Rue Lafayette

Da Munch fikk Statens kunstnerstipend i 1889 og dro til Paris, ble han der fortrolig med tidens moderne maleri. Storbyen og det moderne liv. Rytme, puls og bevegelse.

I annen halvdel av 1800-tallet gjennomgikk Paris store byplan- messige endringer. Gamle hus og kvartaler ble revet til fordel for lange, rette, brede avenyer og boulevarder. Disse ble raskt en viktig del av byens visuelle identitet og populære motiver hos mange av tidens toneangivende kunstnere som var opptatt av å skildre det moderne liv i storbyen.

Både synsvinkelen, det dramatiske perspektivet og den oppløste formen i dette bildet har mye til felles med impresjonistenes malerier. Fargene er satt på i rytmiske, flekkete og skrå strøk som gir en lys, flimrende helhetsvirkning. Her har Munch kombinert en punktmessig penselføring med en summarisk stil som peker ut over det nøkternt registrerende.

Våren 1891 bodde Munch i Rue Lafayette nr. 49. Trolig er det utsikten fra sitt værelse som han her har brukt som utgangspunkt. Til venstre skimtes Rue Drouot og Rue Faubourg-Montmartre. Inntrykket av det yrende, pulserende livet ute på gaten kontrasteres av den mørke figuren på balkongen. Maleriet viser Munchs sterke interesse for impresjonismen på denne tiden. Den ble imidlertid et mellomspill, og i årene som fulgte utviklet han seg i andre retninger.

Bildet ble kjøpt til Nasjonalgalleriet i 1933 for Olaf Schous gave.