Edvard Munch og «Skrik» i Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet i Oslo har en av verdens viktigste samlinger av Edvard Munchs mest berømte malerier, blant dem det ikoniske «Skrik». Munch får et eget rom i det nye Nasjonalmuseet i 2021.

Kunstner: Munch Edvard, Selvportrættet med cigaretten
Edvard Munch, Selvportrett med sigarett, 1895
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

I samlingen finner du de tidligste versjonene av Skrik, Madonna, Pikene på broen, Livets dans og Det syke barn. Disse verkene griper tak i publikum, med sin hensynsløse ærlighet og dyptgående humanisme. 

Munch, Edvard, Skrik
Edvard Munch, «Skrik», 1893.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Skrik

Edvard Munchs ikoniske Skrik fra 1893 ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1910. I dag er verket et av kunsthistoriens mest berømte malerier, på lik linje med Leonardo da Vincis Mona Lisa og Van Goghs Solsikker.

De færreste kunstverk har inspirert filmskapere, karikaturtegnere og andre kunstnere i like stor grad som Skrik. Maleriet er et radikalt og tidløst uttrykk for menneskets redsel.

Jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.

Edvard Munch

Edvard Munch, «Madonna» , 1894–1895.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Madonna er et annet av de viktigste og mest kjente motivene i Edvard Munchs produksjon, og står sentralt i hans serie Livsfrisen.

Jobber ... Jobber ...

Malerikonservator i Nasjonalmuseet, Thierry Ford, viser deg noen ting du kanskje ikke visste om Skrik.

Edvard Munch i Nasjonalmuseet

I Munch-rommet i det nye Nasjonalmuseet får du se 18 av Munchs mest sentrale verk. Flere av maleriene er fra 1890-tallet, disse utgjør et tyngdepunkt i Nasjonalmuseets samling.

Rommet innledes med Munchs gjennombruddsverk Det syke barn fra 1886. Maleriene som inngår i Livsfrisen vil få en sentral plass i presentasjonen, her skildrer Edvard Munch det moderne sjelsliv. Serien inkluderer kjente verk som SkrikMadonnaAskeLivets dans og Døden i sykeværelset

Det vises også malerier av Munch i andre av museets utstillingsrom, og slik settes han inn i en kunsthistorisk kontekst. 

Illustrasjonen viser hvordan Munch-rommet kan bli. Illustrasjon: Guicciardini & Magni Architetti