Selvportrett i spanskesyken
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1919
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Ved årsskiftet 1918-19 ble Munch syk, trolig smittet av spanskesyken, en svært alvorlig influensaepidemi som kom til å ta livet av mange millioner mennesker i årene 1917–1920. I en serie med studier, skisser og malerier fulgte han de forskjellige sykdomsstadiene og hvordan døden rykket tett inn på livet.
Det er en syk og svekket kunstner som møter blikket vårt i Selvportrett i spanskesyken. Han er tynn i håret, gul i huden og godt pakket inn i slåbrok og teppe. Sittende i en kurvstol utleverer han sin skrøpelige tilstand foran sin uoppredde sykeseng. Intimt og rett på sak. Også den maleriske formen virker direkte. Figuren er trukket opp med enkle, buktende linjer og fargene satt på med grove maleriske sveip. Rødt, blått, gult – grønt og brunt. Erfaringene fortettes i dette bildet. Rommet virker trangt og den dominerende gulfargen forsterker uroen som preger bildet.
Bildet hører til en senere fase i Munchs kunstnerskap, laget noen år etter at han slo seg ned på Ekely i utkanten av Kristiania (Oslo). Han hadde nylig avsluttet sin store utsmykning til Universitetets Aula, og bildets farger og monumentale virkning kan ses i forlengelse av dette arbeidet. Her har han imidlertid vendt tilbake til et av sine gjennomgangstemaer; seg selv. Bildets store format, brede maleriske register og kraftige uttrykk gjør at det står i særstilling blant Munchs mange selvportretter.
Maleriet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av Charlotte og Christian Mustad i 1937.
Tekst: Øystein Ustvedt
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
