det til museet.