«Døden og livet» av Ingeborg Annie Lindahl

Lindahl har master fra akademiet i Bergen, men er også uteksaminert fra kunstakademiet i Tromsø som en av de første. Hun uttrykker seg innen mediene tegning, foto, skulptur og installasjon. Spesielt er det monumentale tegninger av fjell som kjennetegner hennes kunstpraksis.

Verket Døden og livet viser en fjellformasjon utført i kritt på lerret. Bildet av fjellet baserer seg på en syntese av ulike fjellformasjoner, det er dermed ikke et eksisterende navngitt fjell hun gjengir.

Tittelen hinter om en fabulering over store og små hendelser som skjer en. Tematiseringen av natur og fjell har en lang tradisjon i norsk kunsthistorie som Lindahl baserer seg på og bringer dermed tradisjonen videre i samtidskunstens format og utprøvelser. 

De to arbeidene av Ingerid Kuiters er laget i en lakkmaleri-teknikk som kunstneren først lærte da hun utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo på slutten av 1950-tallet. Hun gjenbruker her treverk som «har levd lenge og inspirerer til å forme bildet som intuitivt vokser frem». Det kan for eksempel være drivved, årer, brødspader og andre bruksgjenstander som hun finner.

Inspirasjon til verkene henter hun blant annet fra folkekunst og barnekunst, men også fra samtidskunsten. På disse to verkene har hun limt gamle tekstiler fra Nepal med dekorative motiver.

Slik omformes noe som i utgangspunktet er preget av bruk og slitasje, til noe nytt, ornamentalt og særegent. 

«Metamorphosis» av Frederick Nathanael og Vegard Øidvin

«Vi vet hva det vil si å være ung, men med alderdommen forsvinner vi fra radaren», sier Frederick Nathanael om prosjektet som skulpturen Metamorphosis er en del av.

Skulpturene tar for seg alderdom sett fra et homofilt perspektiv. Verket består blant annet av en likkiste, rundt 50 porselensfigurer av unge menn og flere armlener og ben fra antikke møbler. Kunstverket balanserer det dypt tragiske med humor.

Med økt alder og erfaring er sjansene større for å kunne være trygg på seg selv og hvem man er. LHBT+-miljøene har imidlertid mistet mange til AIDS og har derfor få fortellinger om hvordan det er å eldes som homofil. 

«Different Kinds of Water III og IIII» av Pearla Pigao

Pigaos vevde tepper avgir lyd når man kommer nær dem. Hun vever metalltråder inn i renning og innslag i teppene og skaper tekstilet om til et musikkinstrument. Pigao spiller på kunstverkene sine, hun komponerer musikkperformancer, gjerne i samarbeid med andre som er musikere eller dansere.

Verkene er interaktive; publikum kan delta ved å skape lyd og komponere sin egen musikk. Ved å bevege seg rundt og nært Pigaos lydtekstiler kan man oppleve kunsten med flere sanser enn bare blikket, noe som kanskje åpner opp for nye perspektiver på hvordan kropp og sinn påvirkes av at kunsten kommuniserer med lyd og musikk. 

«Trappene heime» av Marthe Minde

Trappene heime er en 14 lags vevet vindeltrapp, en monumental og luftig installasjon og et stykke ingeniørkunst på høyt nivå. Den fremstår som en rekonstruert hverdagskulisse fra barndomshjemmet til Marthe Minde, som i sitt kunstnerskap viser nær tilknytning til sine hjemtrakter i Bergen.

Hun er opptatt av naturen i sitt lokalområde og utforsker materialer som røtter, gress, urter og tang i sine arbeider. Med selvspunnet ull fra naboens sauer og plantefarger sanket fra tidligere familiegårder sørger hun for å holde gamle håndverkstradisjoner vedlike. 

«Urdarbrønnen/Ragnarok (Hør meg i taushet)» av Vilde von Krogh

Vilde von Krogh samler det hun finner av verdslige ting til store, romlige installasjoner. Inspirasjonen kommer fra fortellinger fra norrøn tid: ur-religionens sagaer, kvad og episke dikt gir innblikk i hvordan menneskene før oss levde med tro, overtro og viktige hendelser bevart i muntlig eller skriftlig form. Spesielt er Krogh interessert i kvinnenes rolle og bragder i disse historiene.

I Urdarbrønnen/Ragnarok (Hør meg i taushet) møter vi de tre gudinnene Urd, Verdande og Skuld, som hver sitter tronende rundt Urdarbrønnen, visdommens brønn ved Yggdrasil, verdens tre. Opplevelsen av tiden og historien poengteres og flettes sammen med fortellinger fra myter og objekter fra vår virkelige verden. 

Von Krogh er en viktig stemme i den norske kunstoffentligheten og representerer kunstnerisk frihet, en stor grad med selvtekt og driv og en energi som ikke alltid er forenlig med en mer tradisjonell norsk kunstnerdannelse.  

«Folkekongen» av Lena Trydal

Lena Trydal tilhører en yngre generasjon kunstnere med en interesse for figurativt maleri og maleriets historie og funksjon. Portrettmalerier av de rike og mektige har vært en viktig oppgave for kunsten. Trydals malerier tester grensene for hva et portrettmaleri kan være i vår tid.  

Innkjøpt er et stort portrett av den norske kongefamilien som viser en avslappet konge som ikke har kledd seg for anledningen og Sonja som chiller og er på mobilen. Den eneste som tar det alvorlig er kronprinsen. 

Trydals verk utforsker hvor langt kongefamilien kan gå i sin higen etter å være folkelige og tilgjengelige. 

Skulptur og maleri av Lars Korff Lofthus

Lars Korff Lofthus jobber ofte med det norske, sett fra et skeivt perspektiv. Kunstneren jobber med den norske identiteten og prøver å styre den tradisjonelle fortellingen i litt andre retninger. Motivkretsene er homoerotiske bilder av nakne, store, hårete menn; naturskildringer fra vestlandet og nasjonalromantiske objekter. I sammenstillingen flyter det homoerotiske begjæret over i det nasjonalromantiske med den norske naturen. 

Korff Lofthus var med i Jeg kaller det kunst med tre fotografier hvor hardangerbunaden for menn får en ny vri. Til samlingen er det kjøpt inn tre verk på papir og en ølbolle dekorert med teksten «Drik av mig som en fullkommen Mand»

Dette er kjøpt inn: 
Drik av mig som en fullkommen Mand, 2021, skulptur
Kar V, 2021, maleri 
Framskap (dobbel boge), 2021, maleri 
Åkle II, 2021, maleri