Inger Munch i svart

Maleriet er et av Munchs første ambisiøse portretter i halvfigur. Den unge kvinnen framstilt i trekvart profil, er kunstnerens fem år yngre søster Inger Marie Munch (1868--1952). Hun var konfirmant i 1884, 16 år gammel, og i portrettet er hun iført konfirmasjonskjolen, sydd av tante Karen. Det var ikke uvanlig å få utført slike portretter i forbindelse med denne typen overgangsritualer. Slik sett berører verket et tilbakevendende tema i Munchs kunst: skildringer av kvinnen i forskjellige stadier. Verket utmerker seg med sin blanding av et gammelmesterlig preg og en finstemt realisme. Den mørkkledde figuren er stilt opp mot en svart bakgrunn slik at høylyset og oppmerksomheten faller på ansiktet og hendene. Blant forutsetningene for bildet er Christian Krohgs maleriske realisme, portrettene til Munchs litt eldre og svært anerkjente kollega Hans Heyerdahl -- og en interesse for de gamle mestre.

Interiørmotiver fra hjemmet og portretter av familiens medlemmer utgjorde en sentral motivkrets i Munchs tidlige år som kunstner. Spesielt gjaldt det for søsteren Inger, familiens yngste datter, som ble portrettert en rekke ganger i tillegg til at hun inngikk i motiver med flere figurer. Mest monumentalt finner vi henne gjengitt i Inger på stranden (1889, Woll 2008, M 182) og i Nasjonalmuseets Inger i svart og fiolett (Nasjonalmuseet, NG.M.00499). Inger ble en av kunstnerens viktigste støttespillere og den eneste gjenlevende av søskenflokken ved hans død i 1944.

Maleriet ble første gang vist på Verdensutstillingen i Antwerpen i 1885. Det var også den første presentasjonen av Munch i utlandet. Før han fylte 22 ble han valgt ut til å representere Norge sammen med en rekke av sine eldre kollegaer. Året etter ble bildet vist på Høstutstillingen i Kristiania, der det sammen med Det syke barn (Nasjonalmuseet, NG.M.00839) vakte atskillig oppsikt. Det inngikk senere i den store gaven som ekteparet Charlotte og Christian Mustad skjenket Nasjonalgalleriet i 1937. Kunstneren omtaler maleriet i et udatert brev stilet til tanten, Karen Bjølstad: «Ingers første portrett -- Det som Aftenposten skjældte ud -- kjøbte Mustad for 20 000 kr af Fru Hammer som kjøbte det af mig for 60 kr --» (emunch.no: MM N 1061).

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 6.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 35.
• Knausgård, Karl Ove. Så mye lengsel på så liten flate: en bok om Edvard Munchs bilder. Oslo: Oktober, 2017. 45–6, 81–2.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 112, 122, 145, 198.
• Nielsen, Trine Otte Bak. «Vigeland + Munch. Bak mytene», i «Vigeland + Munch. Bak mytene», utstillingskatalog, 2015. 24.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 262.
• Kongssund, Anita. «Kunst og ukunst. En moderne ikonoklasme = Art and Non-Art. A Modern Iconoclasm», i «Kunst i kamp = Art in Battle», utstillingskatalog, 2015. 89.
• Cox, Jan Deryck. «The impact of Nordic art in Europe 1878-1889». [avhandling, ph.d.]. University of Leeds, 2014. 170–83.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
• Ustvedt, Øystein. «Edvard Munchs portretter. Kunstnerisk plattform og kilde til fornyelse», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 234.
• Cathrine, Arnaud. «Itinéraire d’un enfant terrible», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», utstillingskatalog, 2011. 20.
• Richard, Lionel. «Une vie exaltée et depressive. ‘J’aime la vie, la vie, même malade’», i «Edvard Munch. L’oeil moderne», utstillingskatalog, 2011. 12.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 113.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 192.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 25.
• Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 213.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
• Eggum, Arne. Edvard Munch. Portretter. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet og Labyrinth Press, 1994. 14, 18.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 12.
• Eggum, Arne. «Den unge Munch i lys av den franske naturalismen og impresjonismen», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [33-61]. 43.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 31.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 39.
• Stang, Ragna. Edvard Munch: mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug, 1977. 36.
• Thue, Oscar. «Edvard Munch og Christian Krohg». Kunst og kultur, nr. 4 (1973). 245.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1262.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1045.
• Gauguin, Pola. Edvard Munch. Oslo: Aschehoug, 1946. 52.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 132–3.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 12.
• Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 29.