Kyss IVKys original tittel
-
Kunstnere:
- Edvard Munch
- M. W. Lassally (Støper, trykker e.l. ved mangfoldiggjøring - antatt usikker)
- Datering: Platen utført 1902; trykket etter 1906
- Betegnelse: Grafikk
Om verket
Det kyssende paret er plassert sentralt og monumentalt i billedflaten. Figurframstillingen er sterkt forenklet, og de to skikkelsene smelter nærmest sammen. Motivet uttrykker harmoni, innlevelse og varme.
Tresnittet er trykket i sort og en delikat grågrønn farge fra to plater – en figurplate bearbeidet med huljern og løvsag og en tilsynelatende ubehandlet bakgrunnsplate med vertikalt årringmønster. Munch var opptatt av de billedmessige virkningene treplatens årringer og struktur kunne gi. I tillegg til en utsøkt dekorativ effekt gir årringene, sammen med merket etter kvisten, liv og bevegelse til motivet.
Det finnes fire varianter av tresnittet med dette motivet. Kyss I og II ble produsert i 1897 og var blant Munchs tidlige tresnitt. Kyss III ble laget i 1898 og Kyss IV i 1902. I de ulike variantene nyanserer han bakgrunnen ved bruk av forskjellige plater med ulik grad av bearbeiding.
Kyss som motiv ble først framstilt som maleri i flere varianter i årene 1892 til 1897. Nasjonalmuseets maleri dateres til 1892. Som grafikk ble motivet første gang utført som radering i 1895. Munch tok ofte opp igjen motiv han tidligere hadde arbeidet med for å utforme det i andre teknikker. Gjennom de ulike teknikkenes særpreg og muligheter søkte han nye uttrykk.
Vi vet ikke når Kyss IV ble ervervet av Nasjonalgalleriet.
Tekst: Møyfrid Tveit
Kunstnere/produsenter
-
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
