Møte i verdensrommet
-
Kunstnere:
- Edvard Munch
- M. W. Lassally (Støper, trykker e.l. ved mangfoldiggjøring)
- Datering: Platen utført 1898 eller 1899; trykket mellom 1902 og 1914
- Betegnelse: Grafikk
Om verket
To mennesker – en kvinne og en mann – svever mot hverandre i tilsynelatende vektløs tilstand mot en mørk bakgrunn. Konturer av sædceller omgir paret. Den erotiske ladningen er det bærende element i motivet. Det virker som om ubevisste krefter fører de to menneskene mot hverandre. Kontrasten mellom parets fysiske nærhet og en viss følelsesmessig avstand antydes av de bortvendte ansiktene.
Munch sammenliknet menneskeskjebner med planetene i en av sine kommentarer til motivet: ”Menneskeskjæbner er som Kloderne. De kommer fra det ukjendte forat mødes og atter forsvinde”. Denne referansen til en kosmisk dimensjon gjenspeiles også i tresnittets tittel.
Nasjonalmuseets tresnitt er trykket i sort, rødt og blågrønt. I andre varianter av motivet har blått eller gulgrønt erstattet den blågrønne fargen. Mannens røde figur gjenspeiler smerten og lidenskapen i hans forhold til kvinnen, som i motsetning til ham antyder en kjøligere holdning med sin blågrønne farge. Samtidig er hun vendt ut mot verdensrommet, mens han er framstilt med bøyd hode og rygg i en mer innadvendt positur. Tresnittet er trykket fra én treplate saget i tre biter – den såkalte puslespillmetoden. I tillegg er to små avbrukne biter blitt satt inn igjen ved kvinnens og mannens føtter etter en skade i platen.I
Munchs grafiske produksjon finnes også et beslektet motiv i litografiet Dekorativt utkast fra 1897/1898, og i 1902 tok Munch igjen opp motivet og utarbeidet det som radering.
Vi kan ikke si med sikkerhet når dette arbeidet ble ervervet av Nasjonalgalleriet.
Tekst: Møyfrid Tveit
Kunstnere/produsenter
-
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
