Maleri

Hans Jæger

Kunstner: Edvard Munch
Datering: 1889

Om verket

I 1880-årene hentet Edvard Munch ofte sine modeller blant den nærmeste familie og i vennekretsen. Et særlig avslørende portrett malte han av forfatteren og den anarkistiske samfunnskritikeren Hans Jæger. Han sitter tilbakelent i en sofa og mønstrer oss med et direkte blikk gjennom brillene. Hatten og den tettsittende frakken understreker det tilknappete og lukkete ved skikkelsen. Det kalde lyset som strømmer gjennom gardinen til venstre kaster dype skygger og får fargene til å spille i rødfiolett, brunt og blågrønt. De pastose og tydelige penselstrøkene virker like lett henslengt som personen som er avbildet.

Hans Jæger var en sentral person i det som ble kalt Kristiania-bohemen, en liten, men profilert gruppe unge studenter, kunstnere og litterater i hovedstaden som delte radikale og sterkt kritiske synspunkter på det borgerlige samfunn. Munch var i 1880-årene en del av dette miljøet. Deres «evangelium» ble blant annet uttrykt gjennom budet: «Du skal skrive ditt liv». Jæger hadde tidligere fått beslaglagt sin bok Fra Kristiania-bohemen på grunn av det man den gang oppfattet som pornografiske skildringer, og ble i 1886 idømt både bot og fengselstraff.

Selv om Munch etter hvert tok avstand fra bohem-miljøet, beholdt han respekten for den nesten ti år eldre Hans Jæger som menneske og idealist. Maleriet var lenge i Munchs eie, og ble vist på de fleste utstillinger han hadde i 1890-årene. I 1897 tilbød han bildet til Nasjonalgalleriet. Det ble innkjøpt og bohemen kom på veggen sammen med nasjonale dikterhelter som Bjørnstjerne Bjørnson.

Bildet ble innkjøpt i 1897.

Edvard Munch bestandskatalog
Oppslaget er uhøytidelig, og personen synes fanget inn i et flyktig øyeblikk. Med ytterklærne på har han liksom slengt seg ned i sofaen med et glass innen rekkevidde. Portrettet er malt i en fyldig, pastos teknikk med stor vekt på penselføring, stofflige virkninger og fargeklanger. Både motivmessig og stilistisk viser det Munchs nære tilknytning til 1880-årenes maleriske realisme.

I 1889 var Hans Jæger (1854--1910) en av Munchs nærmeste omgangsvenner. De hadde fulgt hverandre siden 1886, og Munch var en beundrer av den nesten ti år eldre forfatterens radikale innstilling og budskap. Jæger insisterte på naturalismens mål om oppriktig troskap overfor virkeligheten. Intimt selvstudium og utlevering av eget sjelsliv inngikk i dette. Munch var blant dem som senere skulle komme til å følge opp noen av Jægers og Kristianiabohemens bud om å «skrive sitt liv».

Det er først og fremst bohemlederen Jæger som presenteres her. Maleriet er et av Munchs mest kjente og omtalte portretter og regnes generelt som et svært viktig maleri fra 1880-årene. Sjangermessig hører arbeidet til det uformelle kunstnerportrettet, noe som vant stor oppslutning i tiden. Ellers er stilen og måten det kjølige lyset flommer inn fra et vindu på, beslektet med maleriet Vår(Nasjonalmuseet, NG.M.00498), som kom til samme år.

Til 1887 var Hans Jæger ansatt som stenograf i Stortinget. Men han var mest kjent som forfatter, samfunnskritiker og anarkist og som en lederskikkelse i den såkalte Kristianiabohemen. Han vakte oppsikt og forargelse med sine meninger, utspill og sin personlighet. Portrettet ble utført kort tid etter Jægers andre fengselsopphold for romanen Fra Kristiania-Bohêmen, som ble publisert i desember 1885 og umiddelbart beslaglagt av myndighetene. Jæger fikk en dom på 60 dagers fengsel for bokens pornografiske avsnitt og blasfemiske innhold samt en ny dom for å prøve å smugle romanen til Sverige. Bakgrunnen for straffen var også bokens samfunnskritiske tendens og brudd med etablerte moralnormer.

Maleriet var med på Munchs første separatutstilling i Studentersamfundets lille sal i Kristiania våren 1889. Det ble kjøpt fra kunstneren av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité høsten 1897. Røntgenopptak har avslørt endringer underveis i arbeidet, spesielt i nedre høyre hjørne (Plahter 1994). Bordet med glasset er lagt til på et sent stadium, muligens etter at portrettet var stilt ut første gang våren 1889. Verket er det eneste portrettmaleriet av Jæger som vi kjenner fra Munchs hånd. Senere utførte han imidlertid en litografisk utgave av hodepartiet (1896, Woll 2001, G 84). Mot slutten av livet tok Munch også opp igjen motivet i to nye litografiske versjoner. Disse er blant hans aller siste arbeider (1943-1944, Woll 2001, G 747, G 748).

Munchs forhold til Jæger var preget av ambivalens, men i senere brev ga han flere ganger uttrykk for dyp hengivenhet og respekt. I forbindelse med Jægers sykdom og bortgang i januar 1910, skrev Munch til vennen Jappe Nilssen: «--Stakkels Hans Jæger -- Det var en af de få jeg gjerne havde seet igjen -- Det var en af de mest sympatiske af Bohemer -- og den bedste Kristiania-roman har han nu skrevet.» (21. januar 1910, Nasjonalbiblioteket, Brevs. 604, PN 732). Jægers død var muligens utgangspunktet for flere senere komposisjoner over temaet «Bohemens død» (Woll 2008, M 1166-1169). Jæger hadde åpenbart stor betydning for Munchs utvikling i unge år.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).
Datering:
1889
Betegnelse:
Maleri
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Olje
Materiale:
Lerret
Mål:
109 x 84 x 2,9 cm
Emneord:
Bildende kunst
Klassifikasjon:
532 - Bildende kunst
Motivtype:
Portrett
Motiv - person:
Jæger, Hans (avbildet person)
Inventarnr.:
NG.M.00485
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Påskrifter:
Primær, Signatur og datering, nede venstre: E Munch 1889
Ervervelse:
Kjøpt 1897
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland
Munch 150Oslo(2013)
Munch blir «Munch» . Kunstneriske strategier 1880-1892Oslo(2008–2009)
Edvard Munch. The modern life of the soulNew York, USA(2006)
Edvard MunchEssen, Tyskland(1987)
Edvard MunchSveits(1987–1988)
1880-årene i nordisk maleriHelsinki, Finland(1986)
1880-årene i nordisk maleriKøbenhavn, Danmark(1986)
1880-årene i nordisk maleriStockholm, Sverige(1985–1986)
1880-årene i nordisk maleriOslo(1985)
Edvard MunchBerlin, Tyskland(1927)
Edvard MunchOslo(1927)
Edvard Munch - MaleriudstillingKristiania, Norge(1897)
Edvard Munchs utställningStockholm, Sverige(1894)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchDresden, Tyskland(1893)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchSilesia, Polen(1893)
Eduard Munch's samlede arbejderKøbenhavn, Danmark(1893)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchMünchen, Tyskland(1893)
Edvard Munchs maleriudstillingKristiania, Norge(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchTyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchBerlin, Tyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchKöln, Tyskland(1892)
Sonderausstellung des Malers Eduard MunchBerlin, Tyskland(1892–1893)
Edv. Munchs MaleriudstillingOslo(1889)
Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 13.
Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
Ford, Thierry, et al. «A non-invasive screening study of varnishes applied to three paintings by Edvard Munch using portable diffuse reflectance infrared Fourier transform spectroscopy (DRIFTS)». Heritage Science 7, nr. 84 (2019). [upaginert]
Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 40–2.
Woll, Gerd. «Edvard Munch’s Use and Abuse of Alcohol». Art in Print 7, nr. 4 (2017). 13.
Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. Edvard Munch. Høysommer i Hvitsten - Hans kunstnerliv på Nedre Ramme 1910-44. Vestby: Vestby kommune, 2016. 73.
Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
Ustvedt, Øystein. «Edvard Munchs portretter. Kunstnerisk plattform og kilde til fornyelse», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 233.
Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 32–3.
Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 174.
Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 227.
Jacobsen, Lasse. «Edvard Munchs fotoalbum fra atelier Marschalk, Berlin 1892-93 - og ‘Det syke barn’», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 202.
Plahter, Leif Einar. «Beneath the surface of Edvard Munch. Technical examinations of four paintings by Edvard Munch», i «Conservare necesse est. Festskrift til Leif Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 118–9.
Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 23–4.
Messel, Nils. Norske forfatterportretter. Oslo: Nasjonalgalleriet, Aschehoug og Gyldendal, 1993. 15, 106–9.
Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 337.
Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 44.
Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 45.
Brenna, Arne. «Hans Jæger og Edvard Munch, I-II.» Nordisk tidskrift, 1976. 196.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1268.
Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 37–8.
Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1051.
Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 941.
Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 172.
Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1933. 64–5.
Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 35.
Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 131–2.
Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 14, 28.
Nilssen, Jappe. «Edvard Munch 163 - 12. desember - 1913». Kunst og kultur 4 (1913). 88.
Nasjonalmuseets samlingskatalog er en levende katalog med informasjon samlet siden 1830-årene. Noen av postene kan inneholde språk eller idéer som i dag kan oppleves som utdaterte, støtende eller diskriminerende, knyttet til for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet eller funksjonsnedsettelse, og som kan være i utakt med museets verdier relatert til likeverd og mangfold.

Har du forslag til hvordan denne posten kan forbedres? Vi vil gjerne høre fra deg!

Hvis du ønsker mer informasjon om enkeltverk i samlingen på nett eller om verk som ikke er publisert på nett, ta kontakt med museet. Du kan lese mer om samlingsarbeidet og katalogiseringspraksisen i museet her.

Om verket

Flere verk av Edvard Munch

Utforsk andre verk: