Måneskinn
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1895
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Maleriet viser en av Munchs mest forenklete skildringer av det norske kystlandskap i den lyse sommernatten. Det er tematisk beslektet med det tidligere Sommernattsdrøm. Stemmen, som har en kvinneskikkelse sentralt plassert i forgrunnen. Måneskinn er en naturstemning, uten menneskelig tilstedeværelse. Det er den særpregete månesøylen som først fanger blikket, den går igjen i flere av Munchs bilder. Det gjør også den buktende strandlinjen, som danner en horisontal motvekt mot trærnes stramme vertikalitet. Fargene er dempet, men med klare kontraster mellom den mørke skogbunnen, den hvite stranden og det intenst blå vannet. Detaljer er forenklet og underlagt helheten, men uten at kunstneren gir slipp på landskapets særpreg og gjenkjennelighet. Bildet har ingen handling, men er snarere uttrykk for en sinnsstemning. Samtidig vises det gjerne til månesøylen, trærne, den mykt bølgende strandlinjen og vannet som symboler på det maskuline og det feminine.
Motivet er sannsynligvis hentet fra området rundt Åsgårdstrand, hvor Munch oppholdt seg sommeren 1895. Han var sterkt knyttet til stedet. Sjøen og landskapet både lokket og inspirerte, og naturen der finner vi igjen i en rekke av kunstnerens bilder fra 1890-tallet. Gjennom disse bildene, skriver Munch et sted, ”snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger.”
Maleriet er en testamentarisk gave fra Charlotte og Christian Mustad 1959, og ble innlemmet i samlingen i 1970.
Tekst: Marianne Yvenes
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.