Maleri

Pikene på broen

Kunstner: Edvard Munch
Datering: Antagelig 1901

Utstilt i: Rom 060 Samlingspresentasjonen - Edvard Munch

Om verket

Den lyse, nordiske sommernatten inspirerte Munch. Generelt er naturen helt vesentlig i hans bilder. Samspillet mellom mennesker og landskap danner en symbolsk helhet.

Tre jenter på en bro med ryggen vendt mot oss. De lener seg mot et rekkverk og ser ned i vannet. Figurene, landskapet og bygningen i bakgrunnen er malt på en forenklet måte, noe som gir maleriet en dekorativ effekt. Jentenes kjoler er i sterke farger og danner en kontrast til landskapets blekrosa, lyseblå og dempede mørkegrønne.

Fra broen ser vi inn mot Åsgårdstrand, kystbyen ved Kristianiafjorden, der Munch fant inspirasjon til mange motiver på denne tiden. I bakgrunnen ser vi den staselige Kiøsterudgården, som går igjen i flere av hans bilder, samt et digert, mørkegrønt tre. Fullmånen henger lavt og skimtes i horisonten bak treet. Rekkverket på broen og den buktende veien skaper et sug innover i landskapet. Dette er et kompositorisk grep vi kjenner igjen fra blant annet Rue Lafayette (1891) og Skrik (1893). Det å gjenbruke enkelte elementer fra egne bilder og sette det inn i nye sammenhenger er gjennomgående i Munchs kunstnerskap.

Bildet har hatt forskjellige titler og ble første gang vist på utstilling i Kristiania i 1901 med tittelen Sommeraften. Det var også med på Munchs utstilling i Berliner Secession i 1902. Da hadde det tittelen Norwegische Sommernacht. Med sin monumentale form, forenkling og fargebruk har motivet en nærhet til Livets dans. Men innholdsmessig er de to bildene ulike. Livets dans har en symbolistisk kjærlighetstematikk, mens Pikene på broen viser tre barn og er i mindre grad fortellende og handlingsorientert.

I påfølgende år viste Munch i sine malerier en interesse for å framstille barndom og barnets blikk på verden. I 1898 kjøpte han et lite hus i Åsgårdstrand, hvor han likte seg godt. Gjennom huskjøpet fikk han en sterkere tilknytning til lokalmiljøet og fikk de fastboende til å stille som modeller, slik som i Pikene på broen. Stedet kommenterte han senere slik: «Å gå her er som å gå blant bildene mine. Jeg får slik lyst til å male når jeg går i Åsgårdstrand».[1] Munch malte flere versjoner av motivet samt en variasjon med unge kvinner på broen. Nasjonalmuseets maleri er det første i rekken.

Edvard Munch bestandskatalog
Tre jenter i hvit, rød og grønn kjole står på en bro med ryggen vendt mot oss. De lener seg mot rekkverket og ser ut på sjøen. Figurene er enkelt malt, fargene er rene og klare. Fra broen ser vi inn mot Åsgårdstrand, kystbyen ved Kristianiafjorden. Munch har malt den staselige Kiøsterudgården, som går igjen i flere av hans bilder, det karakteristiske lindetreet med sitt kuppelformede bladverk og hvite stakittgjerder. Bildet har et drivende perspektiv gjennom rekkverket som føres innover i landskapet. Jentene står på gangbroen som førte ut til bryggen der dampskipene la til. Det er en lys sommernatt, ladet med forventninger om hva livet kan by på.

Bildet innvarsler noe nytt i Munchs kunst. Med sin monumentale form, forenkling og fargebruk har det nærhet til Livets dans (Nasjonalmuseet, NG.M.00941). Mens Livets dans avslutter Livsfrisens symbolistiske kjærlighetstematikk, er dette bildet en av hans første skildringer av barn. Dvelingen ved død, melankoli, erotikk og umulig kjærlighet erstattes av en interesse for barndom og barnets blikk på verden. Her blir også formen og fargen i seg selv viktig. «Billedet er et underverk av komposisjon og klangfull koloritt», skriver Jens Thiis og utdyper «... hvorledes masser og konturer er balansert og linjevirkningen med rette og buede, selv kuplede linjer, med spillet av horisontal og diagonal er mesterlig sveiset sammen til en enhet» (Thiis 1933, 276).

I 1898 hadde Munch kjøpt den lille sjømannsstuen i Åsgårdstrand, og i 1899 hadde han vært på reise til Firenze og sett renessansens malerier. Begge disse begivenhetene fikk innvirkning på hans kunst. Gjennom huskjøpet fikk han en sterkere tilknytning til lokalmiljøet, han tok del i livet i kystbyen og fikk de fastboende til å stille som modeller, som i Pikene på broen. Samtidig har italiareisen og oppdatering på den samtidige kunstens mange maleriske friser satt ham på sporet av store dekorative oppgaver.

Pikene på broen er et av Munchs mest populære og kjente motiver. Kunstneren har skrevet om livet og fargene i kystbyen: «Sommeren kom -- med de stærke farver -- Stærkt grønt mod stærkt blaat -- stærkt gult mod stærkt Rødt. Byens lysfarvede Kvinder kom og fyldte op -- Backfischerne fylte op i Veien.» (emunch.no: MM.T.2759).

Bildet var blant de syv Munch-maleriene som ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet fra Olaf Schou i 1909. Munch malte flere versjoner av dette motivet (Woll 2008, M 483; M 484; M 539; M 540; M 639; M 1632; M 1715) samt en variasjon med unge kvinner på broen (Woll 2008, M 541). Nasjonalmuseets maleri er det første i rekken. Bildets datering har vært diskutert (I. Langaard 1960, 403; Woll 2008, 522). Det har blitt påpekt at Munch selv skrev at det ble malt i Åsgårdstrand sommeren 1901 (Høifødt 2010, 185; emunch.no: MM N 3105). Det har hatt forskjellige titler og ble første gang vist på utstillingen i Hollændergaarden i Kristiania i 1901 med tittelen Sommeraften. Det var også med på Munchs utstilling i Berliner Secession i 1902, da under tittelen Norwegische Sommernacht. Det finnes flere grafiske versjoner av motivet, eksempelvis i tresnitt fra 1905 (Woll 2001, G 271), i kombinasjon av tresnitt og litografi fra 1918 (Woll 2001, G 628; G 629) samt en radering fra 1903 (Woll 2001, G 232).

Wenche Volle

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
Datering:
Antagelig 1901
Andre titler:
The Girls on the Bridge (ENG)
Mädchen auf dem Pier (DEU)
Betegnelse:
Maleri
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Olje
Materiale:
Lerret
Mål:
136 x 125 cm
Emneord:
Bildende kunst
Klassifikasjon:
532 - Bildende kunst
Inventarnr.:
NG.M.00844
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Påskrifter:
Primær, Signatur, nede venstre: E. M
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1909
Proveniens:
Tidligere eier, Olaf Schou
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Høstland, Børre
Munch 150Oslo(2013)
Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950Oslo(2011–2019)
Edvard Munch. L’ Œil ModerneParis, Frankrike(2011–2012)
Edvard Munch. The modern life of the soulNew York, USA(2006)
Munch 1863-1944Roma, Italia(2005)
Edvard Munch. The Frieze of LifeMelbourne, Australia(2004–2005)
Edvard Munch - Thema und VariationWien, Østerrike(2003)
Edvard Munch. Dal realismo all’espressionismoFirenze, Italia(1999–2000)
Edvard MunchTicino, Sveits(1998)
Ljós úr NorðriReykjavik, Island(1995)
Luz del Norte / Llum del nordBarcelona, Spania(1995)
Nordiskt sekelskifteStockholm, Sverige(1995–1996)
Luz del Norte / Llum del nordSpania(1995)
Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftetOslo(1994–1995)
Olaf Schous gaver til NasjonalgallerietOslo(1987–1988)
MunchRoma, Italia(1986)
MunchMilano, Italia(1985–1986)
Munch exhibitionNara, Japan(1982)
Munch exhibition(1982)
Munch exhibitionNagoya, Japan(1982)
[Malerier og grafikk av Edvard Munch]Russland(1982)
[Malerier og grafikk av Edvard Munch]Moskva, Russland(1982)
Munch exhibitionJapan(1981)
Munch exhibitionSapporo, Japan(1981)
The masterworks of Edvard MunchNew York, USA(1979)
Edvard Munch. Symbols & ImagesWashington D.C., USA(1978–1979)
Jubileumsutstilling 1814–1964Oslo(1964)
Les sources du XXe siècle. Les arts en Europe 1884 à1914Paris, Frankrike(1960–1961)
Edvard MunchNederland(1958–1959)
Fyns Stiftsmuseums Edvard Munch udstillingFyn, Danmark(1955)
Ausstellung Edvard MunchKöln, Tyskland(1955)
Kunstforeningens Edvard Munch udstillingKøbenhavn, Danmark(1955)
Ausstellung Edvard MunchMünchen, Tyskland(1954)
La biennale di VeneziaVeneto, Italia(1954)
Edvard Munch. Peintures, oeuvre gravéBrussel, Belgia(1952)
Edvard MunchSveits(1952)
Edvard Munch: An Exhibition of Paintings, Etchings, LitographsParis, Frankrike(1952)
Edvard MunchSan Francisco, USA(1951)
Edvard MunchCalifornia, USA(1951)
Edvard Munch: An Exhibition of Paintings, Etchings, LitographsLondon, Storbritannia(1951)
Edvard MunchIllinois, USA(1951)
Edvard MunchMissouri, USA(1951)
Edvard Munch: An Exhibition of Paintings, Etchings, LitographsGlasgow, Storbritannia(1951)
Edvard Munch: An Exhibition of Paintings, Etchings, LitographsEast Sussex, Storbritannia(1951)
Edvard Munch: An Exhibition of Paintings, Etchings, LitographsHaag, Nederland(1951–1952)
Edvard MunchColorado, USA(1950)
Edvard MunchNew York, USA(1950)
Edvard MunchMinneapolis, USA(1950)
Edvard MunchUSA(1950)
Edvard MunchWashington D.C., USA(1950)
Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet. Oppryddingen april 1942Oslo(1942)
Twenty-sixth Annual International Exhibition of PaintingsSan Francisco, USA(1928)
Twenty-sixth Annual International Exhibition of PaintingsNew York, USA(1928)
Edvard MunchOslo(1927)
Den Norske Kunst-udstillingKøbenhavn, Danmark(1915)
Internationale KunstausstellungTyskland(1904)
Fünfte Kunstausstellung der Berliner SecessionBerlin, Tyskland(1902)
Edvard Munchs MaleriudstillingKristiania, Norge(1901)
Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 42.
Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 112.
Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 32.
Kongssund, Anita. «Kunst og ukunst. En moderne ikonoklasme = Art and Non-Art. A Modern Iconoclasm», i «Kunst i kamp = Art in Battle», utstillingskatalog, 2015. 80.
Henningsen, Rune, red. Edvard Munch i Åsgårdstrand. En fotografisk vandring i Munchs Åsgårdstrand = Edvard Munch i Åsgårdstrand. A photographic Tour in Munch’s Åsgårdstrand = Edvard Munch in Åsgårdstrand. Ein photographischer Blick aus Munchs Åsgårdstrand. Åsgårdstrand: Aasgaardstrand og omegn historielag, 2014. 20.
Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Måneskinn i Åsgårdstrand - Edvard Munchs sjelelandskap, scener, stemmer og stemninger i en småby ved sjøen. Oslo: Sem og Stenersen, 2013. 11, 142–3, 146, 149–50, 161, 214, 240.
Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 351.
Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Byen, fjorden og landskapet. Edvard Munchs søken etter stedets sjel», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 92.
Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 105.
Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 40.
Autin-Grenier, Pierre. «Edvard Munch, une anecdote», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», 2011. 74–5.
Hansen, Dorothee, et al. «Die ausgestellten Werke», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 153.
Johannesen, Ina. «Collections particulières», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri», utstillingskatalog, 2010. [upaginert]
Høifødt, Frank. Kunsten, kvinnen og en ladd revolver. Edvard Munch anno 1900. Oslo: Press, 2010. 185–6.
Kristensen, Rolf. «Malerimodellene i Åsgårdstrand», i «Broen: Aasgaardstrandiana», 2010. 57–8.
Trabuco, Luca. «Munch: morte e follia», i «Arte, genio, follia: il giorno e la notte dell’artista», utstillingskatalog, 2009. 139.
Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 2: 1898-1908. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 483.
Cross, Elizabeth. «Berlin to Ekely: The Last Forty Years», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 104.
Wichstrøm, Anne. «Rom, kropp, blikk», i «Portrett i Norge», utstillingskatalog, 2004. 149.
Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. kat.nr. 13.
Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
Cross, Elizabeth, et al. «Nordic Light and Landscape», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 160, 163, 168.
Cross, Elizabeth. «Edvard Munch - Reshaping the World», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 15.
Sommer, Achim. «Aspekte des Figurenbildes im Spätwerk von Edvard Munch», i «Edvard Munch. Bilder aus Norwegen», utstillingskatalog, 2004. 78.
Prelinger, Elizabeth, et al. After the Scream: the late paintings of Edvard Munch. Atlanta: High Museum of Art og Yale University Press, 2002. 142.
Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 343.
Eggum, Arne. Der Linde-Fries. Edvard Munch und sein erster deutscher Mäzen, Dr. Max Linde. Lübeck: Senat der Hansestadt Lübeck, Amt für Kultur, 1982. 6.
Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 95–7.
Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 5.
Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 62.
Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 170–1.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1294.
Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 75.
Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 403–4.
Revold, Reidar. «Omkring en motivgruppe hos Edvard Munch», i «Oslo kommunes kunstsamlinger. Årbok 1952-1959», 1960. 42–3.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1073.
Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 167–8.
Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 80.
Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 960.
Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 267–8, 277.
Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 117.
Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 138.
Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 43–4.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.

Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!

Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.

Om verket

Flere verk av Edvard Munch

Utforsk andre verk: