Livets dans

  • Kunstner: Edvard Munch
  • Datering: 1899–1900
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

I både bilder og tekster reflekterte Edvard Munch over forholdet mellom mann og kvinne, kjærlighet, sjalusi og erotikk. Disse temaene er særlig sentrale i bildene han malte på 1890-tallet.

På en stor grønn gresslette ses en gruppe mennesker samlet til dans. Det er sommernatt. Landskapet, havet og månen som speiler seg i vannflaten, danner en romantisk ramme omkring de dansende. Vi fornemmer både idyll og livsglede, men motivet preges også av et tungt alvor. I Livets dans har Munch brukt dansen som en metafor for kjærlighetsforholdet mellom mann og kvinne.

Motivets forgrunn domineres av tre kvinneskikkelser. En kvinne i rød kjole danser tett omslynget av en mann i midten av bildet.  Henført av hverandre virvler de seg inn i livets dans. En hvitkledd ung kvinne nærmer seg nysgjerrig det dansende paret. Den svartkledde kvinnen til høyre for paret er mørk i ansiktet og ser dyster ut. Kanskje er hun sjalu? Bak henne ser vi et annet dansende par der mannen griper begjærlig om sin partner. Hun ser ut til å stritte imot hans voldsomme iver. Ansiktet hans har et grotesk uttrykk. Begge mennene har maskelignende ansikt som er preget av et grønnskjær. I bakgrunnen danser mange andre par. De er framstilt med sveipende penselstrøk. Dette gir fart og rytme i komposisjonen, og danner en kontrast til forgrunnsfigurenes oppstilte positurer.

De tre kvinnene i Livets dans symboliserer til sammen ulike sider av én og samme kvinne. Et lignende tema hadde Munch tatt for seg allerede i 1894 i maleriet Kvinnen i tre stadier. I et notat fra 1894–95 skriver han også følgende som kan relateres til både Livets dans og Kvinnen i tre stadier: «Kvinden der i sin forskjelligartethed er for Manden et Mysterium – Kvinden der på en gang er Helgen – Hore – og en ulykkelig hengiven».[i]

Livets dans fikk en sentral plass i Munchs «Livsfrise» og var med på de viktige utstillingene der frisen ble presentert: i Berlin i 1902, i Leipzig i 1903, i Kristiania i 1904 og i Praha i 1905. I Berlin var bildet plassert i en seksjon som hadde tittelen «Kjærlighetens blomstring og fall». Å lage tematiske billedserier, også kalt friser, var populært i Munchs samtid, og renessansens malerier ga ofte inspirasjon. De sterke fargene og bruken av klare fargefelter viser også inspirasjon fra Paul Gauguin og syntetismen.

Livets dans kom inn i Nasjonalgalleriets samling som gave fra Olaf Schou i 1910. Bildet har to signaturer, noe som forteller oss at han påbegynte maleriet i 1899 og sluttførte det i 1900. Første gang det ble vist på en utstilling var i Dresden i 1900. Da hadde det tittelen Johannisnacht, som er den tyske betegnelsen på sankthansaften. På en utstilling i Kristiania i 1904 hadde bildet fått tittelen Livets dans. Munch tok opp motivet i flere variasjoner og utgaver. Dansende par inngår i både «Lindefrisen» (1904) og «Freiafrisen» (1922). I «Livsfrisen» inngikk også maleriet Dans på stranden (1899–1900), som Munch malte like før Livets dans.

Litteratur

  • Ragna Stang, Edvard Munch. Mennesket og kunstneren (Oslo: Aschehoug, 1977), s. 120
  • Arne Eggum, Edvard Munch. Malerier og studier (Oslo: Stenersen forlag, 1995), s. 168
  • Mai Britt Guleng, «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i Edvard Munch 1863–1944, Nasjonalmuseet, Oslo, s. 128–139
  • Gerd Woll, Edvard Munch. Samlede malerier. Catalogue raisonné, Oslo, 2008.
  • [i] emunch. Edvard Munchs tekster. Digitalt arkiv. MM N 30, Munchmuseet

Kunstner/produsent

Edvard Munch

Billedkunstner

Født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere. 

«Bli ikke kunstner!»  

Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.  

Talentfull og provoserende bohem 

Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt! 

Modigheten førte til gjennombrudd 

Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.  

Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.   

Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap 

Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død. 

Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden. 

Verksinfo

Datering:
1899–1900
Andre titler:
The Dance of Life (ENG)
Dance of Life (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • 125 x 191 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Gave fra Olaf Schou 1910
Inventarnr.:
NG.M.00941
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Høstland, Børre