Dagen derpå

På sengen ligger en kvinne med åpen bluse, utslått hår og lukkede øyne. Bildets tittel og de tomme flaskene antyder at noe har foregått. Kanskje sover hun rusen ut? Munch malte tre varianter av Dagen derpå. Nasjonalmuseets bilde var det seneste og er i dag det eneste vi kjenner til. Den første versjonen, som dateres til mellom 1886 og 1889, gikk tapt i en brann i Christiania Forgyldermagazin i 1890 (Woll M 142). Versjon nummer to ble trolig malt kort tid etter, men er også gått tapt (Woll M 258). Det er dokumentert på et fotografi tatt under Munchs utstilling i Equitable-Palast i 1892 eller 1893. I tillegg til maleriet fra 1894, finnes en pennetegning som ble utført en gang mellom 1892 og 1894 (MM.T.02348), samt en grafisk versjon utført i 1894 (Woll G 10).

Et fotografi datert 1894 viser maleriet stående uferdig på gulvet i Munchs atelier i Berlin (Eggum 1983, 114). Glassene og flaskene som er plassert i forgrunnen i den seneste versjonen mangler. Morgenbladet, 1. mai 1894, forteller om et besøk i Munchs atelier i Berlin, og noen av hans nyeste malerier omtales. Teksten, og det nevnte fotografiet, bekrefter dateringen av bildet:

«'Puberté' og 'Morgen danach' heder tvende Studier, to store Billeder. Det første viser en ung, dygtig malet nøgen Kvindeskikkelse, det andet en halvt paaklædt Kvinde, der har kastet sig ned paa sin fattige Seng, og paa en Træstol ved Sengen staar en tømt Vinflaske og Glas. Emnet er jo ikke synderlig tiltalende, men Tegningen er god uden de sære og bizarre Farver. Og det synes virkelig, som Munch i sine sidste ikke fullt færdige Arbeider har fjernet sig en Del fra sin tidligere sygelige Hang til grelle og mærkelige Farvevirkninger og uforstaaelige Sujetter».

*Madonna *(Nasjonalmuseet, NG.M.00841), Dagen derpå og Pubertet (Nasjonalmuseet, NG.M.00807) ble alle malt i 1894. Munch ser ut til å ha benyttet samme modell i de to førstnevnte. De tre motivene står helt sentralt i Munchs tematisering av kvinnen, og i faglitteraturen er de ofte diskutert i sammenheng. Sent i livet reflekterte han over kvinnens posisjon i hans egen tid:

«Kirkegaard levde i Fausts tid -- Don Juan -- Mozart -- Don Juan, Det var manden der forfører den uskyldig[e] piken. Jeg har levet i overgangstiden mit i kvinneemancipationen. Da bliver det Kvinnen der forfører og lokker, og bedrager mannen -- Carmens tid» (22. februar 1929, MM.T.2744). Mange av Munchs bilder og tekster vitner om en høy grad av bevissthet om og en engasjert holdning til dette sentrale og mye debatterte temaet i samtiden. Hans kvinneframstillinger er mange. De tar opp ulike temaer og forskjellige oppfatninger av kvinner, og i sin helhet åpner de for motstridende tolkninger. Kunstnerens personlige forhold til kvinner var ambivalent, men han framstår som moderne i sitt syn på kvinnen (Owesen 2013). Bohemkretsen argumenterte for like vilkår for begge kjønn, og Munchs kvinnesyn ble formet av omgangen med denne kretsen av intellektuelle og kunstnere. I sin bok om Munch diskuterer Jens Thiis Dagen derpå under overskriften «Munch og Bohemen». Han skriver at enkelte vil tenke at dette motivet er et «socialt» maleri, bestemt av bohemens tendens, noe han selv bestrider (Thiis 1933). Imidlertid har bildet både i motiv og utførelse likhetstrekk med 1880-årenes realisme. Dagen derpåfaller ikke inn under Munchs typiske symbolistiske bilder fra 1890-årene, på tross av at det er utført i 1894. Det var et kontroversielt motiv i sin tid. At den første versjonen av motivet ble laget i 1886, setter det i en interessant relasjon til Christian Krohgs Albertine-tematikk, om sosialt utsatte kvinner. Da Dagen derpå ble vist på den store mønstringen av Munch i Praha i 1905, skrev den tsjekkiske forfatteren Miloš Marten også motivet inn i en slik realistisk kontekst: «Og Munch malte disse mennesker, [...] scener fra bohemen og demi-monden. 'Dagen derpå' er hovedverket fra denne perioden. [...] det halvnakne legeme på sengen er stivnet i en trett og fortvilet bevegelse; alt er gjennomtrengt av jordisk usmak som nydelsen har etterlatt på leppene, for det dreiet seg om nydelse [...] Degas ville ha gjort ære på bildets innbitte realisme, dets oppriktige språk» (Torjusen 1971, 62).

*Dagen derpå * var et av totalt fem malerier Nasjonalgalleriet kjøpte fra en Munchutstilling hos Blomqvist i 1909.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 27.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Dam, Anders Ehlers. «Panteren Goldstein. Edvard Munchs danske ven og hans forfatterskab», i «Munch og Goldstein. Intense linjer», utstillingskatalog, 2019. 177.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Rasmus Meyer: Den ‘umættelige’ Munch-samleren», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 69–70.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 35–9.
• Brandtzæg, Kari. «Edvard Munch’s impact on Norwegian modern art after WWI», i «The Nordic Avant-gardes in the European Context of the Early 20th Century», 2017. 41–51.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 93.
• Schroll, Elena. «Whore or Saint? The Image of Women in the Works of Edvard Munch», i «Battle of the Sexes. Franz von Stuck to Frida Kahlo», utstillingskatalog, 2016. 178.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 257–8.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 37.
• Clarke, Jay. «Kunst=Liv? Munch og biografiens problem», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 53.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 36.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 302–4.
• Ydstie, Ingebjørg. «Akten som felt for ny symboldannelse», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», utstillingskatalog, 2012. 21.
• Kaspers, Asja. «In Szene gesetzt - Figuren und Stilleben», i «Im Farbenrausch: Munch, Matisse und die Expressionisten», utstillingskatalog, 2012. 254.
• Schneede, Uwe M. «Der Klassiker und die Wilden. Munch in Deutschland», i «Im Farbenrausch. Munch, Matisse und die Expressionisten», utstillingskatalog, 2012. 67, 70.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 42–3.
• Cathrine, Arnaud. «Itinéraire d’un enfant terrible», i «Edvard Munch au Centre Pompidou», utstillingskatalog, 2011. 23.
• Sjåstad, Øystein. «Absorbert og teatralt i Christian Krohgs og Edvard Munchs kunst». Kunst og kultur 93, nr. 3 (2010). 176.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 348.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 9–10, 34, 38.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 131.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 43–4.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 340.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 114–5.
• Torjusen, Bente. Edvard Munch og den tsjekkiske kunst. Utstillingskatalog. Oslo: Munchmuseet, 1971. 62.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1280.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 28–9.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1063.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munch som expressionist». Tidskrift för konstvetenskap, 1947. 173–4.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 92.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 29.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 951.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 160, 164.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 69.
• Glaser, Curt. Edvard Munch. Berlin: Bruno Cassirer, 1917. 42.
• Nilssen, Jappe. «Edvard Munch 163 - 12. desember - 1913». Kunst og kultur 4 (1913). 86.
• Thiis, Jens. «Edvard Munch». Norske malere og billedhuggere vol. 2, 1907. 415.
• Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 23–4.
• Marten, Miloš. Edvard Munch. Praha: Zdenka Braunerová, 1905. 12–4.