Vår

Vår er Munchs største og mest realistiske maleri fra 1880-årene. Temaet likner Det syke barn (Nasjonalmuseet, NG.M.00839): et sykeleie med kontrastspill mellom ute og inne, livgivende lys og dødelig sykdom. Formatet, den maleriske utførelsen og det komposisjonelle grepet er imidlertid annerledes. I Vår er sykeleiet forankret i et tidstypisk, borgerlig hjem fra slutten av 1800-tallet. Figurene er plassert langt inn i rommet, og bildet får sterkere karakter av realistisk miljøskildring. Det er lagt stor vekt på virkelighetstro romvirkning, lysføring, volumer og detaljer. Utføringen ligger tettere opp mot 1880-årenes maleriske friluftsrealisme.

Maleriet var lenge et av Munchs mest omtalte og høyest verdsatte enkeltverk. Jens Thiis beskrev det som kunstnerens «mest fuldkomne maleriske værk» (Thiis 1907 A, 426) og ga det en sentral plass i den såkalte Æressal for nyere Kunst i Nasjonalgalleriet (emunch.no: MM K 5103). Til forskjell fra de fleste andre sentrale verker, gjentok imidlertid ikke kunstneren motivet i senere utgaver, og det ble heller ikke utført i grafiske teknikker. Vi kjenner ingen direkte forstudier til verket. Selv omtalte Munch arbeidet i flere brev, notater og litterære opptegnelser. Et sted trekker han det fram som sin «afsked fra impresjonismen og realismen» (1928--1929, emunch.no: MM N 76). Modellen for jenta i stolen var antakelig Betzy Nilsen, som på dette tidspunktet muligens arbeidet som hushjelp i Munch-familien (Dagbladet, 30. desember 1950). Kvinneskikkelsen har likhetstrekk med kunstnerens tante, Karen Bjølstad. Verket ble første gang vist på Munchs første separatutstilling våren 1889 i Kristiania. Det ble foreslått innkjøpt til Nasjonalgalleriet noen år senere, i 1895, men først i 1899 gikk museet inn for ervervelse.

Tekniske undersøkelser og røntgenfotografier har påvist markante endringer underveis i prosessen samt en tidligere skade til høyre i bildet (Plahter 1974; Plahter 1994; Aslaksby 2009). Skaden omtales allerede i forbindelse med innkjøpet i 1899, og den ble trolig utbedret umiddelbart. Skaden nevnes blant annet i et udatert brev fra Munch til Jens Thiis (emunch.no: MM N 2146) og i et brev fra Erik Werenskiold (som var medlem i innkjøpskomiteen) til Henrik Sørensen (gjengitt i Kunst og Kultur, nr. 4, 1989, 234).

Den realistiske tilnærmingen er bemerkelsesverdig sett i forhold til Munchs øvrige malerier fra slutten av 1880-årene. Ragna Stang har omtalt Vår som et «akademisk demonstrasjonsarbeid» (Stang 1977, 67). Maleriet ble positivt mottatt da det ble utstilt i 1889, og det bidro trolig til at Munch fikk Statens reisestipend samme år. I løpet av 1890-årene tjente verket som et sentralt blikkfang på atskillige utstillinger. Det finnes bevart et fotografi fra kunstnerens utstilling i Equitable Palast i Berlin i 1892-1893. Her ruver maleriet som det utvilsomt mest dominerende i rommet. I nyere tid har bildet imidlertid inntatt en mer beskjeden posisjon i Munch-resepsjonen.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 12.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 51.
• Stein, Mille. «Edvard Munch og ‘hestekuren’. En revurdering». Kunst og kultur 100, nr. 1–2 (2017). 68.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 59, 118, 173, 180, 233, 244, 257.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 32.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 260, 262.
• Kongssund, Anita. «Kunst og ukunst. En moderne ikonoklasme = Art and Non-Art. A Modern Iconoclasm», i «Kunst i kamp = Art in Battle», utstillingskatalog, 2015. 80.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Mestari ja meklari - Edvard Munch ja Rolf E. Stenersen = Mästaren och Mäklaren - Edvard Munch och Rolf E. Stenersen», i «Edvard Munch: Elämän tanssi = Livets dans = The Dance of Life», utstillingskatalog, 2014. 97.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 135.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
• Ohlsen, Nils. «Edvard Munchs visuelle retorikk - en tilnærming med utgangspunkt i utvalgte interiører», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 199–200.
• Stokkan, Torill, et al. Tante Karen: kvinnen bak Edvard Munch. Oslo: Orfeus, 2013. 79–80.
• Ness, Nina Denney. «Om en illustrasjon av Erik Werenskiold: og dens relasjon til motiver av Edvard Munch». Kunst og kultur 96, nr. 1 (2013). 7.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 195.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 14.
• Pettersen, Petra. «Munch. Un ‘outsider’ del suo tempo», i «Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo ottocento», utstillingskatalog, 2010. 104–5.
• Ustvedt, Øystein. «Historien om et mesterverk», i «Edvard Munch. Det syke barn. Historien om om et mesterverk», 2009. 11–2.
• Junillon, Ingrid. Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d’un lecteur. Leuven: Peeters, 2009. 74, 98, 258, 275.
• Aslaksby, Trond. «Det syke barn. Et maleri i forvandling - teknikk og behandling», i «Edvard Munch: ‘Det syke barn’: Historien om om et mesterverk», 2009. 69.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 173.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 194.
• Bjerke, Øivind Storm. «Stil og teknikk som strategiske virkemidler innenfor ‘Mellomgenerasjonen’ 1882-86», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 57.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 80.
• Templeton, Joan. Munch’s Ibsen. A painter’s visions of a playwright. Seattle: Museum Tusculanum Press og University of Washington Press, 2008. 9.
• Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 216.
• Jacobsen, Lasse. «Edvard Munchs fotoalbum fra atelier Marschalk, Berlin 1892-93 - og ‘Det syke barn’», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 199, 202, 204, 208.
• Messel, Nils. «Edvard Munch og hans kritikere i 1880-årene», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 168.
• Titus-Carmel, Gérard. Edvard Munch entre chambre et ciel. Besançon: Éditions Virgile, 2007. 19–20.
• Bjerke, Øivind Storm. «The Sick Child. Form as content», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 74–5.
• Lange, Marit. «Skrik etc. nok en gang. Kontrafaktisk kunsthistorie». Kunst og kultur 88, nr. 4 (2005). 247.
• Cross, Elizabeth, red. Edvard Munch: The Frieze of Life. Utstillingskatalog. Melbourne: National Gallery of Victoria, 2004. 23.
• Vigtel, Gudmund. «The Impact of Early Munch», i «After the Scream. The Late Paintings of Edvard Munch», utstillingskatalog, 2002. 20.
• Plahter, Leif Einar. «Beneath the surface of Edvard Munch. Technical examinations of four paintings by Edvard Munch», i «Conservare necesse est. Festskrift til Leif Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 114–5.
• Aslaksby, Trond. «The Sick Child - a closer look», i «Conservare necesse est. Festskrift til Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 139–40.
• Messel, Nils. «Edvard Munch and his critics in the 1880s». Kunst og kultur 77, nr. 4 (1994). 223–4.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 16.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 337.
• Eggum, Arne. «Den unge Munch i lys av den franske naturalismen og impresjonismen», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [33-61]. 49–50.
• Eggum, Arne. Munch og fotografi. Oslo: Gyldendal, 1987. 37.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 44.
• Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 67–8.
• Plahter, Leif Einar. «Det syke barn og Vår. En røntgenundersøkelse av to Munch-bilder». Kunst og kultur 57, nr. 2 (1974). 108–9.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1269.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 40.
• Gierløff, Christian. Edvard Munch selv. Oslo: Gyldendal, 1953. 56.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1052.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munch som expressionist». Tidskrift för konstvetenskap, 1947. 170–1.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 88.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 16.
• Brøgger, A. W., et al., red. Norsk biografisk leksikon: B. 9. Oslo: Aschehoug, 1940. 413–4.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 942.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 157–8, 324–5.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 37.
• Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 142.
• Nilssen, Jappe. «Edvard Munch 163 - 12. desember - 1913». Kunst og kultur 4 (1913). 88.
• Thiis, Jens. «Edvard Munch. I. Om inholdet i hans kunst (1901). II. Om utviklingslinjen i hans kunst (1913)». Kunst og kultur 4 (1913). 69–70.