Pikene på broen
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: Antagelig 1901
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Den lyse, nordiske sommernatten inspirerte Munch. Generelt er naturen helt vesentlig i hans bilder. Samspillet mellom mennesker og landskap danner en symbolsk helhet.
Tre jenter på en bro med ryggen vendt mot oss. De lener seg mot et rekkverk og ser ned i vannet. Figurene, landskapet og bygningen i bakgrunnen er malt på en forenklet måte, noe som gir maleriet en dekorativ effekt. Jentenes kjoler er i sterke farger og danner en kontrast til landskapets blekrosa, lyseblå og dempede mørkegrønne.
Fra broen ser vi inn mot Åsgårdstrand, kystbyen ved Kristianiafjorden, der Munch fant inspirasjon til mange motiver på denne tiden. I bakgrunnen ser vi den staselige Kiøsterudgården, som går igjen i flere av hans bilder, samt et digert, mørkegrønt tre. Fullmånen henger lavt og skimtes i horisonten bak treet. Rekkverket på broen og den buktende veien skaper et sug innover i landskapet. Dette er et kompositorisk grep vi kjenner igjen fra blant annet Rue Lafayette (1891) og Skrik (1893). Det å gjenbruke enkelte elementer fra egne bilder og sette det inn i nye sammenhenger er gjennomgående i Munchs kunstnerskap.
Bildet har hatt forskjellige titler og ble første gang vist på utstilling i Kristiania i 1901 med tittelen Sommeraften. Det var også med på Munchs utstilling i Berliner Secession i 1902. Da hadde det tittelen Norwegische Sommernacht. Med sin monumentale form, forenkling og fargebruk har motivet en nærhet til Livets dans. Men innholdsmessig er de to bildene ulike. Livets dans har en symbolistisk kjærlighetstematikk, mens Pikene på broen viser tre barn og er i mindre grad fortellende og handlingsorientert.
I påfølgende år viste Munch i sine malerier en interesse for å framstille barndom og barnets blikk på verden. I 1898 kjøpte han et lite hus i Åsgårdstrand, hvor han likte seg godt. Gjennom huskjøpet fikk han en sterkere tilknytning til lokalmiljøet og fikk de fastboende til å stille som modeller, slik som i Pikene på broen. Stedet kommenterte han senere slik: «Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand».[1] Munch malte flere versjoner av motivet samt en variasjon med unge kvinner på broen. Nasjonalmuseets maleri er det første i rekken.
Litteratur:
- [1] Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945, s. 166
- Hans Martin Frydenberg Flaatten, Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand. Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen (Oslo: Sem og Stenersen, 2013), s. 146–152
- Ragna Stang, Edvard Munch. Mennesket og kunstneren (Oslo: Aschehoug, 1977), s. 170–172
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
