Selvportrett med sigarett
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1895
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Edvard Munch har framstilt seg selv med ansiktet vendt mot betrakteren. Nærmest lysende framstår kunstnerens ansikt og hender mot en anonym og mørk bakgrunn. Betoningen av hånd og hode er iøynefallende, og følger en lang kunsthistorisk tradisjon. For en kunstner er nettopp disse legemsdelene betydelige. Hånden er plassert på brystet, sentralt i bildets komposisjon, og over hjertet. Hans intense blikk er rettet direkte mot betrakteren, men han ser vel så mye inn i seg selv og sin verden. Kunstneren er belyst nedenfra, og sammen med en diffus bakgrunn og røyken fra sigaretten gir dette bildet et sterkt anslag av mystikk.
Munch var 31 år gammel da han malte dette selvportrettet, og hadde et par år tidligere tilhørt kretsen med tilhold i vertshuset ”Zum Schwarzen Ferkel” i Berlin. En sentral skikkelse der var August Strindberg, men også den polske dikteren og pianisten Stanislav Przybyszewski og hans norske kone Dagny Juel var viktige for Munch. Przybyszewski var bidragsyter til den første monografien om Munch. Strindbergs interesse for mystikk og det okkulte, og hans tanker om sine egne malerier kan ha hatt betydning for Munch. Strindberg anså seg selv som et medium, et mellomledd for eller overbringer av, det som ble nedfelt på lerretet.
Maleriet ble kjøpt fra kunstneren i 1895.
Tekst: Ellen J. Lerberg
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
