Mannen i kålåkeren

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1916
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Med sine frodige farger og monumentale helhetsvirkning har denne framstillingen av bondens innhøsting og de grunnleggende livsbetingelser blitt stående som et sentralt verk fra Munchs senere periode.

Etter mange år med nærmest nomadisk livsførsel slo Munch seg ned i hjemlandet for godt igjen i 1909. I 1916 kjøpte han den landlige eiendommen Ekely utenfor Kristiania (Oslo), hvor han ble boende fram til sin død i 1944. Tomten var stor og hadde tidligere blitt brukt som gartneri. De frodige omgivelsene med bønder i arbeid, hester og åpne jorder utviklet seg raskt til å bli sentrale motiver i Munchs bilder fra denne tiden.

Bildets enkle komposisjon, lyse farger og grove penselstrøk har mye til felles med Munchs dekorasjoner til Universitetets Aula. Mannen er framstilt frontalt, innskrevet i en trekantsom gir en slående visuell kraft. Hans individuelle karaktertrekk er tonet ned til fordel for en mer allmenn framtoning.

Verket ble malt mens første verdenskrig herjet i Europa (som nøytralt land sto Norge utenfor konflikten). Med denne krigen fikk 1800-tallets sterke industrielle utviklingsiver et kraftig korrektiv og det ble viktig å sikre tilgangen på jordbruksvarer. Munchs interesse for bondens liv i disse årene kan ses i sammenheng med dette. På den annen side har motivene også likhetstrekk med Munchs framstilling av arbeidere, en emnekrets som kan føres tilbake til årene i 1907–08.

Bildet ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1937 fra Charlotte og Christian Mustad.

Tekst: Øystein Ustvedt

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
1916
Andre titler:
Man in the Cabbage Field (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 136 x 180 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Gave fra Charlotte og Christian Mustad 1937
Inventarnr.:
NG.M.01865
Del av utstilling:
Munch 150, 2013
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Lathion, Jacques