Livets dans

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1899–1900
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Munchs maleri viser flere par, dansende i den lyse sommernatten. Hos paret som utgjør komposisjonens hovedelement er kvinnen iført en sterkt rød kjole som slynger seg rundt hennes dansepartner. Hennes utslåtte hår virvles rundt ham. Paret flankeres av to kvinner; den ene ung og frodig i hvit kjole, den andre hulkinnet og blek i svart. Det er som en historie fortelles, om kvinnens ulike stadier i livet. Munch har lagt handlingen i bildet til en strand, et landskap med elementer fra Åsgårdstrand. Mange av Munchs bilder med tilknytning til hans årelange ”Livsfrise”-prosjekt har utgangspunkt i Åsgårdstrands buktende strandlinje og karakteristiske landskap.

I 1898 hadde Munch fått tilsendt Helge Rodes nye skuespill Dansen gaar. Kanskje var Rodes skuespill en inspirasjon eller forløser for Munchs motiv også. I Rodes skuespill sier kunstneren Aage Vollmer:

Livets dans. Mit Billede skal hedde Livets Dans! Det skal være to, som danser i folderige Klædebon […] Han holder hende tæt ind til sig. Han er dybt alvorlig og lykkelig. […] Han skal holde hende indtil sig, saa fast, at hun halvt er sunket ind i ham. […] Der strømmer Styrke ind i hende fra ham.

Munch beholdt Helge Rodes skuespill i sin boksamling, men det var nok ikke den eneste inspirasjonskilden for ham. Sannsynligvis baserer motivet seg også på egne erfaringer. Livets dans ble et av nøkkelverkene i ”Livsfrisen”. Maleriet ble kjøpt av Olaf Schou på Munchs utstilling i Dioramalokalet i Kristiania i 1910, og umiddelbart forært Nasjonalgalleriet.

Tekst: Ellen J. Lerberg

Fra "Edvard Munch i Nasjonalmuseet", Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
1899–1900
Andre titler:
The Dance of Life (ENG)
Dance of Life (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 125 x 191 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1910
Inventarnr.:
NG.M.00941
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Høstland, Børre