Døden i sykeværelset
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1893)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Bildet viser det som kan antas å være kunstnerens familie gruppert omkring søsteren Sophies dødsleie i 1877. Hun sitter i stolen med ryggen mot oss. Til høyre står tanten, Karen Bjølstad, som kom til familien og tok seg av barna og husholdningen etter at moren døde av tuberkulose i 1868. I bakgrunnen står faren, legen Christian Munch, med hendene samlet som i bønn. Nærmere midten av bildet ser vi sannsynligvis Edvard, delvis bakfra. Søsteren Laura sitter i forgrunnen med hendene i fanget, mens den tredje søsteren, Inger, ser rett mot oss. Mannen ytterst til venstre i bildet identifiseres gjerne som Edvards yngre bror Andreas. I Døden i sykeværelset er det ingen kontakt mellom personene, med unntak av at tante Karen holder hånden på stolryggen der den syke sitter.
Sykdomsmotivene var så utbredt på slutten av 1800-tallet at disse årene er blitt kalt ”putetiden” i skandinavisk maleri. ”Sykdom, galskap og død var de sorte engler som stod vakt ved min vugge”, skriver Munch.
”Jeg maler ikke det jeg ser, men det jeg så,” har Munch et annet sted uttalt om sin egen kunst. Døden i sykeværelset viser en erindret situasjon fra flere år tilbake som han tar opp igjen i 1890-årene. Scenen er stramt komponert, alt uten betydning for bildets innhold er utelatt. De mørke klærne og den giftig-grønne veggfargen i værelset forsterker stemningen av uhygge.
Maleriet var en gave fra Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910.
Tekst: Frode Haverkamp
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
