Brosjen. Eva Mudocci
-
Kunstnere:
- Edvard Munch
- Anton Peder Nielsen (Støper, trykker e.l. ved mangfoldiggjøring)
- Datering: Platen utført 1903; trykket 1915
- Betegnelse: Grafikk
Om verket
En av Munchs vakreste og mest lovpriste kvinneframstillinger. Eva Mudocci (Rose Lynton, ant. 1883–1953) var en ung, begavet fiolinist som Munch ble kjent med i 1902. Sammen med pianistinnen Bella Edwards reiste hun rundt i Europa og holdt konserter som vakte oppsikt og anerkjennelse. I litografiet er Mudocci framstilt i halvfigur og sett litt nedenfra. Hennes mørke hår er utslått og flommer fritt omkring det bleke ansiktet. Blikket er senket og vendt til siden, mot noe utenfor og for oss utilgjengelig. Sentralt står brosjen som skaper en fin balanse i komposisjonen og understreker det gåtefulle ved bildet. Hva betyr den for henne? Hva tenker hun på? Mudocci finner vi også framstilt i to andre verk av Munch fra samme år: Fiolinkonserten og Salome.
Figuren i Brosjen har visse likhetstrekk med Munchs berømte Madonna. Tidligere hadde også litografiet denne tittelen. De erotiske implikasjonene er imidlertid tonet kraftig ned og skikkelsen har fått en mer individuell og ettertenksom utforming. Verket viser godt hvordan Munch etter hvert kom til å mestre den litografiske teknikkens uttrykksmessige muligheter. De bølgende linjene har mye til felles med de ledige penselstrøkene som vi finner i mange av Munchs malerier. Det enkle kontrastspillet og de subtile visuelle virkemidlene har bidratt til at verket har blitt stående som et høydepunkt i Munchs grafiske produksjon.
Verket ble gitt i testamentarisk gave til Nasjonalgalleriet av Hans Aas i 1947.
Tekst: Øystein Ustvedt
Kunstnere/produsenter
-
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
-
Anton Peder Nielsen
Litograf
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
