Pikene på broen
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: Antagelig 1901
Om verket
Den lyse, nordiske sommernatten inspirerte Munch. Generelt er naturen helt vesentlig i hans bilder. Samspillet mellom mennesker og landskap danner en symbolsk helhet.
Tre jenter på en bro med ryggen vendt mot oss. De lener seg mot et rekkverk og ser ned i vannet. Figurene, landskapet og bygningen i bakgrunnen er malt på en forenklet måte, noe som gir maleriet en dekorativ effekt. Jentenes kjoler er i sterke farger og danner en kontrast til landskapets blekrosa, lyseblå og dempede mørkegrønne.
Fra broen ser vi inn mot Åsgårdstrand, kystbyen ved Kristianiafjorden, der Munch fant inspirasjon til mange motiver på denne tiden. I bakgrunnen ser vi den staselige Kiøsterudgården, som går igjen i flere av hans bilder, samt et digert, mørkegrønt tre. Fullmånen henger lavt og skimtes i horisonten bak treet. Rekkverket på broen og den buktende veien skaper et sug innover i landskapet. Dette er et kompositorisk grep vi kjenner igjen fra blant annet Rue Lafayette (1891) og Skrik (1893). Det å gjenbruke enkelte elementer fra egne bilder og sette det inn i nye sammenhenger er gjennomgående i Munchs kunstnerskap.
Bildet har hatt forskjellige titler og ble første gang vist på utstilling i Kristiania i 1901 med tittelen Sommeraften. Det var også med på Munchs utstilling i Berliner Secession i 1902. Da hadde det tittelen Norwegische Sommernacht. Med sin monumentale form, forenkling og fargebruk har motivet en nærhet til Livets dans. Men innholdsmessig er de to bildene ulike. Livets dans har en symbolistisk kjærlighetstematikk, mens Pikene på broen viser tre barn og er i mindre grad fortellende og handlingsorientert.
I påfølgende år viste Munch i sine malerier en interesse for å framstille barndom og barnets blikk på verden. I 1898 kjøpte han et lite hus i Åsgårdstrand, hvor han likte seg godt. Gjennom huskjøpet fikk han en sterkere tilknytning til lokalmiljøet og fikk de fastboende til å stille som modeller, slik som i Pikene på broen. Stedet kommenterte han senere slik: «Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand».[1] Munch malte flere versjoner av motivet samt en variasjon med unge kvinner på broen. Nasjonalmuseets maleri er det første i rekken.
- Datering:
- Antagelig 1901
- Andre titler:
- The Girls on the Bridge (ENG)
Mädchen auf dem Pier (DEU) - Betegnelse:
- Maleri
- Materiale og teknikk:
- Olje på lerret
- Teknikk:
- Olje
- Materiale:
- Lerret
- Mål:
- 136 x 125 cm
- Emneord:
- Bildende kunst
- Klassifikasjon:
- 532 - Bildende kunst
- Inventarnr.:
- NG.M.00844
- Registreringsnivå:
- Enkeltobjekt
- Påskrifter:
- Primær, Signatur, nede venstre: E. M
- Ervervelse:
- Gave fra Olaf Schou 1909
- Proveniens:
- Tidligere eier, Olaf Schou
- Eier og samling:
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
- Foto:
- Høstland, Børre
- Munch exhibition(1982)
- Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 42.
- Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 112.
- Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 32.
- Kongssund, Anita. «Kunst og ukunst. En moderne ikonoklasme = Art and Non-Art. A Modern Iconoclasm», i «Kunst i kamp = Art in Battle», utstillingskatalog, 2015. 80.
- Henningsen, Rune, red. Edvard Munch i Åsgårdstrand. En fotografisk vandring i Munchs Åsgårdstrand = Edvard Munch i Åsgårdstrand. A photographic Tour in Munch’s Åsgårdstrand = Edvard Munch in Åsgårdstrand. Ein photographischer Blick aus Munchs Åsgårdstrand. Åsgårdstrand: Aasgaardstrand og omegn historielag, 2014. 20.
- Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand - Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen. Oslo: Sem og Stenersen, 2013. 11, 142–3, 146, 149–50, 161, 214, 240.
- Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 351.
- Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Byen, fjorden og landskapet. Edvard Munchs søken etter stedets sjel», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 92.
- Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 105.
- Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 40.
- Autin-Grenier, Pierre. «Edvard Munch, une anecdote», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», 2011. 74–5.
- Hansen, Dorothee, et al. «Die ausgestellten Werke», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 153.
- Johannesen, Ina. «Collections particulières», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri», utstillingskatalog, 2010. [upaginert]
- Høifødt, Frank. Kunsten, kvinnen og en ladd revolver. Edvard Munch anno 1900. Oslo: Press, 2010. 185–6.
- Kristensen, Rolf. «Malerimodellene i Åsgårdstrand», i «Broen: Aasgaardstrandiana», 2010. 57–8.
- Trabuco, Luca. «Munch: morte e follia», i «Arte, genio, follia: il giorno e la notte dell’artista», utstillingskatalog, 2009. 139.
- Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 483.
- Cross, Elizabeth. «Berlin to Ekely: The Last Forty Years», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 104.
- Wichstrøm, Anne. «Rom, kropp, blikk», i «Portrett i Norge», utstillingskatalog, 2004. 149.
- Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 13.
- Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
- Cross, Elizabeth, et al. «Nordic Light and Landscape», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 160, 163, 168.
- Cross, Elizabeth. «Edvard Munch - Reshaping the World», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 15.
- Sommer, Achim. «Aspekte des Figurenbildes im Spätwerk von Edvard Munch», i «Edvard Munch. Bilder aus Norwegen», utstillingskatalog, 2004. 78.
- Prelinger, Elizabeth, et al. After the Scream: the late paintings of Edvard Munch. Atlanta: High Museum of Art og Yale University Press, 2002. 142.
- Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 343.
- Eggum, Arne. Der Linde-Fries. Edvard Munch und sein erster deutscher Mäzen, Dr. Max Linde. Lübeck: Senat der Hansestadt Lübeck, Amt für Kultur, 1982. 6.
- Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 95–7.
- Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 5.
- Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 62.
- Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 170–1.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1294.
- Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 75.
- Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 403–4.
- Revold, Reidar. «Omkring en motivgruppe hos Edvard Munch», i «Oslo kommunes kunstsamlinger. Årbok 1952-1959», 1960. 42–3.
- Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1073.
- Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 167–8.
- Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 80.
- Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 960.
- Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 267–8, 277.
- Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 117.
- Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 138.
- Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 43–4.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.
Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!
Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.
Flere verk av Edvard Munch
Natt i NiceEdvard Munch(1891)
Mor og datterEdvard MunchAntagelig 1897
MåneskinnEdvard Munch1895
Vinter ved fjordenEdvard Munch1915
Franskmannen. Marcel ArchinardEdvard MunchAntagelig 1904
Fru SchwarzEdvard Munch(1906)
PubertetEdvard Munch(1894)
Hagen i snø IIEdvard MunchPlaten utført 1913; trykket 1913
SkrikEdvard Munch1893
StudiehodeEdvard Munch1883
MadonnaEdvard Munch(1894)
Kragerøgate med barnEdvard Munch1910







































