Døden i sykeværelset

Døden i sykeværelset kan forstås både som et personlig erindringsbilde og som en symbolsk framstilling av døden. Biografisk er scenen ofte satt i sammenheng med tapet av søsteren Sofie, som i 1877 døde av tuberkulose bare 15 år gammel. Munch brukte som kjent temaer fra eget liv i bildene sine. I biografisk-litterære tekster har han skrevet om øyeblikket da søsteren Sofie gikk bort: «Skulde hun da virkelig dø – i den siste halve time følte hun seg nesten lættere – Hun forsøkte at reise sig op – pekte på lenestolen der stod ved siden – Jeg vil gjerne sidde oppe hvisket hun …» (emunch.no: 1890, MM N 3670). I bildet befinner den døende seg lengst inne i rommet, i en stol med ryggen vendt mot tilskueren, knapt synlig. Oppmerksomheten er konsentrert om familiemedlemmene. Tett ved stolen står en aldrende mann og en kvinne. Han har hendene samlet i bønn. Helt i forgrunnen sitter en ung pike med bøyd hode og foldede hender, og bak henne står en kvinne og en mann. Helt i bakgrunnen, til venstre i bildet, står en mannsskikkelse som vender ryggen til scenen. Figurene kan knyttes til Munchs egen familie. Søsteren Inger kan identifiseres ved at hun er framstilt på liknende vis som i portrettet Inger i svart og fiolett (Nasjonalmuseet, NG.M.00499), malt året før. Men han har her omdannet personlige erindringer til en scene som handler om død og sorg på et allment plan. Den døendes identitet er skjult for oss. Vekten er lagt på de enkelte individenes reaksjoner i møtet med døden. De er alle tynget av stundens alvor. De er sammen, men samtidig alene med sin sorg. Fargene bidrar til å gi bildet dets sterke symbolske virkning. Noen av figurene har en gusten, blek hudfarge, mens andre har røde ansikter. De store helhetlige fargeflatene plasserer bildet stilistisk i relasjon til symbolismen og syntetismen.

Døden i sykeværelset er scenisk oppbygd og fortellende. I samtiden ble det trukket linjer til teater, og det ble påpekt likheter mellom bildets tematikk og den symbolistiske dramatikeren Maurice Maeterlincks teaterstykke L’Intruse. Dette dramaet skapte sensasjon da det ble satt opp i Paris for første gang i 1891 og var til inspirasjon for flere billedkunstnere (I. Langaard 1960, 153). Maleriets tittel var Ein Tod da det ble vist for første gang i Berlin i 1893, og døden har i Munchs maleri, som i Maeterlincks teaterstykke, trengt seg inn i familiehjemmet. Munch kjente til Maeterlinck, og via felles bekjente fikk han, etter at han hadde laget de første utkastene til Døden i sykeværelset, et tilbud om å illustrere Maeterlincks skuespill Pelléas et Mélisande (Eggum 1983, 109). Oppdraget ble ikke gjennomført.

Det finnes to hovedversjoner av Døden i sykeværelset, og det har vært uenighet om hvilken som kom til først, Nasjonalmuseets eller Munchmuseets versjon (Woll M 330). Det er kjent at motivet ble vist på Unter den Linden i Berlin i 1893, da oppført i verkslisten med tittelen Ein Tod. Døden var motivets tittel gjennom hele 1890-årene. Ifølge Woll er det imidlertid usikkert hvilken av versjonene som var med på utstillinger før 1902. I Nasjonalgalleriets kataloger oppgis det at bildet mest sannsynlig ble malt i 1893. Senere forskning har støttet denne dateringen, med begrunnelse blant annet i de mange forandringene og overmalingene gjort under utarbeidelsen av denne versjonen (Heller 1984; Plahter 1999). Det er blitt argumentert mot dette, men i Wolls katalog over Munchs malerier er begge versjonene datert 1893 (Woll 2008, 311). I tillegg til de to maleriene eksisterer det en pastell (Woll M 328) og en kulltegning (MM T 02380) med liknende motiv og samme tittel, også datert 1893, samt en litografisk versjon utført i 1896. Det finnes også en rekke skisser relatert til motivet. Olaf Schou kjøpte maleriet fra Munchs utstilling i Dioramalokalet i Kristiania i 1910 og ga det umiddelbart i gave til Nasjonalgalleriet.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 22.
• Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
• Coppel, Stephen. «Munch and the theatre in Paris», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019. 124, 126.
• Dijk, Maite van. «Foreign Artists versus French Critics: Exhibition Strategies and Critical Reception at the Salon des Indépendants in Paris (1884-1914)». [avhandling, ph.d.]. University of Amsterdam, 2017. 123.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 151–2.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 157.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 36.
• Ohlsen, Nils. «Beckmann and Munch: Distant and Yet Quite Close», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 58.
• Dijk, Maite van. «International Artists at the Salon des Indépendants in Paris: The case of Edvard Munch (1896 and 1897)», i «Foreign Artists and Communities in Modern Paris, 1870-1914: Strangers in Paradise», 2015. 46.
• Lomas, Davis. «Sick Art», i «Melgaard + Munch - The End of It All Has Already Happened», utstillingskatalog, 2015. 216.
• Endresen, Signe M. «Serial Experiments: Close Readings of Edvard Munch’s Det grønne værelset [avhandling, ph.d.]». Universitetet i Oslo, 2015. 23.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 17, 30.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 54.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 134.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 350.
• Ohlsen, Nils. «Edvard Munchs visuelle retorikk - en tilnærming med utgangspunkt i utvalgte interiører», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 200–1.
• Endresen, Signe. «Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891-1908», i «Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur», 2013. 229.
• Stokkan, Torill, et al. Tante Karen: kvinnen bak Edvard Munch. Oslo: Orfeus, 2013. 60–1.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 195, 199–200, 234, 241.
• Lampe, Angela. «Dislocated Motifs: Munch’s Tendency Towards Repetition», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 116, 132.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 56.
• Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 88, 95, 123, 168.
• Shiff, Richard. «Vibrations», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri’», utstillingskatalog, 2010. [upaginert]
• Ustvedt, Øystein. «Historien om et mesterverk», i «Edvard Munch. Det syke barn. Historien om om et mesterverk», 2009. 39.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 329.
• Lange, Marit. «Skrik etc. nok en gang. Kontrafaktisk kunsthistorie». Kunst og kultur 88, nr. 4 (2005). 247–8.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
• Vigtel, Gudmund. «The Impact of Early Munch», i «After the Scream. The Late Paintings of Edvard Munch», utstillingskatalog, 2002. 27.
• Plahter, Leif Einar. «Beneath the surface of Edvard Munch. Technical examinations of four paintings by Edvard Munch», i «Conservare necesse est. Festskrift til Leif Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 121–2.
• Plahter, Leif Einar. Munch under overflaten: teknisk undersøkelse av fire malerier av Edvard Munch. utstillingskatalog. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1994. 23–32.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 56.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 339.
• Aitken, Geneviève. «Edvard Munch et la scène française», i «Munch et la France», utstillingskatalog, 1991. 226–7.
• Skedsmo, Tone. «Nasjonalgalleriets Munch-samling. En historikk», i «Edvard Munch i Nasjonalgalleriet», 1989. 17, 30.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 114–5.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 107–9.
• Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 52–3.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1277.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 75.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 148–9.
• Svenæus, Gösta. Idé och innehåll i Edvard Munchs konst: en analys av aulamålningarna. Oslo: Gyldendal, 1953. 72.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1058.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 952.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 218.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 86.