Rue Lafayette
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1891
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Da Munch fikk Statens kunstnerstipend i 1889 og dro til Paris, ble han der fortrolig med tidens moderne maleri. Storbyen og det moderne liv. Rytme, puls og bevegelse.
I annen halvdel av 1800-tallet gjennomgikk Paris store byplan- messige endringer. Gamle hus og kvartaler ble revet til fordel for lange, rette, brede avenyer og boulevarder. Disse ble raskt en viktig del av byens visuelle identitet og populære motiver hos mange av tidens toneangivende kunstnere som var opptatt av å skildre det moderne liv i storbyen.
Både synsvinkelen, det dramatiske perspektivet og den oppløste formen i dette bildet har mye til felles med impresjonistenes malerier. Fargene er satt på i rytmiske, flekkete og skrå strøk som gir en lys, flimrende helhetsvirkning. Her har Munch kombinert en punktmessig penselføring med en summarisk stil som peker ut over det nøkternt registrerende.
Våren 1891 bodde Munch i Rue Lafayette nr. 49. Trolig er det utsikten fra sitt værelse som han her har brukt som utgangspunkt. Til venstre skimtes Rue Drouot og Rue Faubourg-Montmartre. Inntrykket av det yrende, pulserende livet ute på gaten kontrasteres av den mørke figuren på balkongen. Maleriet viser Munchs sterke interesse for impresjonismen på denne tiden. Den ble imidlertid et mellomspill, og i årene som fulgte utviklet han seg i andre retninger.
Bildet ble kjøpt til Nasjonalgalleriet i 1933 for Olaf Schous gave.
Tekst: Øystein Ustvedt
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
