Rue Lafayette

Bildet ble til i løpet av månedene Munch bodde i Paris våren 1891. I april skrev han hjem til tante Karen: «Jeg bor i et nydeligt værelse med balkon – Adresse: Rue Lafayette 49» (emunch.no: MM N 771). Flere av hans motiver fra årene 1890–1891 er bybilder fra Paris, Nice eller Kristiania. Rue Lafayette gir et umiddelbart inntrykk av det moderne storbylivet. Lange, brede gater fylt av mennesker og hestekjøretøy ses høyt oppe fra en balkong. Fargene er dempede, med mye grått og små innslag av klare farger. Korte, parallelle penselstrøk gir en illusjon av flimrende uro. Både motivvalg, de oppløste formene og tydelige penselstrøk viser at Munch har studert de franske impresjonistenes malerier. I et notat fra 1933 reflekterte han over sine første inntrykk i Paris og sine impresjonistiske utprøvinger den gangen: «Ved mit første parisophold gjorde jeg et par experimenter med den rendyrkede pointilisme – Blot farvepunkter – Karl Johan (Bergens galleri). Det var en kort gjenoptagen af min impresionisme – Billedet fra rue La Fayette var egentlig blot i motivet … fra de malere, men jeg var jo i Paris – De korte strøg i en retning havde jeg længe benyttet i Norge.» (emunch.no: 1927–1933, MM N 122).

Munch hadde vært i Paris også året før. Da malte han blant annet Natt i Saint-Cloud (Nasjonalmuseet, NG.M.01111), et motiv som i samtiden ble ansett som et overgangsbilde i kunstnerskapet fordi han her la vekt på å framkalle en følt stemning heller enn å gjengi flyktige, ytre observasjoner. Men Munch fortsatte også etter dette å sjonglere med ulike stiluttrykk, og i påfølgende år malte han flere solfylte, impresjonistisk inspirerte bilder, slik som Rue Lafayette. De to bildene har også noen felles formale trekk, de tydelige perspektivlinjene, den kraftige dybdevirkningen samt det at malingen er påført med små diagonale penselstrøk som går parallelt og gir et rytmisk preg. I Rue Lafayette gjentok Munch bildestrukturer og temaer kjent fra franske kunstnere i tiden, som Claude Monet, Gustave Caillebotte og Camille Pissarro (Eggum 1991; Rapetti 1991; Berman 2008). Han gikk snart bort fra den ny-impresjonistiske malemåten som han eksperimenterte med i årene 1889–1891, men noen av disse bildenes virkningsfulle perspektiv ble videreført. Den svimlende synsvinkelen i Rue Lafayette møter vi igjen noen få år senere i Skrik (Nasjonalmuseet, NG.M.00939).

Bildet var utstilt første gang på Munchs separatutstilling i Tostrupgården i Kristiania i 1892, da med tittelen Udsigt over en gade i Paris. Det var tidligere i privat eie og ble kjøpt inn til samlingen for midler fra Olaf Schous gave til Nasjonalgalleriet i 1933.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 16.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 57–8.
• Dijk, Maite van. «Foreign Artists versus French Critics: Exhibition Strategies and Critical Reception at the Salon des Indépendants in Paris (1884-1914)». [avhandling, ph.d.]. University of Amsterdam, 2017. 128.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 51, 162, 257.
• Heller, Reinhold. «Delvis meg selv: En sammenligning mellom Edvard Munch og Vincent van Gogh», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 63.
• Lloyd, Jill. «Van Gogh og Munch: Et spørsmål om stil», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 143.
• Dijk, Maite van. «International Artists at the Salon des Indépendants in Paris: The case of Edvard Munch (1896 and 1897)», i «Foreign Artists and Communities in Modern Paris, 1870-1914: Strangers in Paradise», 2015. 49.
• Dijk, Maite van. «Vive la France! Munch, Van Gogh og moderne fransk kunst», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 114.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 131.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 349.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 174–6, 196.
• Chéroux, Clément,. «Depth of Field», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 84.
• Blegvad, Maria Kappel. «Edvard Munch - Kunstneriske og litterære inspirationskilder / Edvard Munch - artistic and literary inspirations», i «Edvard Munch. Angst = Anxiety», utstillingskatalog, 2012. 67.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 11–2.
• Cathrine, Arnaud. «Itinéraire d’un enfant terrible», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», utstillingskatalog, 2011. 22.
• Chang, Alison. «Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work 1900-1925». [upublisert avhandling, ph.d.]. University of Pennsylvania, 2010. 45.
• Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 44, 50.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 232.
• Berman, Patricia G. «Den sublime storbyen og dannelsen av den moderne kunstner», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 139–8.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 194.
• López, Horacio. Grandes maestros de la pintura: Munch. Barcelona: Editorial Sol 90 S.L., 2008. 10.
• Gunnarsson, Torsten. Impressionismen och Norden: det sena 1800-talets franska avantgardekonst och konsten i Norden 1870-1920. Utstillingskatalog. Stockholm: Nationalmuseum, 2002. 22, 308; kat.nr. 157.
• Bjerke, Øivind Storm. «Skrik - Angst - Døden og barnet - Dødskamp - Modere og de badende børn», i «Edvard Munchs livsfrise. En rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918», utstillingskatalog, 2002. 126.
• Czymmek, Götz. «Edvard Munchs Weg zur symbolistischen Landschaft», i «Landschaft als Kosmos der Seele. Malerei des nordischen Symbolismus bis Munch 1880-1910», utstillingskatalog, 1998. 72–3.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 20–1.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 337.
• Eggum, Arne. «Den unge Munch i lys av den franske naturalismen og impresjonismen», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [33-61]. 114.
• Rapetti, Rodolphe. Munch et Paris 1889-1891. i «Munch et la France», utstillingskatalog. Paris: Réunion des Musées nationaux, 1991. 102–3.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944. Köln: Taschen, 1990. 20–1.
• Forssman, Erik. «Menschen auf der Strasse – ein Bildthema bei Edvard Munch», i «Studier i konstvetenskap tillägnad Brita Linde», 1985. 58.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 72–3.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 72–3.
• Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 1.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1271.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 39.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 123–4.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1054.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 96.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 48.