Julius Meier-Graefe

Portrettet ble utført i løpet av Munchs opphold i Berlin i 1894-1895. Kontrasten mellom ansiktets plastiske utforming og den røffe bakgrunnen er typisk for Munchs portrettkunst i disse årene. Den karakteristiske flosshatten, barten og skjegget uttrykker moderne livsstil og urban mote. Maleriet er et av flere portretter i halvfigur av venner og kollegaer som Munch malte mot midten av 1890-årene. Interessen for sjangeren kan føres tilbake til 1880-årenes kunstmiljø i Kristiania.

I tiden da bildet kom til, var Meier-Graefe (1867--1935) aktiv som forfatter og skribent og som deltaker i byens radikale kunstliv. Han hadde nylig bidratt til å etablere tidsskriftet PAN og arbeidet tidvis som tidsskriftets redaktør. Kontakten med Munch ble etablert gjennom et større miljø av intellektuelle, kunstnere og forfattere, deriblant August Strindberg, Stanisław Przybyszewski og Dagny Juel. Etter hvert gjorde Meier-Graefe seg gjeldende også som kunstskribent og kjenner av moderne kunst. Hans første tekster handlet om Munchs arbeider, og han bidro til den første monografien: Das Werk des Edvard Munch (1894). Han tok også initiativ til den første mappen med grafiske verk av kunstneren.

Meier-Graefe var svært opptatt av tidens franske kunst. I 1895 flyttet han til Paris, der han som leder av galleriet La Maison Moderne, og senere redaktør for tidsskriftet Dekorative Kunst, formidlet art nouveau-bevegelsens ideer og kunsthåndverk. Han var en viktig kontakt for Munch i Paris i disse årene og introduserte kunstneren for gallerister og andre innen kunstmiljøet, som for eksempel Siegfried Bing, mannen bak galleriet Maison de l'Art Nouveau. Senere flyttet Meier-Graefe tilbake til Berlin, der han i 1904 publiserte trebindsverket Die Entwicklungsgeschichte der modernen Kunst, som var den første oversiktsframstillingen av den moderne, kontroversielle kunsten i Europa rundt 1900. I den første utgaven ble Munch viet et større kapittel sammen med Vincent van Gogh. Verket er blitt datert til 1895, men omtales i Morgenbladet allerede i 1. mai 1894. Det var i den portrettertes eie fram til han i 1912 skjenket det til Nasjonalgalleriet.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 25.
• Morehead, Allison. «Munch: A modern Velázquez?» Kunst og kultur 100, nr. 1–2 (2017). 9–10.
• Geskó, Judit, red. Cézanne and the past: Tradition and Creativity. Budapest: Museum of Fine Arts, 2012. 474.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 343.
• Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 58.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 340.
• Skedsmo, Tone. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Essen: Museum Folkwang Essen, 1987. [upaginert]
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1283.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 246.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1066.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 955.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 95.
• Vidalenc, Georges. «Edvard Munch». Kunst og kultur 8 (1920). 131–5.