Moving mountain

A K Dolvens enkle arbeidsmetodikk fremkaller svært komplekse svar om tilskuerens forhold til natur og kultur.

moving mountain bryter det tradisjonelle norske idealet om naturen som et storslagent, stille og fredelig rom. Dolvens videoopptak av fjellandskapet på Røst i Lofoten uttrykker det motsatte av dette idealet. Naturen er høylytt, nifs og klaustrofobisk. For å pirke enda mer bort i tilvante naturfremstillinger, projiseres videoen godt over øyehøyde, på bakveggen til en stor, avlukket boks. Boksens hellende gulv hentyder til en bratt åsside. Innerveggenes og takets blankpolerte hvite overflate forsterker denne følelsen av stedsforskyvning og vektløshet. I videoens nedre hjørner ser to kvinnelige figurer opp mot en taggete fjellkløft som er innhyllet i tåke. Den ene kvinnen har blondt hår og den andre brunt, og blikket deres vender seg sakte fra revnen i fjellet på den andre siden av dalen og mot hverandre. Men de gir aldri tegn til at de ser den andre eller kameraet. De filmes hele tiden bakfra, slik at tilskueren aldri ser hvem de er. Over hodene deres flyr tusenvis av oppjagde sjøfugler inn og ut av fjelltåken. Fuglenes raske flyvninger til og fra reirene sine i fjellveggen står i kontrast til kvinnenes sakte dreiende hoder. De høyfrekvente og bråkete fugleskrikene gjør at bildene virker nærmest Hitchcock-aktige, med en sitrende forventning om at noe annet kommer til å skje i denne klaustrofobiske, stemningsladete scenen. I likhet med naturen holder Dolvens installasjon spenningen ved like og antyder kun muligheten for endring.