Fra Bastei

I utgangspunktet var det lite som tilsa at Johan Christian Dahl skulle bli kunstmaler. Han kom fra enkle kår, og det var etter mange år som lærling hos en malermester i hjembyen Bergen at han begynte på sin egentlige kunstutdannelse ved akademiet i København.

Det var landskapsmaleriet som opptok Dahl, og i København brukte han mye av sin tid på studier i naturen og i byens kunstsamlinger, hvor han kopierte hollandske landskapsmalerier fra 1600-tallet. Han formulerte tidlig sitt kunstneriske program: Å bygge videre på den store europeiske tradisjon, men samtidig holde seg mest mulig til naturen. Da han i 1818 forlot København og bega seg ut i Europa, var første stopp på reisen Dresden, et av de viktigste sentra for den tyske romantikken. En av byens ledende kunstnere, den uortodokse landskapsmaleren Caspar David Friedrich, ble snart Dahls nære venn.

Dahl foretok flere studiereiser i området rundt Dresden. I Fra Bastei er motivet hentet fra Elbedalen i det saksiske Sveits. Dahl har fremhevet stedets dramatiske karakter ved å sentrere komposisjonen om en liten gruppe besøkende på et klippefremspring som henger over avgrunnen. Selv om bildet ble malt i atelieret, har det med sine klare farger og atmosfæriske virkninger et preg av naturstudie. Lyset og himmelen er nøye observert, og landskapet er omhyggelig beskrevet. Denne realistiske tilnærmingsmåten til motivet – Dahls ”naturvei” – skiller seg fra kollegaen Friedrichs mer abstraherte landskaper med symbolske overtoner, som utover i 1820-årene kom til å påvirke Dahls naturfremstillinger.