Pikene på broen

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: Ca. 1901
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Maleriet innevarsler en ny epoke i Edvard Munchs kunstnerskap. Det ble malt like etter århundreskiftet 1900, etter at Munch hadde mottatt inntrykk av renessansens monumentalkunst på en reise i Italia. Motivet med de tre pikene som lener seg mot broens rekkverk, herskapshuset med det store treet og fullmånen i den lyse sommernatten, er ladet med mystikk.

I 1897 hadde Munch kjøpt seg et lite hus i Åsgårdstrand ved Kristianiafjorden, som han et sted kommenterer slik: ”Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand.” Den buktende strandlinjen og trekronene som gjenspeiles i vannet, kjenner vi igjen fra andre landskapsskildringer. Linjenes rytmer kan knyttes til samtidens art nouveau-stil. Rekkverkets diagonal minner om Skrik, men her fanges de skråstilte perspektivlinjene opp av den horisontale hvite hagemuren.

Kunstneren sammenfatter hele synsinntrykket i en forenklet komposisjon der naturen, bebyggelsen og figurene spiller sammen og gir en kontemplativ virkning. Fargebruken er lysere og friskere enn i 1890-tallsbildene. De dempete grønne og blå fargetonene skaper sammen med veiens og broens beigerosa bildets lyriske nattestemning, som understrekes av den blekgule månen. Ungpikenes kjoler i hvitt, rødt og grønt danner en dristig farveaksent. Bildet finnes i en rekke versjoner og er et av Munchs mest populære motiver.

Bildet var en gave fra Olaf Schou i 1909.

Tekst: Frode Haverkamp

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
Ca. 1901
Andre titler:
The Girls on the Bridge (ENG)
Mädchen auf dem Pier (DEU)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 136 x 125 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1909
Inventarnr.:
NG.M.00844
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre