Om verket
Ved årsskiftet 1918-19 ble Munch syk, trolig smittet av spanskesyken, en svært alvorlig influensaepidemi som kom til å ta livet av mange millioner mennesker i årene 1917–1920. I en serie med studier, skisser og malerier fulgte han de forskjellige sykdomsstadiene og hvordan døden rykket tett inn på livet.
Det er en syk og svekket kunstner som møter blikket vårt i Selvportrett i spanskesyken. Han er tynn i håret, gul i huden og godt pakket inn i slåbrok og teppe. Sittende i en kurvstol utleverer han sin skrøpelige tilstand foran sin uoppredde sykeseng. Intimt og rett på sak. Også den maleriske formen virker direkte. Figuren er trukket opp med enkle, buktende linjer og fargene satt på med grove maleriske sveip. Rødt, blått, gult – grønt og brunt. Erfaringene fortettes i dette bildet. Rommet virker trangt og den dominerende gulfargen forsterker uroen som preger bildet.
Bildet hører til en senere fase i Munchs kunstnerskap, laget noen år etter at han slo seg ned på Ekely i utkanten av Kristiania (Oslo). Han hadde nylig avsluttet sin store utsmykning til Universitetets Aula, og bildets farger og monumentale virkning kan ses i forlengelse av dette arbeidet. Her har han imidlertid vendt tilbake til et av sine gjennomgangstemaer; seg selv. Bildets store format, brede maleriske register og kraftige uttrykk gjør at det står i særstilling blant Munchs mange selvportretter.
Maleriet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av Charlotte og Christian Mustad i 1937.
- Edvard Munch bestandskatalog
Det er en medtatt kunstner vi står overfor her, men den maleriske gjennomføringen vitner om vitalitet og energisk utfoldelse. Figuren, stolen og sykesengen er trukket opp med grove fargefelt og store, buktende linjer. Gult, grønt og brunt dominerer, med kontrasterende innslag av rødt og blått. Detaljene er tonet ned, men hodets form, positur og åpne munnparti trekker veksler på ansiktet i kunstnerens eget maleri Skrik (Nasjonalmuseet, NG.M.00930) fra 1893.
Ved årsskiftet 1918--1919 ble Munch syk, muligens smittet av spanskesyken, en influensaepidemi som i perioden 1917--1920 kom til å ta livet av mange millioner mennesker i Europa. I en serie med studier, skisser og malerier fulgte han de forskjellige stadiene i sykdomsforløpet. Med tematiseringen av sykdom og rekonvalesens tar maleriet for seg menneskelig sårbarhet og dødelighet, noe Munch vendte tilbake til gjennom hele sin karriere. Stolen går igjen som en repeterende rekvisitt i flere av hans mest kjente skildringer av sykdom og død, som Vår og Døden i sykeværelset (Nasjonalmuseet, NG.M. 00498, NG.M.00940).
Alderdom og forgjengelighet er noe som preger mange av Munchs sene selvportretter. Referansen til spanskesyken forsterker skildringen av sykdommen som eksistensielt livstruende. Nærkontakt med alvorlig sykdom og død preget Munch i oppvekstårene og ble tematisert tidlig i karrieren med verk som Det syke barn og *Vår *(Nasjonalmuseet, NG.M.00839, NG.M.00498). I mange bevarte brev uttrykker Munch ofte en redsel for sykdom og bekymringer over egen helse. I nyere tid har det imidlertid blitt stilt spørsmål ved om han faktisk var smittet av spanskesyken i 1919, eller om maleriet i større grad bør oppfattes som en dramatiserende selviscenesettelse (Steihaug 2013).
Verket er det siste av til sammen fire malte selvportretter av Munch i Nasjonalmuseets samling (Nasjonalmuseet, NG.M.01915, NG.M.00470, NG.M.01229, NG.M.01867). Det hører til en senere fase i kunstnerskapet og ble skapt noen år etter at han slo seg ned på Ekely, like vest for Kristiania (i dag i Oslo). Arbeidets store format, brede maleriske register og kraftige uttrykk er typisk for hans portrettkunst på begynnelsen av 1900-tallet. Karakteristisk er også den summariske stilen med sterke farger, grunt billedrom og sveipende penselstrøk.
Maleriet er et av Munchs største og mest monumentalt anlagte selvportretter. En udatert tegning i rød fettstift har trolig tjent som forstudie (Munchmuseet, MM.T.00218-11 verso). I tillegg finnes det flere løselig relaterte tegninger samt to mindre malerier med litt annet motivutsnitt (Woll 2008, M 1295, M 1297).
Sammen med blant annet Mannen i kålåkeren og Høstpløying (Nasjonalmuseet, NG.M. 01865, NG.M.01863) har maleriet inntatt en framtredende plass i museets presentasjon av den senere fasen i Munchs kunstnerskap. Det ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av Charlotte og Christian Mustad i forbindelse med museets 100-årsjubileum i 1937.
Øystein Ustvedt
Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
- Datering:
- 1919
- Andre titler:
- Autoritratto con febbre spagnola (ITA)
Self-Portrait with the Spanish Flu (ENG) - Betegnelse:
- Maleri
- Materiale og teknikk:
- Olje på lerret
- Teknikk:
- Olje
- Materiale:
- Lerret
- Mål:
- 150 x 131 cm
- Emneord:
- Bildende kunst
- Klassifikasjon:
- 532 - Bildende kunst
- Motivtype:
- Selvportrett, Portrett
- Motiv - person:
- Munch, Edvard (avbildet person)
- Inventarnr.:
- NG.M.01867
- Registreringsnivå:
- Enkeltobjekt
- Påskrifter:
- Primær, Signatur og datering, oppe venstre: Edv. Munch 1919
- Ervervelse:
- Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937
- Proveniens:
- Tidligere eier, Christian Nicolai Mustad
Tidligere eier, Charlotte Mustad - Eier og samling:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
- Foto:
- Høstland, Børre/Lathion, Jacques
- Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 55.
- Johannesen, Ina. «Munch på Ekely», i «Ekely. Historien om Munchs Ekely og kunstnerkolonien i Munchs hage», 2019. 47.
- Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 166.
- Jacob, Carmen Fernández. «Edvard Munch (Löten 1863 - Skoyen 1944). Biografía, obra pictória», i «La patología ocular en la pintura a través de la historia clínica oftalmológica», 2017. 171.
- Berman, Patricia G. «Self-Portraits ‘As’: Expressionist Embodiments», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 92.
- Ravenal, John B. Jasper Johns og Edvard Munch. Inspirasjon og forvandling. Utstillingskatalog. Richmond og Oslo: Virginia Museum of Fine Arts, Yale University Press og Munchmuseet, 2016. 80.
- Steihaug, Jon-Ove. «Mapplethorpe + Munch», i «Mapplethorpe + Munch», utstillingskatalog, 2016. 19.
- Endresen, Signe M. «Serial Experiments: Close Readings of Edvard Munch’s Det grønne værelset [avhandling, ph.d.]». Universitetet i Oslo, 2015. 28.
- Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 352.
- Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munchs performative selvportretter», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 19–20, 22.
- Müller-Westermann, Iris. «A Modern Eye: Edvard Munch’s Self-Portraits After 1908», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 285–6, 290.
- Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 88.
- Goldberg, Itzhak. «Les autoportraits de Munch: Une obsession autobiographique», i «Edvard Munch. L’oeil moderne», utstillingskatalog, 2011. 47.
- Chang, Alison. «Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work 1900-1925». [upublisert avhandling, ph.d.]. University of Pennsylvania, 2010. 150, 204–5.
- Junillon, Ingrid. Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d’un lecteur. Leuven: Peeters, 2009. 99.
- Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1296.
- Yvenes, Marianne, et al. Museumsfeber: Verk fra samlingene, inkludert: Louise Lawler: 24.09.2005-01.01.2006. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2005. 78.
- Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 136–8, 140.
- Galleri Kaare Berntsen. Høstutstillingen 2004. Oslo: Kaare Berntsen, 2004. 20, 23.
- Lange, Marit. «Edvard Munch. Från realism til expressionism», i «Edvard Munch», utstillingskatalog, 2002. 14–15.
- Prelinger, Elizabeth, et al. After the Scream: the late paintings of Edvard Munch. Atlanta: High Museum of Art og Yale University Press, 2002. 68–9.
- Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 346.
- Bruno, Gianfranco. «Edvard Munch - il poema dell’immaginario», i «Munch», utstillingskatalog, 1985. 4.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1306.
- Jedlicka, Gotthard. «Über einige selbstbildnisse von Edvard Munch». Wallraf-Richartz-Jahrbuch Vol. 20 (1958). 244–5.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1087.
- Deknatel, Frederick B. Edvard Munch. Boston: Institute of Contemporary Art, 1950. 59.
- Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 272.
- Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 316.
- Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 234.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.
Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!
Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.
Flere verk av Edvard Munch
Natt i NiceEdvard Munch(1891)
Mor og datterEdvard MunchAntagelig 1897
MåneskinnEdvard Munch1895
Vinter ved fjordenEdvard Munch1915
Franskmannen. Marcel ArchinardEdvard MunchAntagelig 1904
Fru SchwarzEdvard Munch(1906)
PubertetEdvard Munch(1894)
Hagen i snø IIEdvard MunchPlaten utført 1913; trykket 1913
SkrikEdvard Munch1893
StudiehodeEdvard Munch1883
MadonnaEdvard Munch(1894)
Kragerøgate med barnEdvard Munch1910





































































