Høstpløying

Fra og med våren 1909, etter et åtte måneders kuropphold ved Dr. Jacobsons klinikk i København, etablerte Munch seg igjen i Norge. Han bodde ulike steder -- Kragerø, Hvitsten, Jeløy -- stadig i landlige omgivelser. Landskap og gårdsbruk med mennesker og dyr kom inn som et nytt tema i maleriene. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely rett utenfor Kristiania, med gartneri, frukthage og jorder. Her bodde og arbeidet han resten av sitt liv. Munch var dyrevenn og skaffet seg både høns, ku, gris, hester og hunder på Ekely. Særlig ble hester et viktig motiv. Høstpløying er av de mer storslagne arbeidene i denne motivgruppen og har, på samme måte som det mer kjente Mannen i kålåkeren(Nasjonalmuseet, NG.M.01865), et vitalt og kraftfullt uttrykk. Felles for de to bildene er kombinasjonen av en monumentalt anlagt komposisjon med et øyeblikksmotiv. Størrelsesforskjellen mellom hestene og bonden som følger plogen, bidrar til å skape romlig dybdevirkning. Brede, buede penselstrøk leder inn mot et punkt bak hestene og bonden. Landskapet er bygget opp i klare, atskilte fargeplan, og motivet i sin helhet preges av en rik og variert fargepalett. Mange av Munchs europeiske kunstnerkollegaer var på denne tiden opptatt av å gjengi det moderne liv, maskinalderen med industri og storbyens dynamikk. Munch har valgt å konsentrere seg om naturens krefter. Hestenes styrke, soliditet og dynamikk dominerer bildet. Høstpløying er imidlertid ikke en nostalgisk framstilling av landlig idyll, men bærer preg av umiddelbart observert hverdagsliv.

Det sies at Munch elsket sine hester, og at noen av hans siste tanker gjaldt omsorgen for hesten Rousseau, som hadde vært hans modell gjennom mange år (Stang 1977). Hester var ikke bare bondens arbeidsredskap, de var også redskap for kunstnerisk arbeid. Blant Munchs etterlatte notater finner vi et brevutkast stilet til norske skattemyndigheter, der han argumenterer for skattefradrag for utgifter til hestemodellen:

«Utgifter til min hvide hest [...] 600 kr Denne hest har jeg utelukkende til bruk som model da den vanskelig kan benyttes ellers på Den er meget viktig for mig mit maleri og billeder af den findes i store samlinger som f.ex. Münchener Statsgalleri og den har skaffet mange penger til skattevæsenet og vil fremdeles komme til det» (udatert notat, emunch.no: MM N 3597).

Maleriet ble gitt i gave til museet fra ekteparet Charlotte og Christian Mustad i 1937. Anvendt tittel var tidligere Hestespann, men den er i nyere tid endret til *Høstpløying *(Woll 2008), som også var tittelen på bildet da det ble stilt ut første gang hos Blomqvist i 1919. Det ble til på Ekely, og det finnes tre nært beslektede malerier fra samme år (Woll M 1342; Woll M 1343; Woll M 1344).

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 56.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: samlede malerier: B. 3: 1909-1920. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 1341.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 346.
• Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 259–60.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1305.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1086.