Uten tittel (Kano)

Zorios arbeider interagerer ofte med omgivelsene ved bruk av lyd, lys og væsker. Så også Kano, som i tillegg til å fylle museet med skjærende lyd, er utstyrt med beholdere fylt med koboltblå væske som vil endre farge til hvit, dersom romtemperaturen i museet plutselig skulle fyke i været. Allerede som student på akademiet i Torino jobbet Zorio med oksidasjon, elektrisitet og fordamping, ansporet av sin interesse for kjemiske prosesser og alkymi. I 1967 ble han innlemmet i arte povera-gruppen. I tillegg deltok han på kuratoren Harald Szeemanns berømte utstilling «When Attitudes Become Form» i Bern 1969 og på «9 at Castelli» i New York i 1968, hvor han og Giovanni Anselmo ble løftet frem som europeiske eksponenter for en ny, prosessbasert kunst. Ved overgangen til 1970-årene gikk Zorio i gang med «Per purificare le parole», en serie arbeider preget av språklige undersøkelser. Først i 1984 dukket kanoen opp i Zorios ouvre, en form han beskriver som «vannets spyd; det er begjær og drøm … ideen om anstrengelse, erobring, nye land faller».

Tekst: Ingvild Krogvig