Selvportrett med sigarett

I Selvportrett med sigarett iscenesetter Munch seg selv som kunstner. Bildet er stort, og formatet i seg selv signaliserer ambisjoner. Munch hadde god grunn til å være fornøyd med tingenes tilstand på dette tidspunktet. Han var 32 år gammel, bodde i Berlin og deltok i et miljø med betydelige kunstnere og intellektuelle. Til tross for sin relativt unge alder kunne han se tilbake på mange utstillinger, positive omtaler og salg av bilder. Kunstnerskapet var omstridt, men først og fremst var han nå en ung mann med suksess. Det antydes et røykfylt lokale, men omgivelsene er udefinerte. Rommet er mørklagt, og han lyses opp nedenfra av et kjølig, dramatisk lys. Ansiktet og den høyre hånden som holder sigaretten, malerhånden, trer tydelig fram på den ellers mørke billedflaten.

Selvframstilling var noe som Munch arbeidet med gjennom hele sin 60 år lange karriere. Selvportrettene teller nærmere 60 stykker. Selvportrett med sigarett står sentralt i denne sjangeren. Bildet har vært med på mange utstillinger fra 1950-årene og fram til i dag, og med årene har det inntatt en stadig viktigere plass i Munch-litteraturen. Det har blitt argumentert for at han i dette portrettet bevisst definerte seg selv som bohem. Det vises blant annet til at sigaretten var knyttet til bohemkulturen og et tegn på modernitet og dekadent livsførsel (Berman 1993, 17). Portrettet er blitt sammenliknet med Christian Krohgs Portrett av Gerhard Munthe, laget ti år tidligere. De er begge gjengitt i halvfigur, har en sigarett i hånden og er plassert i et røykfylt lokale. Ulikheten ligger i romoppfatningen. I portrettet av Munthe er det lett å identifisere at han befinner seg i et kafélokale. Munch benytter fargen og frie penselstrøk til å framkalle en mystisk atmosfære og viser slik at han er en representant for den nye symbolistiske kunsten (Müller-Westermann 1997, 47).

Bildet ble vist første gang i Berlin, samme år som det ble malt. Høsten 1895 ble det stilt ut hos Blomqvist i Kristiania. Flere av maleriene som var med på denne separatutstillingen, inkludert selvportrettet, ble gjenstand for heftige diskusjoner i norsk presse. Dikteren og vennen Sigbjørn Obstfelder holdt et foredrag i Studentersamfundet 9. november 1895, der han forsvarte Munch og imøtegikk den harde kritikken som hadde rammet utstillingen. I den påfølgende diskusjonen, holdt stud.med. Johan Scharffenberg et innlegg der han trakk Munchs mentale tilstand i tvil, blant annet med henvisning til Selvportrett med sigarett (Mørstad 2006, 108). I etterkant skrev Obstfelder artikkelen «Edvard Munch. Et forsøk», som ble publisert i *Samtiden * året etter (1896). Her framhevet han selvportrettet som noe nytt og annerledes: «Han har ... i sit selvportræt givet et sjælemaleri mere end en ansigtskarakteristik, et verk af vidunderlig dyb skjønhed heller end et verk af portrætlig sandhed.» Obstfelder fant også en parallell til Rembrandts selvportretter: «... fordi de ogsaa gir det indre ved at anvende de kunstneren mest egne midler; ...» (Obstfelder 1896, 18).

Maleriet ble kjøpt inn i forbindelse med utstillingen hos Blomqvist i 1895. Det var kunstneren selv som henvendte seg til Nasjonalgalleriet, med tilbud om kjøp av flere bilder. De øvrige maleriene museet ble tilbudt, var Vår (Nasjonalmuseet, NG.M.00498), *Det syke barn * (Nasjonalmuseet, NG.M.00839) og Soloppgang. At kunstneren ønsket å være representert i Nasjonalgalleriet med selvportrettet, tyder på at han oppfattet det som viktig. Maleriet står i særstilling blant Munchs hovedverk ved at det verken finnes i andre malte versjoner eller som grafikk. Vi kjenner heller ingen forstudier eller tegninger knyttet til motivet.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 32.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5.
• Ford, Thierry, et al. «A non-invasive screening study of varnishes applied to three paintings by Edvard Munch using portable diffuse reflectance infrared Fourier transform spectroscopy (DRIFTS)». Heritage Science 7, nr. 84 (2019). [upaginert]
• Carey, Frances. «Is art influenced by too much business?», i «Edvard Munch. Love and angst», utstillingskatalog, 2019. 131.
• Stein, Mille. «Patterns in Munch’s Painting Technique», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 36–7.
• Berman, Patricia G. «The Business of Being Edvard Munch», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 45–7.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 153.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 32.
• Ohlsen, Nils. «Beckmann and Munch: Distant and Yet Quite Close», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 58, 63.
• Berman, Patricia G. «Self-Portraits ‘As’: Expressionist Embodiments», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 83, 90.
• Ravenal, John B. Jasper Johns og Edvard Munch. Inspirasjon og forvandling. Utstillingskatalog. Richmond og Oslo: Virginia Museum of Fine Arts, Yale University Press og Munchmuseet, 2016. 88.
• Krämer, Felix. «The Blackness of Night / Die Schwärze der Nacht», i «Unheimlich. Innenräume von Edvard Munch bis Max Beckmann = The Uncanny Home. Interiors from Edvard Munch to Max Beckmann», utstillingskatalog, 2016. 120.
• Huusko, Timo, et al. Det magiske nord: finsk og norsk kunst omkring 1900. Oslo: Nasjonalmuseet, 2015. 108, 228; kat.nr. 36.
• Lloyd, Jill. «Van Gogh og Munch: Et spørsmål om stil», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 126.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 29, 34.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 350.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munchs performative selvportretter», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 17–8.
• Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 87.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 84–5, 155.
• Woll, Gerd. «Munch hos Blomqvist, en 40-årig utstillingshistorie», i «Munch og Blomqvist», utstillingskatalog, 2013. 17.
• Buchhart, Dieter. «Zusammenbruch und Aufbruch Edvard Munchs in Kopenhagen 1908/1909 = Edvard Munch’s Collapse and New Beginning in Copenhagen 1908/1909», i «Edvard Munch. Alpha and Omega», utstillingskatalog, 2013. 23.
• Temkin, Ann. The Scream: Edvard Munch. Utstillingskatalog. New York: Museum of Modern Art, 2012. 21.
• Buchhart, Dieter. «Chapter III Exhibited works - SELF-PORTRAIT», i «Edvard Munch, Ernst Ludwig Kirchner», utstillingskatalog, 2012. 76.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 7–8.
• Goldberg, Itzhak. «Les autoportraits de Munch: Une obsession autobiographique», i «Edvard Munch. L’oeil moderne», utstillingskatalog, 2011. 45.
• Hansen, Dorothee,. «Munchs Werke in der Internationalen Ausstellung in der Kunsthalle Bremen, 1. Februar bis 31. März 1914», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 214.
• Borgmann, Verena. «Oda Krohg und Edvard Munch - Seelenlandschaften», i «Oda Krohg. Malerin und Muse im Kreis um Edvard Munch», utstillingskatalog, 2011. 48.
• Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 61, 108, 122, 128.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 382.
• López, Horacio. Grandes maestros de la pintura: Munch. Barcelona: Editorial Sol 90 S.L., 2008. 44.
• Mørstad, Erik. «Responding to Self-portrait with Cigarette. A case history», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 88–117.
• Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 6, 46–8, 51, 78, 115; kat.nr. 21.
• Xani, Kirsten. «Ein Werk für den Menschen - Angst, Krankheit und Tod als Themen des Lebensfrieses», i «Munch revisited. Edvard Munch und die heutige Kunst», utstillingskatalog, 2005. 45.
• Gott, Ted. «Love’s Labour - The Frieze of Life», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 34.
• Lange, Marit. «Munch’s Self-Portraits», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 113–8.
• Mørstad, Erik. «Kunstneren som motiv: 1878-1900. Teoretisk og ikonografisk kontekst», i «Portrett i Norge», utstillingskatalog, 2004. 32–3.
• Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 32.
• Woll, Gerd. «Vita brevis ars longa. Munchs selvportretter som kunstnerisk overlevelsesprosjekt», i «Portrett i Norge», utstillingskatalog, 2004. 4–5, 41–3.
• Ugelstad, Janike Sverdrup, red. Portrett i Norge. Oslo: Labyrinth Press, 2004. 231.
• Lange, Marit. «Munch’s Self-Portraits», i «Edvard Munch. The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 118.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munchs bruk av slagskygger». Kunst og kultur 86, nr. 2 (2003). 91–2.
• Billeter, Erika. «Aspekte der Melancholie. Zu Nachtbildern von Edvard Munch und Edward Hopper», i «Die Nacht», utstillingskatalog, 1998. 122.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch. Women, woman, and the genesis of an artist’s myth», i «Munch and Women. Image and Myth», utstillingskatalog, 1997. 35.
• Tøjner, Poul Erik. «Helt igennem primitiv - om Edvard Munch», i «Verdenskunst: fra Tizian til i dag», 1997. 137–8.
• Müller-Westermann, Iris. «Mit Kopf und Hand. Zu Munchs Selbstverständnis als Künstler», i «Munch und Deutschland», utstillingskatalog, 1994. 39–40.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 7–8.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Self-portrait with Cigarette. Smoking and the bohemian persona». The Art Bulletin 75, nr. 4 (1993). 627–46.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 341.
• Eggum, Arne. «Edvard Munchs eksperimentelle fotografier». Louisiana Revy 28, nr. 2 (1988). 24.
• Eggum, Arne. Munch og fotografi. Oslo: Gyldendal, 1987. 60.
• Arnold, Mathias. «Gemalte Biographie. Die Selbstbildnisse Edvard Munchs». Kunst und Antiquitäten, nr. 4 (1986). 73–4.
• Schneede, Uwe M. «Selbstprüfungen in schwierigen Jahren», i «Edvard Munch. Höhepunkte des malerischen Werks im 20. Jahrhundert», utstillingskatalog, 1984. 65–6.
• Eggum, Arne. «Munch’s self-portraits», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [11-32]. 21–2.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1282.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 97.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 232.
• Jedlicka, Gotthard. «Über einige selbstbildnisse von Edvard Munch». Wallraf-Richartz-Jahrbuch Vol. 20 (1958). 230–1.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1065.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 953.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 97.
• Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 135–6.
• Obstfelder, Sigbjørn. «Edvard Munch. Et forsøg». Samtiden, 1896. 18.