Urolige komplekser

Da Betrængte komplekser ble malt, sto Asger Jorn på høyden av sin karriere. Dette var også året da han avviste Guggenheimprisen. Det var publikums anerkjennelse han søkte. Samme år ble de første retrospektive utstillingene med Jorns kunst presentert ved flere sentrale kunstinstitusjoner i Europa.

Den energiske, kontrastfylte fargebruken og det abstrakte formspråket vi ser i Betrængte komplekser er det Jorn er mest kjent for. Som en av initiativtakerne til CoBrA-gruppens samarbeid i årene 1948 til 1951, var han en viktig pådriver for utviklingen av et antidogmatisk og eksperimentelt maleri i Europa. Hans kunst er ofte satt i sammenheng med den abstrakte ekspresjonismen i USA i 1940- og 50-årene.

Det som opptok Jorn var først og fremst norrøn kunst. Han så på skikkelser i sagn og bilder av fabeldyr som en type primærsymboler som skjulte seg i menneskets underbevissthet, en idé som har mye til felles med C.G Jungs psykoanalytiske ideer om «arketyper », som hadde stor innflytelse på kunst og litteratur i samtiden. Til forskjell fra Jackson Pollock og andre abstrakte ekspresjonister, spilte imidlertid kunstnersubjektet en mer underordnet rolle i mytedannelsen rundt Jorns kunst. Selv var han mest opptatt av publikums primære og uforløste fantasibilder. Dette var også bakgrunnen for de merkverdige, og til tider selvmotsigende, titlene på verkene hans. Jorn formulerte titler i den hensikt å appellere til betrakterens assosiasjoner og mytologiserende deltakelse.