Hans Jæger
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1889
- Betegnelse: Maleri
Om verket
I 1880-årene hentet Edvard Munch ofte sine modeller blant den nærmeste familie og i vennekretsen. Et særlig avslørende portrett malte han av forfatteren og den anarkistiske samfunnskritikeren Hans Jæger. Han sitter tilbakelent i en sofa og mønstrer oss med et direkte blikk gjennom brillene. Hatten og den tettsittende frakken understreker det tilknappete og lukkete ved skikkelsen. Det kalde lyset som strømmer gjennom gardinen til venstre kaster dype skygger og får fargene til å spille i rødfiolett, brunt og blågrønt. De pastose og tydelige penselstrøkene virker like lett henslengt som personen som er avbildet.
Hans Jæger var en sentral person i det som ble kalt Kristiania-bohemen, en liten, men profilert gruppe unge studenter, kunstnere og litterater i hovedstaden som delte radikale og sterkt kritiske synspunkter på det borgerlige samfunn. Munch var i 1880-årene en del av dette miljøet. Deres «evangelium» ble blant annet uttrykt gjennom budet: «Du skal skrive ditt liv». Jæger hadde tidligere fått beslaglagt sin bok Fra Kristiania-bohemen på grunn av det man den gang oppfattet som pornografiske skildringer, og ble i 1886 idømt både bot og fengselstraff.
Selv om Munch etter hvert tok avstand fra bohem-miljøet, beholdt han respekten for den nesten ti år eldre Hans Jæger som menneske og idealist. Maleriet var lenge i Munchs eie, og ble vist på de fleste utstillinger han hadde i 1890-årene. I 1897 tilbød han bildet til Nasjonalgalleriet. Det ble innkjøpt og bohemen kom på veggen sammen med nasjonale dikterhelter som Bjørnstjerne Bjørnson.
Bildet ble innkjøpt i 1897.
Tekst: Frithjof Bringager
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
